Sophie Elise ut mot eget forlag: – Gjør meg sint

• Sophie Elise kritiserer Jørn Lier Horsts bruk av AI og frykter at redaktører i forlaget kan miste jobbene sine.
• AI-tester ga utslag i flere av Horsts bøker, men slike tester kan ta feil.
• Horst sier at han bruker AI som støtte, men skriver bøkene selv.
• Tore Renberg sammenligner AI med «Djevelen».

– Det er flere deler av denne saken som gjør meg sint.

Det skriver influencer og forfatter Sophie Elise Isachsen (31) på Instagram-story, og viser til Aftenpostens sak om mulig bruk av kunstig intelligens i bøkene til bestselgerforfatter Jørn Lier Horst (56).

Avisen brukte AI (AI-detektoren Skrivera) til å undersøke fjorårets ti mest solgte romaner. To ga utslag – begge signert Jørn Lier Horst.

Ifølge avisen ble følgende andeler av teksten flagget som mulig AI-generert:

• 73 prosent av «Den siste saken».
• 20 prosent av «Utskudd», som Horst har skrevet sammen med Thomas Enger.

Horst bekrefter at han bruker kunstig intelligens som støtteverktøy, men fastholder at han skriver bøkene selv.

– Det er jeg som skaper historiene, utvikler karakterene, bygger handling og skriver bøkene, skriver Horst i et debattinnlegg.

En viktig nyanse er at AI-detektorer kan gi feilaktige utslag.

Aftenposten undersøkte også flere av Horsts bøker. Alle de seks testede bøkene fra 2025 og 2026 ga utslag, mens tre romaner fra før 2022 ikke gjorde det.

– Hadde vist dem fingeren

Sophie Elise er selv forfatter på Bonnier, som utgir Lier Horsts bøker - og der han også er medeier.

Hun reagerer på at en forfatter med en slik posisjon tar i bruk AI. Sophie Elise mener «såkalt effektivisering» på sikt vil ramme redaktørene, mens de på toppen blir rikere.

– Hadde noen bedt meg om å bytte ut redaktøren min mot KI, hadde jeg vist dem fingeren og tatt med meg redaktøren min til et annet sted – hun gir meg noe KI aldri kan gi, skriver Sophie Elise.

Dersom hun selv hadde vært medeier, ville hun forsøkt å bevare arbeidsplassene i forlaget og det menneskelige ved bøkene, skriver hun.

– Som forfatter er jeg oppriktig bekymret for bøkenes fremtid om man ikke lenger kan bevare det nydelige bøker er: et blikk inn i en annens sinn.

Hun avslutter med:

– Som forfatterkollega mener jeg det er merkelig at Jørn ikke reflekterer på samme måte.

VG har vært i kontakt med Isachsen, som ikke har noe mer å legge til. Horst har fått forelagt kritikken, men ønsker ikke å kommentere.

– Tar debatten på alvor

Administrerende direktør Alexander Even Henriksen avviser at Jørn Lier Horst i sine uttalelser reduserer verdien av forlagsarbeid.

– Jørn har bare åpent fortalt om hvordan han bruker AI, og hvordan han synes det er nyttig i arbeidsprosessen sin, sier han og legger til:

– Samtidig er det svært fint å se hvor mye Sophie Elise setter pris på arbeidet forlaget gjør. Vi tar med oss de oppløftende og støttende ordene!

Han følger med på det han omtaler som en svært viktig debatt.

– Sophie Elise engasjerer seg i en debatt som vi tar på største alvor. Som mange andre bransjer er vi i bokbransjen fortsatt i begynnelsen av arbeidet med å finne ut hvordan vi skal håndtere AI på best mulig måte, sier Henriksen til VG.

Han svarer ikke på VGs spørsmål om denne debatten kunne vært unngått dersom forlaget hadde opplyst om AI-bruken i Jørn Lier Horsts bøker.

I et debattinnlegg fastholder Horst at han står inne for hvert eneste ord. Han sammenligner AI-støtten med innspill fra en redaktør eller språkvasker.

– Jeg diskuterer teksten, vurderer forslag og tar mine egne valg. Men jeg er bevisst på aldri å overlate ferdigformuleringen av teksten til AI, skriver han.

– På ville veier

De siste dagene har AI-debatten rast i forfatter-Norge, og blant dem som har engasjert seg, er krimforfatter Anne Holt. Hun mener utviklingen av kunstig intelligens er en av forfatterbransjens største utfordringer noensinne.

– Å holde på åndsverk, fortelling og språk som menneskeskapt er både et verdivalg og et spørsmål om overlevelse, skriver hun i et innlegg i VG.

Hun reagerer på at Lier Horst sammenligner sin bruk av AI med bruk av forlagsredaktør. Selv beskriver hun redaktørens rolle som å påpeke svakheter og be forfatteren skrive om.

– Men aldri har jeg opplevd at en redaktør har gått inn i teksten min og skrevet den om eller kommet med tilføyelser. Aldri.

Hun tar samtidig forbehold om hvor mye man kan lese ut av AI-testene, men sier om forfatterkollega Lier Horst:

– (...) jeg tror han er på ville veier når han hyller AIs fortreffelighet som «skriveredskap».

VG har vært i kontakt med Lier Horst, som viser til svar han har gitt Østlands-Posten på kritikken fra Holt:

– Jeg er helt enig med henne i at forlagsredaktører av kjøtt og blod gjør en fremragende og uerstattelig jobb med manus. Det jeg snakker om er å ha en sparringspartner 24/7. Så mye ønsker jeg ikke å plage de hardtarbeidende redaktørene, sier han til avisen.

Han viser også til at denne typen AI-bruk er innenfor det Kulturrådet anser som godkjent bruk.

Lier Horst har også fått støtte for sin åpenhet om AI-bruk i kjølvannet av Aftenposten-artikkelen. På sin egen Facebook-side takker han for støtten som har kommet de siste dagene.

På Facebook har forfatter Tore Renberg delt Aftenpostens sak og skrevet at han etterlyser større åpenhet om AI-bruk i litteraturen, og foreslår en form for «varedeklarasjon» som gjør at leserne selv kan velge.

– Da kan du, leser, ta stilling til hvilken gjeng du vil være med i. Meg vet du hvor du har, skriver Renberg, som gjør et poeng ut av at han i sine bøker informerer om at de er skrevet uten hjelp av «Djevelen» (les: AI).