Siden 1883 har «Hurtigruten» gått langs kysten av Norge. Den første turen gikk fra Trondheim til Hammerfest.

I dag går kystruten innom 34 havner mellom Bergen og Kirkenes, og er et velkjent reisemål for mange turister.

Samtidig har antall distansereisende stupt de siste årene. Det viser tall fra en Oslo Economics-rapport.

Mellom 2018 og 2025 stupte passasjertallene med over 30 prosent.

– Jeg tror det handler om at ferjesambandene og veistrekningene er blitt bedre. Og at andre transportalternativer har blitt mer attraktive, sier samferdselsminister Kamzy Gunaratnam.

Skipsekspeditør Rune Saltnes tar imot MS «Havila Capella i Brønnøysund. Han frykter konsekvensene om kystruten blir endret i fremtida.

Ole-Christian Olsen/NRK

Rapporten peker også på koronapandemien og at kystruten har hatt færre skip i drift i perioder.

I samme periode har summene staten bruker på kystruten økt kraftig.

I 2025 kostet kystruten nær 1,4 milliarder kroner. Delt på antall lokale reisende, gir det en kostnad på 7924 kroner per billett.

Sammenlignet med 2018, er det mer enn ei dobling i kostnad per reisende. Det viser tall fra Samferdselsdepartementet.

Cruisepassasjerer er holdt utenom disse tallene, ettersom staten kun betaler for lokale reisende og godsfrakt.

– Det er en stor økning hvis man bare ser på antall passasjerer. Da er det en økning som går langt utover for eksempel prisveksten i transportsektoren generelt, sier professor Frode Steen ved Handelshøgskolen.

Han sier tallene endrer seg noe ettersom hver passasjer reiser lengre enn før.

– Tar vi høyde for det, er ikke prisstigningen så stor, forklarer han.

Frode Steen

Økonomiprofessor ved NHH

Foto: Sandra Lid Krumsvik / NRK

Vanskelig å skille turister fra lokale reisende

Tallene viser at det fortsatt er flere havn-til havnreisende enn cruisepassasjer på kystruten.

Men hvordan skille turister fra lokale reisende? Som er dét staten skal betale for.

I rapporten blir en distansepassasjer definert slik:

«Passasjerer som kjøper billett på selvvalgt strekning med eventuelle tillegg for lugar og ordinære måltider om bord»

– Men det er i praksis veldig vanskelig å skille hva som er lokale reisende og turister, sier samfunnsøkonom Ove Skaug Halsos.

Ove Skaug Halsos

samfunnsøkonom, Oslo Economics

Foto: Ukjent

Han var ansvarlig for rapporten som Oslo Economics laget.

– Hvorfor det?

– Det er fordi om du spør hver enkelt passasjer, så vil mange si begge deler.

– Men er det riktig at staten da skal betale så mye per passasjer, som kanskje primært er turister eller fritidsreisende?

– Det er et relevant spørsmål. Det er store penger å spare på å legge den helt ned, men vi har også sett på hva det koster om man skal erstatte kystruta med et tilsvarende hurtigbåt- eller busstilbud. Da er det lite å spare.

Halsos understreker at dette også gir store lokale ringvirkninger innen reiseliv mange steder.

Kutter lengden på kontraktene

Den store endringen i passasjertrafikken, gjorde at Oslo Economics foreslo flere alternativer for drift av kystruten i fremtiden.

Blant annet halvering i antall skip, eller at kystruten kun skulle gå fra Bodø til Kirkenes.

Men ingen av disse forslagene har regjeringen valgt å lytte til i første omgang.

De har derimot foreslått å halvere varigheten på kontrakten med rederiene. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjettet for 2027.

I dag gis det 10-årskontakter, men regjeringen vil kutte lengden til 4–5 år.

Rederiet Havila, som drifter kystruten sammen med Hurtigruten, har reagert sterkt på dette.

– Vi kan alltids bli et rent cruiseselskap om langsiktigheten forsvinner, sa administrerende direktør Bent Martini til avisa Nordlys.

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen (Frp) er også kritisk til forslaget fra regjeringen.

– Rederiene har mange krav å forholde seg til, for eksempel utslippskrav. En del av dagens skip vil ikke være innenfor disse kravene. Å bygge et nytt skip med et perspektiv på fem år er helt umulig, forklarer Olsen til NRK.

Det var ikke enkelt for stortingsrepresentant Dagfinn Olsen å finne frem riktig havn på Hurtigrutens nettsider.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Nesten «ingen» lokale reisende i sør

Bare 22 prosent av de lokale distansereisene gjennomføres sør for Bodø, viser tallene.

Nordover er det mest passasjertrafikk med kystruta over Vestfjorden til Stamsund og Svolvær.

I Finnmark er derimot i gjennomsnitt kun en eller to påstigninger per dag fra havnene i Måløy, Øksfjord, Mehamn, Båtsfjord og Vardø, ifølge rapporten.

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam forsvarer forslaget om å halvere kontraktsperioden på kystruten.

– Vi merker på tilbakemeldingene vi får fra næringslivet at måten vi reiser på endrer seg. Da må også politikken endre seg, sier hun.

Ministeren påpeker at det likevel er viktig for staten å ta kostnaden for kystruten. Selv om det i dag er nær 8000 kroner per billett.

– Det koster mer der hvor det bor færre mennesker, og vi skal selvfølgelig subsidiere dette. Samtidig må vi se på det i sammenheng med andre transportformer, sier Gunaratnam.

Foto: Audun Torsdalen / NRK

TØI: – Ikke bare se på lønnsomheten

Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på hvordan den nasjonale transportpolitikken kan bli mer målrettet fremover, i en rapport laget sammen med Høgskolen i Molde og SINTEF.

Forsker Askill H. Halse ved TØI advarer mot å bare se på billettinntekter og lønnsomhet dersom Kystruten skal effektiviseres.

Hvilke stopp som eventuelt kan kuttes, bør handle om hvorvidt lokalbefolkningen har gode alternativer – i tillegg til hensynet til beredskap, som har blitt viktigere i transportpolitikken.

Derfor tør ingen kutte i ruta

Selv om staten sponser billetter, våger ingen partier å kutte i selve rutetilbudet.

Det sier kommentator Håvard Nyhus i NRK. Han sier at det handler om at Kystruten er blitt langt mer enn kollektivtransport.

– Turistene fra Hurtigruten og Havila holder liv i kafeer, museer og buss-selskaper i små kystkommuner året rundt, påpeker NRK-kommentator Håvard Nyhus.

Foto: Linn-Therese Soltveit / Linn-Therese Soltveit

– Den overlever fordi den fungerer som et kombiverktøy for distriktspolitikk, reiseliv, gods og beredskap. Prisen for den politiske støyen ved å røre den, er høyere enn de 1,4 milliardene den koster, sier Nyhus.

Han peker på at de daglige anløpene gir trygghet og identitet langs kysten, samtidig som turistene holder liv i lokalt reiseliv året rundt.

– I tillegg har skipenes kapasitet for evakuering og beredskap i nord blitt et stadig tyngre argument, sier han.

Publisert 17.11.2026, kl. 20.35

Source: NRK · Monica White Martinsen, Adrian Dahl Johansen, Karina Hong Albertsen

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira