Studentene slår AI-alarm

• Susan Myrseth Vistnes strøk fordi sensor mente hun hadde brutt et AI-forbud. Hun avviser å ha brukt AI, og besto etter klage.
• Ved Lovisenberg mistenker studenter AI-bruk i sensuren. Det er ikke bekreftet, og høyskolen undersøker saken.
• Et regjeringsutvalg vil fase ut korte hjemmeeksamener.

AI setter både studenter, sensorer og skoler på prøve. Nå anbefaler AI-utvalget blant annet å fase ut korte hjemmeeksamener og styrke AI-kompetansen hos både studenter og undervisere.

Da Susan Myrseth Vistnes (23) fikk stryk på semesteroppgaven ved Universitetet i Stavanger (UiS), var det ikke det faglige innholdet som felte henne.

Vistnes forteller at hun bevisst lot være å bruke AI. Da strykkarakteren kom, trodde hun det måtte være en feil.

Hun ba om en begrunnelse for karakteren og tok kontakt med universitetet, men fikk i hovedsak beskjed om å vente på utfallet av klageprosessen.

– Det var veldig ubehagelig.

– En anklage

Vistnes sier mistanke om AI-bruk automatisk førte til stryk. Selv avviser hun å ha brukt AI.

Ifølge Vistnes var mistanken lagt inn som grunnlag for stryk i sensorveiledningen. Dermed ble saken ikke behandlet som en egen fuskesak, og hun mener hun gikk glipp av rettighetene hun da ville hatt.

– Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå, for det var jo en anklage.

I begrunnelsen, som VG har sett, får hun ros for det faglige innholdet. Sensor skriver at strykkarakteren utelukkende skyldtes brudd på emnets AI-forbud.

Etter en klage ble oppgaven vurdert på nytt, og hun besto. Vistnes var mett på prosessen og tok ikke saken videre.

Skal få uttale seg

Utdanningsdirektør Bjarte Hoem sier AI-bruk kan være tillatt, begrenset eller forbudt, avhengig av emnet og vurderingsformen.

– Sensorveiledninger skal støtte en faglig og konsistent vurdering av besvarelser, men de kan ikke erstatte universitetets formelle regelverk eller de saksbehandlingsrutinene som gjelder ved mistanke om fusk.

Ved mistanke skal saken undersøkes, og studenten skal få informasjon og uttale seg. UiS sier de tar uklar informasjon om rettigheter og klagemuligheter på alvor.

Mistenker sensorene

Ved Lovisenberg diakonale høgskole mistenker studenter at AI kan ha blitt brukt i sensuren av en hjemmeeksamen våren 2026.

– Det var mange som hadde påfallende like begrunnelser, selv om oppgavene deres var av helt forskjellig art, forteller Hedvig Sudland Rønning, leder av Studentparlamentet.

Enkelte begrunnelser omtalte også innhold som ikke var med i besvarelsene, ifølge Rønning.

Hun understreker at det ikke er bekreftet at AI ble brukt.

Studentparlamentet ba høyskolen undersøke saken. Ifølge Rønning krevde instituttlederen besvarelser eller kandidatnumre, mens parlamentet mener høyskolen bør kunne undersøke saken overordnet.

Ifølge Rønning fikk hun inntrykk av at eksamensresultatene kunne bli annullert dersom en undersøkelse avdekket at AI var brukt i sensuren.

– Vi reagerer veldig på det vi oppfatter som manglende interesse fra høyskolens hold.

Undersøker saken

Rektor Hulda Gunnlaugsdottir sier henvendelsen tas på alvor. Saken undersøkes på flere nivåer.

LDHs AI-retningslinjer forbyr AI-støtte ved sensur og retting. Høyskolen sier samtidig at begrunnelsene følger samme mal og bygger på emnets vurderingskriterier.

LDH ba de tillitsvalgte sende inn noen begrunnelser. Mistanke om formelle feil skal meldes etter høyskolens rutiner.

Gunnlaugsdottir avviser at studentene risikerer å få eksamen annullert:

– Det stemmer ikke.

Ved formelle feil som har påvirket resultatet, kan nye sensorer vurdere besvarelsen. Studenten beholder vanlig klagerett.

LDH viser også til opplæring og oppfølging av ansatte. Brudd håndteres etter sakens karakter.

Vil fase ut hjemmeeksamener

Fredag la AI-utvalget frem sin rapport om kunstig intelligens i høyere utdanning.

Utvalget vil fase ut korte hjemmeeksamener til fordel for eksamen under tilsyn. Større arbeider bør suppleres med en kontrollert del, for eksempel muntlig eksamen.

Rapporten åpner også for forsøk med AI-genererte karakterbegrunnelser, men utvalget mener det først trengs mer kunnskap.

Forslagene er ikke nye regler. Rapporten skal først på høring.

Frykter for rettssikkerheten

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Eva Franko Aas, mener AI-mistanker kan gå utover studentenes rettssikkerhet.

Hun peker på at en formell fuskesak gir studenten bedre rettigheter, og mener mulige regelbrudd hos ansatte og studenter må undersøkes mer likeverdig.

– Det er et veldig stort ansvar å legge på studentene alene, særlig med tanke på at mange mangler både erfaringen og sikkerhetsnettet til å takle dette på en god måte, sier Aas.

Hun etterlyser tydeligere regler og bedre opplæring i hvordan AI kan brukes i høyere utdanning.