• Stoltenberg peker på at lønningene har steget mer enn prisene siden 2024.
  • Norges Bank viser samtidig at boligeiere i 2025 satt igjen med en mindre andel av inntekten etter nødvendige utgifter enn i 2020.
  • Regjeringen vil øke det folk må betale selv i Norgespris-ordningen, men Stoltenberg mener den fortsatt er gunstig.

– Jeg tror alle er enige om at vi har lagt noen vanskelige år bak oss, men 2024 var et vendepunkt hvor vi igjen ser at kjøpekraften økte. Det gjorde den også i 2025 og 2026, sier Stoltenberg til VG og legger til:

– De fleste prognosemakere tror at det vil skje i 2027 også, men det er selvfølgelig beheftet med usikkerhet, sier han.

Norges Banks siste analyser viser at boligeiere i snitt sitter igjen med en mindre andel av inntekten i 2025 enn de gjorde i 2020, etter at de har betalt for nødvendige utgifter. Pris- og renteoppgangen startet høsten 2021.

Andelen av den tilgjengelige inntekten har likevel økt noe siden bunnen i 2023.

FAGORGANISERT: Jens Stoltenberg er både finansminister og LO-medlem. Foto: Eirik Røsvik / VG
FAGORGANISERT: Jens Stoltenberg er både finansminister og LO-medlem. Foto: Eirik Røsvik / VG

Tankesmien Agendas analyser som ble lagt frem på LO Stats kartellkonferanse tirsdag, viser også at mange bruker mer på nødvendige utgifter i 2024 enn de gjorde i 2019.

Stoltenberg understreker at Agenda-rapportens analyser kun strekker seg til 2024.

– Det er da det snur, sier Stoltenberg.

– Siden da har lønningene vokst mer enn prisene hvert år, og renten er i dag den samme som i slutten av 2023. Dette er en bedring av kjøpekraften analysen ikke får med, sier han.

– Mange som fortsatt sliter

Stoltenberg sier at regjeringen har vært opptatt av kjøpekraften nettopp på grunn av de vanskelige årene. De har blitt møtt med Norgespris, billigere barnehager, økt barnetrygd og pensjoner som har økt mer enn prisstigningen.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen samtidig å øke påslaget på Norgespris til 45 øre, noe som tilsvarer 12,5 prosent og ligger over forventet prisvekst.

– Hvorfor øker dere Norgespris nå mer enn prisstigningen?

– Det er i tråd med hva som ble sagt og er fortsatt en svært gunstig ordning. Vi bruker opp mot 30 milliarder kroner. Det er sluttsummen som teller, og sluttsummen er at flertallet får mer å rutte med, sier han.

– Men det at folk får bedre råd betyr ikke at alle har god råd. Det er to veldig forskjellige ting. Og det er altfor mange som sliter, sier han.

Flere fronter

LO rykket fredag ut mot regjeringen i saken om Nussir i Finnmark, der de reagerte på skatteparadis-koblinger i kobbergruvekjøpet.

Regjeringen har også blitt møtt med politisk streik og demonstrasjon foran Stortinget mot de planlagte kuttene i postombæringen. Opptil 2000 arbeidsplasser kan ryke som følge av kuttforslaget hvis det blir gjennomført.

DEMONSTRASJON: Mandag protesterte Fagforbundet mot postkuttene foran Stortinget. Foto: Eirik Røsvik / VG
DEMONSTRASJON: Mandag protesterte Fagforbundet mot postkuttene foran Stortinget. Foto: Eirik Røsvik / VG

Fagforbundet-sjef Helene Skeibrok kommenterte striden på LO Stats kartellkonferanse. Hun sitter også i Aps mektige sentralstyre:

– Hvordan er det å måtte lene seg på fire budsjettpartnere for å redde jobbene til 2 000 arbeidsfolk, som en Ap-regjering har ønsket å kutte?

– Nå er det fem partier som må bli enige til syvende og sist. Men vi må nå sette vår lit til at de fire virkelig stiller krav og prioriterer dette inn i forhandlingene. Vi har god dialog med dem, og de ga gode signaler under vår markering i går. Vi håper at de holder det løftet, sier Skeibrok til VG.

Helene Skeibrok

Fagforbundet-leder

På Stortinget pågår statsbudsjettforhandlingene med budsjettpartnerne Sp, SV, MDG og Rødt for fullt.

Den interne fristen i forhandlingene er satt til fredag kveld klokken 23, ifølge VGs opplysninger.

– Hvor mange fronter er det klokt å ha mot fagbevegelsen samtidig?

– Det er alltid bedre når man er enig enn når man er uenig. Men i alle de årene jeg har vært med i regjeringsarbeid for Arbeiderpartiet, så har vi jo alltid hatt noen saker der det har vært uenighet. Vi må jo som regjering ta ansvar for helheten, sier Stoltenberg.

SOSIALDEMOKRATKAMERATER: Stoltenberg møtte den tyske Martin Schulz på kartellkonferansen. Den tidligere SPD-lederen og presidenten for Europaparlamentet er i dag president for den sosialdemokratiske Friedrich-Ebert-Stiftung. Foto: Eirik Røs
SOSIALDEMOKRATKAMERATER: Stoltenberg møtte den tyske Martin Schulz på kartellkonferansen. Den tidligere SPD-lederen og presidenten for Europaparlamentet er i dag president for den sosialdemokratiske Friedrich-Ebert-Stiftung. Foto: Eirik Røsvik / VG

Han sier at regjeringen må passe på at staten ikke bruker for mye penger, holder orden i norsk økonomi og holder arbeidsledigheten lav.

– Det er helt åpenbart at reallønningene gikk ned i noen år. Det er dokumentert her, sier Stoltenberg og åpner en tykk papirlefse.

TALL, TALL, TALL: Stoltenberg viser frem tallene fra Teknisk beregningsutvalg under intervjuet med VG. Foto: Eirik Røsvik
TALL, TALL, TALL: Stoltenberg viser frem tallene fra Teknisk beregningsutvalg under intervjuet med VG. Foto: Eirik Røsvik

– Vi har et system som heter Teknisk beregningsutvalg, hvor LO og andre arbeidstakerorganisasjoner sitter og blir enige om grunnlaget for lønnsoppgjøret. Det viser tydelig både at vi har lagt noen vanskelige år bak oss, og at det fra 2024 har begynt å gå oppover, sier han.

Det er nå knappe tre dager til de rødgrønne partienes frist til å bli enige om statsbudsjettet for neste år. Stoltenberg kan ikke love at han finner frem nye penger for å få enighet om budsjettet i siste sving.

– Har du ekstra penger i madrassen du kan finne frem for å øke rammen i statsbudsjettet?

– Jeg kommer ikke til å forhandle her. Vi forhandler i Stortinget, sier han.

Source: VG · Eirik Røsvik

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira