Slår tilbake mot Trump: – Det er ikke kommunisme

• Angie Nixon utfordrer republikaneren Ashley Moody i Florida.
• Med støtte fra AOC lover hun gratis helseforsikring og høyere skatt for de rikeste.
• En seier kan styrke demokratenes kamp om Senatet, men eksperter frykter at venstredreiningen skremmer bort moderate velgere.

– Vi har få dager til å gjøre noe alle sier er umulig.

---

Den progressive demokraten Angie Nixon (42) taler med hes, energisk stemme til de rundt 1500 oppmøtte i en messehall i Florida-byen med det klingende navnet Kissimmee.

– Og la meg fortelle dere noe, fortsetter hun.

– Vi skal vinne! Fordi folk er lei av skyhøye priser, korrupsjon og at politikerne blir rikere mens vi andre sliter.

At en liberal politiker langt ute på venstresiden vil bli senator i Trump-land, har fått presidenten til å tenne på pluggene.

«Solskinnsstaten skal ikke sende en marxistisk galning til Senatet», sa Donald Trump da han nylig holdt et valgmøte i Florida.

Trump maler et skremmebilde av Nixon:

Han har kalt henne en kommunist og «ytre venstre-galning» med «veldig lav IQ» som vil bli en «total katastrofe» og gjøre USA til Cuba eller Venezuela.

Ordene er harde fordi risikoen er høy.

Trump og republikanerne kan gå på et tap i mellomvalget på tirsdag. Særlig jevnt ligger det an til å bli i Senatet.

Taper republikanerne, blir det vanskeligere for Trump å få gjennom politikken sin.

Og her kommer Nixon inn. En 42 år gammel afroamerikansk fembarnsmor, fagforeningsaktivist og etterkommer etter slaver fra Jacksonville helt nord i Florida.

I sommer overrasket hun alle med å vinne primærvalget over en etablert moderat demokrat med 16 ganger mer valgkamppenger enn henne.

– Hvis det er radikalt å mene at regjeringen bør jobbe for folket som betaler regningene, i stedet for milliardærene som kjøper politikerne, så kall meg radikal! roper Nixon fra scenen i Kissimmee.

Hun ligger litt bak republikaneren Ashley Moody på meningsmålinger, men Florida har vippet fra sikkert til litt mindre sikkert republikansk de siste dagene. Moody stiller til gjenvalg, og er en av to republikanske senatorer fra Florida.

– Hvordan føler du deg? spør VG Nixon etter talen.

– Jeg har det bra, bare litt syk. Jeg gleder meg til valgdagen, svarer hun.

Publikum denne kvelden er hovedsakelig puertorikanere, en viktig velgergruppe for demokratene i Florida og en lojal gjeng.

Etter livemusikk med bomba-tønner, salsadansing og Bad Bunny-covers, suser venstresidens store stjerne Alexandria Ocasio-Cortez (37) opp på scenen til støtte for Nixon.

– Angie er den eneste som kjemper for folket, som ikke har fått penger fra store donorer og står opp for verdighet. Ikke la skremselspropagandaen få folk til å slutte å tenke kritisk, advarer AOC.

Mamdani til VG: – Bevegelsen er på fremmarsj

Så går AOC til angrep på Trump og republikanerne:

– Disse folka kaller alt de ikke liker kommunisme og alle de er uenige med kommunister. Vi har nyheter til dem: Gode skoler, offentlig støttede sykehus og garantert helsehjelp som en rettighet til alle amerikanere er ikke kommunisme. Det er sunn fornuft!

AOC går langt i å si at det er Trumps styresett som er et regime, ikke det hun og sosialistene vil skape.

– Hvem er det som dekorerer Det hvite hus med gull, sender hemmelig politi ut på gaten for å ta aktivister og er korrupte? Når folket våkner og skipet snur, skal vi holde dem ansvarlige.

VG får en kort stemningsrapport fra AOC etterpå:

– Jeg er så begeistret, sier hun om valgdagen på tirsdag.

Mange tror hun vil stille som presidentkandidat for demokratene i 2028. Hvordan det går med kandidater som Angie Nixon i dette valget vil kunne gi en pekepinn på veien videre for andre sosialister.

Er velgerne klare for dem?

