Tilbake i Ukraina for første gang: – Det er smertefullt

• Jens Stoltenberg er tilbake i Ukraina for første gang siden han gikk av som Nato-sjef i 2024.
• Han sier den eneste måten å få til en fred på, er å støtte Ukraina så de kan forsvare seg, og at han si ikke ser noen tegn til at Putin vil forhandle frem en fred nå. Det er planlagt fredsforhandlinger i Abu Dhabi i november.
• Da Stoltenberg var Nato-leder, mener han Nato-landene ga Ukraina for lite militær støtte etter Russlands angrep i 2014. Han sier sterkere støtte kanskje kunne ha hindret fullskalakrigen, men understreker at ingen vet.

– Det kan komme et stort angrep i natt.

Jens Stoltenberg briefes av en av de sikkerhetsansvarlige fra PST før toget kjører over grensen.

Reisen går uten evakueringer denne gangen, men med flere timers forsinkelse like før et område med større dronefare langs toglinjen. Men lenger øst, i Kharkiv, har flere titalls blitt såret et russisk angrep mot et sykehus. Det har også vært omfattende angrep mot energiinstallasjoner.

Dette er første gang Stoltenberg er i Ukraina siden han gikk av som Nato-sjef i 2024 etter ti år i stolen.

– Det er sterkt å være tilbake, sier han til VG, kort tid før han går ut på perrongen i Kyiv.

Denne gangen besøker han Ukraina som norsk finansminister, mens landet forbereder seg på nok en tøff vinter – med mangel på finansiering og luftvern, samtidig som Russland fortsetter å angripe strømforsyningen og sivile mål.

Samtidig er det planlagt nye fredssamtaler i november, etter at flere tidligere forsøk har strandet. Både Zelenskyj og USAs spesialutsending besøkte Norge i opptakten.

Men Stoltenberg ser ser få tegn til en løsning i sikte:

– Det er ikke noen tegn i dag på at Putin vil forhandle frem en løsning. Men han kan fortsatt bli tvunget til det, ved at kostnadene ved krigføringen blir for høye, sier han.

– Krig er farlig, uforutsigbart og varer gjerne lenger enn man tror. Det kan komme overraskelser, men vi må gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg, fordi det er den eneste måten vi kan få til en fred på. Det er smertefullt og vondt å si det, men det er sånn det er, med mindre vi ønsker at Ukraina skal gi opp og opphøre å eksistere som en selvstendig stat.

Presses av USA

Det er flere ting som går Ukrainas vei på slagmarken i dag: 

Samlet sett er det Russland som har erobret mest land de siste to årene, men uten å oppnå noe stort militært gjennombrudd. Den siste tiden er det Ukraina som har tatt tilbake landområder langs fronten.

De har også klart å ramme Russland på nye måter ved å angripe oljeraffinerier og andre strategiske mål dypt inne i Russland, for å kutte dem av fra ressurser og inntekter.

Men disse angrepene har USAs president Donald Trump krevd at Ukraina må slutte med, og inngått en avtale med Russland om å kjøpe diesel av dem.

Trump har også kommet med kraftig kritikk av president Zelenskyj, tatt til orde for at han må byttes ut, og sagt at det er Zelenskyj, ikke Putin, som står i veien for en fredsavtale.

Det er USA som har tatt initiativ til de kommende fredssamtalene, som skal holdes i Abu Dhabi i november.

– Jeg vil at alle land skal støtte Ukraina. Alt som svekker det er negativt for muligheten til å få til en fred. Men vi får se, det er et mellomvalg i USA som kanskje kan påvirke dette. Og selv om jeg gjerne skulle sett at USA gjorde mer, så gjør de fortsatt viktige ting for Ukraina, sier Stoltenberg om det.

Før togturen inn i Ukraina stoppet Stoltenberg innom Camp Jomsborg i Polen, der ukrainske soldater trenes opp. Den tidligere Nato-sjefen spurte og fikk svar om hvordan en FPV-drone fungerer, og fikk selv prøvd å både styre en UGV og kaste testgranat.

Stoltenberg understreker at Russland lider daglige tap på rundt 1000 soldater på slagmarken, og at krigen også har rammet landets økonomi hardt.

Men han sier også at han har opplevd at Putin har blitt mer «innelukket og innbitt» i løpet av årene han har kjent ham, som både tidligere statsminister og Nato-sjef.

– Jeg tror ikke det er mulig å endre Putins ambisjon: Han vil kontrollere Ukraina. Det tror jeg er helt rotfestet i ham. Og han er villig til å ofre mye for det. Men jeg tror vi kan endre hans kalkulasjon: At hvis prisen blir for høy, så kan han bli tvunget til å sette seg ned og forhandle.

– Villig til å ofre mye

– Står Ukraina sterkt nok til at en avtale med Russland er mulig nå? Er det realistisk at de kan stå sterkere?

– Det er ikke først og fremst mangel på fredsmeglere, det er mangel på fredsvilje i Moskva, og det henger sammen med at de fortsatt vil vinne denne utmattelseskrigen. Vi må vise at de tar feil. Jo raskere vi gjør det på en troverdig måte, dess raskere kan denne krigen slutte. Om det er snakk om måneder eller år, vil jeg ikke spekulere i, men støtte til Ukraina er måten å få det til på.

EU har vært tydelig på at Europa må ha en plass i fredsforhandlingene om Ukraina, men Russland vil ikke ha dem med på forhandlingene i Abu Dhabi.

Så ble det bråk da statsminister Jonas Gahr Støre ringte direkte til Russlands president Putin sammen med Finlands president Stubb. Danmark anklaget dem for å kjøre solospill.

– Var dere redde for å havne på sidelinjen?

– Jeg skal ikke mene noe om hvordan EU bør organisere seg. Men det er ikke noe hinder for at en norsk statsminister og en finsk president i nær dialog med president Zelenskyj har en telefonsamtale med Putin.

– Kunne ha hindret krigen

Stoltenberg ledet Nato gjennom avgjørende øyeblikk for Ukraina: Tiden etter at Russland annekterte Krym og angrep i Øst-Donbas i 2014, og da de gikk til fullskala invasjon i 2022.

Han mener Nato gjorde én stor feil i den perioden der han satt med det øverste ansvaret:

– Vi støttet jo ikke Ukraina nok etter at Russland gikk inn i Krym. Det var en av de fortvilte tingene jeg så da jeg var generalsekretær, sier han.

Han beskriver det som en «veldig nøling».

– Jeg jobbet for det, og andre jobbet for det, men det var en redsel og en bekymring for at militær støtte til Ukraina kunne eskalere og provosere Russland til å angripe. Vel: Vesten valgte å gi minimal støtte til Ukraina, og Russland angrep.

Hadde de gitt mer militær støtte tidligere, hadde Ukraina vært i en vesentlig bedre posisjon i dag, mener han.

– De hadde helt sikkert kontrollert mer land enn i dag, men det kan også hende at om den støtten hadde vært sterk nok og stor nok, så kunne det til og med ha hindret krigen. Det kunne gjort at avveiningen i Moskva ble at dette ikke var mulig, sier han

– Men det er det ingen som vet, legger han til.

– Var det dumt å holde døren åpen for Nato-medlemskap samtidig som man ikke ga den militære støtten, så det hverken ble det ene eller det andre?

– Vi skulle i hvert fall gitt mer militær støtte. Det er lett å se det i dag, men det var ikke like åpenbart for alle da.