Store mørketall for barneekteskap i Norge

Meninger
Debattinnlegg

 I 2006 ble jeg tvangsgiftet som 13-åring i en leilighet i Oslo.

Torsdag 22. oktober kl. 15:20

Ekteskapet ble inngått i Norge, før jeg, Daniella Nordhagen, senere ble sendt til Irak og levde under omfattende kontroll.

I dag forteller jeg historien min offentlig fordi barneekteskap og tvangsekteskap fortsatt er underbelyste samfunnsproblemer som krever langt større oppmerksomhet.

Det er på tide å utfordre forestillingen om at dette er for sensitivt til å diskuteres åpent, og rette blikket mot realitetene jenter fortsatt lever med.

Ubehaget ved å snakke om dette kan aldri veie tyngre enn behovet for å forstå og bekjempe det.

Historien min er en av grunnene til at jeg, sammen med generalsekretæren i Plan, skriver denne kronikken.

For barneekteskap er ikke bare noe som skjer langt unna.

Det skjer også her hjemme.

Når rettigheter går i revers

Det nøyaktige omfanget av barneekteskap i Norge er vanskelig å kartlegge, ettersom norsk lov forbyr barneekteskap før fylte 18 år.

Men vi vet at mørketallene er store.

 Antall saker om gjennomførte barneekteskap i Norge var i 2025 åtte, mens saker som omhandlet frykt for barneekteskap var femti.

Sterkt press fra familien, frykt for alvorlige represalier, usikkerhet knyttet til økonomi, og frykt for å miste kontakten med familien, gjør at det er svært høy terskel for at de som rammes søker hjelp eller melder ifra.

Samtidig ser vi en utvikling internasjonalt som gir grunn til bekymring. I Irak har en ny lovgivning åpnet for ekteskap som kan innebære at jenter helt ned i niårsalderen giftes bort.

Det er nedslående, men dessverre ikke overraskende.

 Hvert år blir 12 millioner jenter giftet bort før de fyller 18 år.

Det tilsvarer en jente hvert tredje sekund.

Barneekteskap handler ikke bare om tradisjon eller enkeltstående familiebeslutninger. Det handler om makt, kontroll og synet på jenter og kvinners rettigheter.

Derfor er utviklingen i Irak en påminnelse om hvor skjøre disse rettighetene kan være.

Lover kan endres. Rettigheter kan svekkes. Samfunn kan gå bakover.

Vi ser det flere steder i verden. Konflikter, humanitære kriser og økende fattigdom gjør mange jenter mer utsatte.

Når familier presses til det ytterste, øker risikoen for at jenter tas ut av skolen og giftes bort tidlig.

Samtidig utfordres kvinners og jenters rettigheter politisk i en rekke land.

Kvinnebevegelser, menneskerettighetsforkjempere og unge aktivister møter økende motstand, også i spørsmål som handler om kroppslig selvbestemmelse, utdanning og likestilling.

Konsekvensene rammer jenter først og hardest. For mange betyr det mindre frihet, færre muligheter og større risiko for å bli fratatt kontrollen over sitt eget liv og sin egen kropp.

I Irak har kvinner protestert mot lovendringene. Rundt om i verden organiserer jenter og kvinner seg, hever stemmene sine og kjemper for rettighetene sine.

Men de kan ikke stå alene.

Holder ikke å lytte

Mange kvinner får aldri fortalt sin historie. Derfor trenger vi stemmer som tør å snakke.

Daniella har gjennom boken «1178 netter», dokumentarserien «Barnebruden» og en lang rekke foredrag bidratt til nettopp det.

Ved å fortelle sin egen historie har hun gjort et skjult problem synlig.

Men det holder ikke å lytte til historiene. Vi må også handle.

 I Norge og resten av verden må vi tørre å snakke åpent om tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Skolen, helsevesenet og barnevernet må ha kompetansen og tryggheten som trengs for å oppdage tegnene tidlig, og stille de vanskelige spørsmålene.

Internasjonalt må land som Norge fortsette å stå opp for jenters rettigheter. Arbeidet for likestilling, utdanning og beskyttelse av barn kan ikke nedprioriteres når motkreftene blir sterkere.

Kampen mot barneekteskap handler ikke bare om lover.

Først og fremst handler det om barns rett til en barndom.

Da jeg ble giftet bort som 13-åring, skulle jeg ha bekymret seg for lekser, venner og hva jeg ville bli når jeg ble stor. Ikke for å være noens kone.

Ingen jente skal oppleve at barndommen hennes blir forhandlet bort.

Ikke i Irak.

Ikke i Norge.

Ikke noe sted i verden.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.