Nixon lover gratis helseforsikring, høyere skatt for de rikeste, vil kutte all støtte til Israel og er medlem av De demokratiske sosialistene (DSA), i selskap med Zohran Mamdani, Bernie Sanders og AOC.

Hun betegner ikke seg selv som sosialist: «Jeg identifiserer meg som Angie Nixon», sier hun ofte i intervjuer.

Like fullt:

Nixon er en del av venstrebølgen som skyller over USA, med flere kandidater i mellomvalget. Men flere eksperter har advart: Venstredreiningen kan potensielt skade Det demokratiske partiet.

Ytre venstre og progressive standpunkter kan skremme vekk velgerne i midten fra å stemme på partiet, og skape kaos i egne rekker.

Hjernen bak Mamdani: Venstrebølgen kan nå Det hvite hus

Demokratiske sosialister i USA

• Democratic Socialists of America (DSA) er en amerikansk politisk organisasjon på venstresiden. Den er ikke et eget politisk parti, men mange av medlemmene samarbeider med, eller stiller til valg, gjennom Det demokratiske partiet.
• DSA ønsker demokratisk sosialisme. Enkelt forklart betyr det at de mener vanlige arbeidstagere bør få mer makt over økonomien og samfunnet, og at viktige tjenester og deler av økonomien i større grad bør styres demokratisk fremfor først og fremst etter profitt.
• De støtter blant annet sterkere arbeidstagerrettigheter, bedre offentlige velferdsordninger, rimeligere boliger og større offentlig kontroll over viktige samfunnsområder. DSA beskriver seg selv som den største sosialistiske organisasjonen i USA, med over 100 000 medlemmer.
• Etter amerikansk politisk standard regnes DSA som ytre venstre (far-left) – selv om mye av det de står for i samsvarer med tradisjonelle sosialdemokratiske verdier i Norge og Europa. Siden det tradisjonelle politiske spekteret i USA ligger lenger til høyre enn i Europa, plasseres DSA på ytre venstrefløy av landets etablerte politikk.
• Hvis man skal sammenligne med norske partier, har DSA mest til felles med Rødt og SV, med sin anti-kapitalisme og antiimperialisme.

Men i messehallen i Kissimmee lar ingen seg skremme.

– Jeg elsker Angie. Hun er for folket. Hun vil bruke skattepengene på det folk trenger, som gratis helseforsikring, sier Sherry Lewis (68).

Selv kaller hun seg en moderat demokrat, ikke sosialist eller ytre venstre.

– Jeg er i midten, og jeg føler ikke at Angie, AOC og Mamdani ødelegger. Det er på tide med en venstrebølge, mener Lewis.

Hun flyttet med storfamilien fra New York til Florida for to år siden for å slippe unna kulden, og ble helt sjokkert.

– Det er et kaos her. Helsevesenet i Florida suger og folk mister helseforsikringen. Vi flyr til New York for å gå til fastlegen. Hva er feil med dette stedet, y’all? De lot en finansmann fra New York komme ned hit og lure dem.

Lewis sier hun er blitt flau over å være amerikaner og håper på forandring – «change», som er Nixons slagord, i likhet med Barack Obama i sin tid.

– Men, dette er tross alt Florida. Folk her elsker fortsatt Trump.

Før pleide Florida å vippe mellom blått og rødt; en demokrat det ene valget, en republikaner det andre.

Så kom Trump.

Siden da har han vunnet her med klar margin i tre presidentvalg, og i helgene styrer han landet mellom golfslagene fra sitt Mar a-Lago-palass i Palm Beach.

– Jeg er redd. Og håpefull. Kanskje folk har lært av sine feil og Florida kan bli blått igjen? sier Michelle Fuentes (30), som har foreldre fra Puerto Rico.

Nå øyner Fuentes håp for første gang på lenge.

– Men mange latinos vil aldri stemme på en sosialist, på grunn av egne erfaringer fra Cuba og Venezuela?

– Etter ICE-deporteringene og alle de brutte løftene fra Trump, tror jeg flere kan ha endret mening. Problemet er ikke sosialisme. Problemet er politikerne som misbruker sosialisme, svarer hun.

Ingeborg Huse Amundsen

USA-korrespondent

Thomas Nilsson (foto)

USA-fotograf

Psst! Hør VGs USA-korrespondenter fortelle om hverdagen sin: