Setter karrieren på vent for Narve: – Jeg skal tidsnok jobbe

Oda Lundeby Nordås (24) blir en av de viktigste støttespillerne i den nye satsingen til Narve Gilje Nordås (28).

Han har vært gjennom ekstremt tøffe år før bruddet med trener Gjert Ingebrigtsen i juli.

Løperkarrieren har gått feil vei siden han tok VM-bronse og brøt den magiske 3.30-grensen for tre år siden.

Tanken om å gi seg har ikke vært helt fjern.

– Det har vært perioder hvor det ikke har vært så motiverende å stille opp i konkurranser. Både på grunn av det sportslige, at du ikke presterer så bra som du ønsker og ikke vet helt hvor formen er, og på grunn av alt det andre rundt. Du får spørsmål om det, sier Narve Gilje Nordås til VG.

VG møter løperparet hjemme i Tangarholen ved Klepp stasjon på Jæren. Akkurat som da vi var på besøk for tre år siden, byr Narve Gilje Nordås på kruttsterk kaffe fra en blankpusset espressomaskin. Men mye har forandret seg.

I 2023, var Oda den ferske kjæresten hans. Tre år senere sitter de nøyaktig samme sted. Nå med ringer på fingrene.

– Så det ble ikke bare med en flørt, for å si det sånn, sier Nordås og smiler.

Forrige søndag feiret de ett års bryllupsdag. Oda heter nå Lundeby Nordås. Hun er ferdig utdannet med mastergrad i jus.

Deler av denne artikkelen
er forbeholdt abonnenter

Men noen juristjobb har hun foreløpig ikke tenkt å gå inn i. Årsaken sitter ved siden av henne.

– Jeg tenker at jeg skal tidsnok jobbe, og det gleder jeg meg til. Men Narve skal ikke nødvendigvis satse i veldig mange år til. Så da tar jeg den muligheten jeg får til å følge opp og være med, sier hun.

Det er en ny hverdag for en av Norges beste løpere. Etter at det mangeårige samarbeidet med Gjert Ingebrigtsen tok slutt, er kona blitt en del av «Team Narve».

– Hvilken tittel har du egentlig? Kone? Manager?

– Kone slash ... jeg vet ikke. Mange roller skal fylles, svarer Oda.

Hun er med på trening. Hun filmer. Hun tar tiden hvis det trengs. Hun hjelper til med sosiale medier og YouTube-kanalen de har startet. Hun er med på høstens første treningsleir.

– Om vi ikke springer sammen, så skal vi ut døren omtrent samtidig. Bare det å ha noen der hver eneste morgen betyr noe. Det er ikke alltid motivasjonen er på topp, sier hun.

Nordås er 28 år og snakker selv om at han kanskje bare har to år igjen på 1500-meter.

Neste stopp er tre ukers høydesamling i Font-Romeu. Oda er med, mens trener Per Svela blir hjemme på gården i Rogaland.

– Han setter opp et kyllinghus, forklarer Nordås med et smil.

Svela skal nemlig bli kyllingbonde på hjemgården i Bjerkreim. Oda ler når VG spør om hennes rolle på treningsleiren blir å sykle foran for å sette mannens fart, ta laktat og passe stoppeklokken.

– Jeg har prøvd å sykle før. Det gikk ikke så bra. Det trenger jeg litt trening på. Men jeg blir med ut på trening, kan ta tiden og filme litt, sier hun og fortsetter:

– Per mente jeg burde stå hjemme og lage mat til han kommer hjem.

Det er lett stemning rundt kjøkkenøya. Det har det ikke alltid vært rundt Narve Gilje Nordås de siste årene. I vinduskarmen står alle de seks bindene av Karl Ove Knausgårds «Min kamp».

Narve Gilje Nordås har kjempet sine.

Samtidig raste familiekonflikten rundt Gjert Ingebrigtsen. I ettertid mener Nordås at treningen med Ingebrigtsen ikke har vært bærekraftig. Oda har sett alt på nært hold.

– Har du vært bekymret for ham?

– Aldri vært bekymret, nei. Mer spent på hvordan ting vil bli. Og opptatt av at han skal ha det bra. At han skal få prestere og finne tilbake til flyten igjen.

Hun forteller at hun etter hvert har lært at det ikke nødvendigvis hjelper å konfrontere det vanskelige i hverdagen.

– Jeg tror kanskje jeg har lært at det ikke alltid hjelper å mase og spørre og grave når du får så mye spørsmål ellers. Jeg har lært meg å kjenne når det er noe. Da handler det kanskje mer om å få ham til å tenke på andre ting enn bare løping.

Hverdagen deres har handlet om å være glade i hverandre, lage god mat, fkanskje inne en TV-serie, og løpe sammen.

– I hvert fall den første kilometeren, før du drar fra, skyter Narve humoristisk inn.

Men Oda har også sett mannen komme hjem fra konkurranser hvor ting ikke har fungert.

– Etter den «peaken» i 2023, hvor alt var oppe der, har det gjerne stanget litt mer. Det har vært mer slitsomt, sier han.

Nordås beskriver belastningen som ekstrem.

– Når du lever under konstant stress, så venner du deg til det. Det er først når stresset slipper taket at du kan få en reaksjon. Adrenalinet holder deg oppe.

Det har vært så tøft at tanken på å slutte har kommet tilbake. Flere ganger. Første gang var allerede i 2022.

– Da var jeg konkret inne på tanken om å legge opp toppidrettssatsingen på bane. Jeg tenkte: «Dette blir mitt siste mesterskap.»

Han bestemte seg for å fortsette. Så kom drømmeåret 2023. Gjennombruddet. 3.29,47 og gledestårene på Bislett. VM-bronsen var bare tre hundredeler bak Jakob Ingebrigtsen.

Men tanken på å gi seg, kom tilbake.

– Har du tenkt: «Jeg gidder ikke mer»?

– Jeg har vært inne på tanken, ja. Selvfølgelig har jeg vært inne på det i 2024, 2025 og i år, svarer han.

Etter VM-bronsen fulgte tre vanskeligere sesonger. I 2024 røk han ut i EM-forsøket, men ble nummer syv i OL. Året etter misset han VM-finalen med ett hundredel. Han beskriver 2026 som sin svakeste sesong siden 2022.

– Det begynte å gå galt allerede tidlig i 2024. Det begynte det å bikke i feil retning på mange plan, beskriver han.

Men nettopp derfor mener Nordås at det finnes en mulighet nå. Når ting går ordentlig dårlig, er det vanskeligere å lure seg selv.

– Da kommer du mer i en nullstillingsmodus. Da blir det lettere å gjøre endringer. Konkrete endringer, forklarer han.

Den største endringen kom i sommer. Etter tolv år var samarbeidet med Gjert Ingebrigtsen over.

Sammen hadde de nådd verdenstoppen. Men i dag mener Nordås at de burde gått hver til sitt allerede for tre år siden.

Så hvorfor fortsatte han?