KonsertanmeldelseMarstein

Norges mest uanstrengte rapper får flyte fritt på hjemmebane.

Jeg har jobbet som musikkjournalist og -kritiker siden 2005. Har bakgrunn som vaktsjef i NRK Lydverket og P3 Musikk, og skriver ukentlig om musikk i Musikkmagasinet Klassekampen. Har i tillegg anmeldt bøker i VG og litteraturtidsskriftet Vinduet.

E-post

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Fredag 20. november kl. 23:17

Til tross for at han har holdt det gående som rapper i nesten ti år – først som sentralt medlem i Tøyen-kollektivet Undergrunn, og deretter som soloartist – er Jo Almaas Marstein i en alder av 24 nærmest uforskammet ung til å fylle Oslo Spektrum på en guffen fredag i november.

Anmeldelse

Marstein

  • Sted: Oslo Spektrum
  • Dato: 20. november 2026

Denne kjensgjerningen lar seg imidlertid ikke høre i de stadig mer avanserte tekstene hans, som balanserer mellom italiensk renessansefilosofi, endeløse popkulturelle puns på diverse språk og skakke snapshots fra den norske offentligheten.

Det spesifikt litterære preget – Marstein er sønn av to forfattere, og det høres – er vel det som skiller ham mest fra sine samtidige. På sitt beste mobiliserer han denne ballasten mesterlig, med et nærmest endeløst arsenal av ordspill og språklig lek. At tekstene tidvis føles mer tenkte enn levde, er strengt tatt mest av alt forfriskende i disse gjennomkørka tider.

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

I Oslo Spektrum er det fin blanding av unge entusiaster og fornuftige omsorgspersoner blant de frammøtte – stemningen er påfallende urølpete. Lokalet er på ingen måte stappfullt idet rapperen entrer scenen etter en snau halvtime med dronelyd dusjet over publikum, men fylles gradvis.

Marstein sparker i gang ballet med «Jesus», «Tourettes» og «Paradox Freestyle», og særlig sistnevnte treffer knallhardt.

Men det er ingenting mot påfølgende «Sommerhus» og «Savner et menneske», der vår mann endelig får selskap av Tobias Rahim på den store og nakne scenen.

Romantikeren i hovedpersonen melder seg for alvor på festen når Aiba gjester «Vis meg din verden», mens «3 vise menn» , «Bipolar» og «Diadem» fremføres ute blant et påskrudd publikum.

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Kveldens maktdemonstrasjoner er sjuspråklige og suverene «7D», det Girl In Red-gjestede og moshpit-genererende VM-minnet «Rødt hvitt blått», pyrobefengte numre som «1877» og «Frida Kahlo» og en heftig «Sammen» med danske Annika. På høydepunktet «Yahya Hassan» er han på Karpe-nivå hva kombo av presisjon og nerve angår.

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Undergrunn melder selvsagt sin ankomst mot slutten av konserten. Men at Marstein våger å bære såpass mye av denne kvelden på sine egne relativt spede skuldre – ofte ute blant publikum – er i seg selv beundringsverdig.

At han treffer så klokkerent med det aller meste han prøver seg på, er direkte imponerende.

Source: VG · Marius Asp

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira