• For få år siden var målet å klare tre kilometer. Nå har Vaaland forbedret halvmaratontiden med over ti minutter på fem måneder.
  • Hun løper til jobb og mens barna trener, men kjenner på dårlig samvittighet for tiden hun er borte.
  • Lav blodprosent og tomme jernlagre fikk henne til å tvile på maratonmålet.

Det hender Kristina Vaaland må løpe hjem fra jobb i lunsjpausen.

Ikke for å spise. Men for å hente bilen.

Den 34 år gamle tobarnsmoren fra Tananger utenfor Stavanger har nemlig et ganske omfattende puslespill som skal gå opp.

Full jobb som pedagogisk leder i barnehage. To barn på syv og ti år som skal følges opp. Middager, lekser, svømming og fotballtrening.

Og på toppen av det hele: Opptil 100 kilometer løping i uken.

– Det blir litt logistikk og en del styr, men man finner løsninger når man virkelig vil, sier hun til VG.

Kristina Vaaland (34)

Alenemor og løpeentusiast

Begynte med tre kilometer

6. desember står Vaaland på startstreken i Valencia Maraton. Det blir hennes første møte med den klassiske distansen på 42,2 kilometer.

Målet er ambisiøst: 3 timer og 20 minutter.

Men for noen år siden var det langt fra noen selvfølge at hun skulle bli maratonløper.

Etter at hun fikk sitt andre barn, kjøpte hun en enkel tredemølle for å komme i bedre form.

Hun vekslet mellom å gå og løpe. Det første målet var å klare tre kilometer sammenhengende.

Etter hvert ble det fem–seks kilometer nesten hver dag. Løpingen var praktisk, fordi hun kunne trene hjemme mens barna var små.

Så kom løpegleden.

Utvikling

I januar meldte hun seg inn i Spirit Friidrett. Der fikk hun mer struktur, variasjon og et treningsfellesskap.

Resultatene lot ikke vente på seg.

I januar løp hun sitt første halvmaraton på 1.45.18. Fem måneder senere klokket hun inn på 1.34.52 under Jølster halvmaraton.

En forbedring på over ti minutter.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle utvikle meg så mye på relativt kort tid, sier tobarnsmoren.

Løper mens barna trener

I dag ligger ukesmengden ofte mellom 80 og 90 kilometer.

To intervalløkter og en langtur er faste ingredienser. Langturene har gradvis økt til 36 kilometer, noen ganger med partier i planlagt maratonfart.

Men det er ikke alltid enkelt å finne plass til treningen.

Starter hun sent på jobb, løper hun om morgenen. Andre ganger løper hun til eller fra arbeidsplassen.

Når yngstemann er på fotballtrening, kan mamma bruke tiden til å få unna noen kilometer. Av og til sykler barna ved siden av henne.

Og når timeplanen virkelig skjærer seg, kan lunsjpausen bli redningen.

Husarbeid

Langturene krever mer planlegging. Da stiller familien opp med barnepass, henting og kjøring.

– Den støtten betyr utrolig mye, sier hun.

Men satsingen har også en pris.

– Det vanskeligste er nok følelsen av dårlig samvittighet. Jeg kan få dårlig samvittighet for tiden jeg bruker på trening, og for at jeg er borte fra barna, sier Vaaland.

Hun har derfor måttet prioritere hardere. Sosiale sammenkomster blir det færre av, og husarbeidet får noen ganger vente.

– Jeg liker egentlig at det er ryddig og rent, men støvsuging og husarbeid får noen ganger bare vente, sier hun.

Planlegger du et nytt løp? Sjekk ut VG Puls’ løpskalender her:

Kroppen sa ifra

Veien mot Valencia har heller ikke vært problemfri.

I februar fikk Vaaland problemer med hælen og måtte trene alternativt en periode.

Senere på sommeren begynte kroppen å sende nye signaler.

Pulsen var uvanlig høy. Klokken viste dårligere form. Hun følte seg tung og sliten, til tross for at hun trente mye.

Søvnen var dårlig, og overskuddet forsvant.

Blodprøver hos legen viste svært lav blodprosent og tomme jernlagre, forteller hun.

I september begynte hun med høydose jerntilskudd.

Det tok tid før hun merket bedring.

– Det var en periode hvor jeg faktisk begynte å tvile på om maratonmålet skulle være mulig, sier tobarnsmoren.

Men de siste ukene har energien gradvis kommet tilbake. Kroppen responderer bedre på treningen, og restitusjonen går raskere.

Hun har også blitt mer bevisst på betydningen av mat, søvn og hvile.

FELLESSKAP: Her er Kristina Vaaland sammen med gjengen i Spirit Friidrett. Foto: Foto: Privat
FELLESSKAP: Her er Kristina Vaaland sammen med gjengen i Spirit Friidrett. Foto: Foto: Privat

Påmeldt på solsengen

Selve maratonprosjektet startet ganske spontant.

Vaaland var på ferie i Spania sammen med kjæresten, som også er en ivrig løper.

Mens de lå og solte seg, meldte han dem begge på Valencia Maraton.

Der og da syntes hun det hørtes ut som en strålende idé.

Etter hvert gikk alvoret opp for henne.

Nå har hun lagt ned måneder med målrettet trening for å klare 3.20.

Hun har beregnet målfarten ut fra halvmaratonresultatet sitt. Planen er å løpe jevnt, unngå å åpne for hardt og ta energigel omtrent hver femte kilometer.

En av øktene som har gitt henne selvtillit, var da hun løp hjemmefra, gjennomførte 3-Sjøersløpet og jogget hjem igjen.

Hun kjente at hun fortsatt hadde krefter igjen.

– Jeg tror 3.20 kan være mulig, men jeg vet også at et maraton er noe helt annet enn en halvmaraton, sier hun.

VENNINNER: Kristina Vaaland og Sofia Godø avbildet under Stavanger 5k. Foto: Foto: Hans Petter Støre
VENNINNER: Kristina Vaaland og Sofia Godø avbildet under Stavanger 5k. Foto: Foto: Hans Petter Støre

Et friminutt i hverdagen

Selv om sluttiden betyr mye, handler maratonprosjektet om mer enn stoppeklokken.

For Vaaland har løpingen blitt et fristed i en travel hverdag.

– Når jeg løper, er det ingen som trenger noe av meg akkurat da. Da er det bare meg selv og løpeturen, sier hun.

Tobarnsmoren håper også barna tar med seg noe fra mammas satsing.

At det er mulig å sette seg mål, arbeide mot dem og oppleve fremgang selv om utgangspunktet er beskjedent.

For ikke så lenge siden var tre kilometer sammenhengende en stor utfordring.

Nå venter 42,2 kilometer gjennom Valencia.

– Å løpe under 3.20 ville vært utrolig stort for meg. Men samtidig vet jeg at det å fullføre mitt første maraton i seg selv vil være en stor prestasjon, sier Vaaland.

Source: VG · Morten S. Hopperstad, Ingeløw Elise Kopperud

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira