Sendte ettåringen i barnehagen: – Kjempefint å starte tidlig

• Stine Næss-Hartmann forteller at sønnen fikk venner og lærte å dele da han begynte i barnehagen som ettåring.
• Hun frykter at advarsler mot tidlig barnehagestart kan gi foreldre dårlig samvittighet, og vil heller diskutere bemanningen i barnehagene.
• Andre foreldre påpeker at mange ikke har råd til å være hjemme lenger.

– For oss og for Storm var det kjempefint å starte tidlig i barnehage, sier Stine Næss-Hartmann til VG.

Næss-Hartmann er mor til seks år gamle Storm. Han er enebarn og begynte i barnehagen som ettåring, etter å ha vært hjemme de første tolv månedene under coronapandemien.

Hun beskriver barseltiden som ensom og sønnen som nysgjerrig og glad i nye bekjentskaper.

– Det var få interaksjoner med andre barn. Det var ikke noe vi tenkte på som veldig heldig, sier moren.

– Har gitt ham et fellesskap

Næss-Hartmann har fått med seg VGs sak der barnelege ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo, Vegard Bruun Wyller, kalte det å sende ettåringer i barnehage «et stort sosialt eksperiment».

Wyller mener de fleste barn bør være hjemme med foreldrene til de er to–tre år. Han viser til at ettåringer er særlig følsomme for å være lenge borte fra foreldrene.

I etterkant av saken, publiserte Næss-Hartmann et innlegg på Instagram.

Der skriver hun blant annet at tiden med jevnaldrende har gitt sønnen hennes erfaringer som var vanskeligere å skape hjemme. Blant annet har han lært seg å dele og vente på tur.

– Det blir ikke flere barn på oss, så det at sønnen vår fikk jevnaldrende barn å leke med, bli inspirert av og lære av tror jeg var bra for ham. Han har kanskje lært det andre barn med søsken lærer på et tidligere stadium, sier hun.

Kan føle på skam

Næss-Hartmann mener spørsmålet om barnehagestart må vurderes fra familie til familie. Barn er forskjellige, familier har ulik tilgang på hjelp og ulike jobbsituasjoner.

Hun understreker at reaksjonen hennes ikke først og fremst handler om Wyller-familien. Ønsket er heller å løfte hvordan slike utspill kan oppleves av de som velger noe annet.

– Den pekepinnen synes jeg blir litt feil. Da kan vi som ønsker å sende ettåringen i barnehagen føle på en slags skam for at vi ikke vil være hjemme, men det er ikke alltid det det går på.

Wyller og kona Hedda Bratholm Wyller ønsker økonomisk støtte til familier som vil være hjemme med barna lenger.

Næss-Hartmann, på sin side, vil heller ha en debatt om ressursene i barnehagen. Hun trekker frem behovet for flere ansatte per barn, mindre utskiftning og ansatte som blir værende over tid.

– Da kan vi få bærekraftige barnehager som skaper robuste barn.

Mener økonomien må med

Thomas Simonsen (29) fra Stokmarknes har også sterke meninger om barnehagestart. Han mener det er både forståelig og rimelig å løfte diskusjonen om tidlig barnehagestart. Samtidig reagerer han på det han ser rundt seg.

Flere familier sliter allerede med å få hverdagen og økonomien til å gå rundt. Simonsen mener debatten må ta inn over seg at mange ikke har mulighet til å være hjemme lenger.

– De siste årene har alt blitt dyrere. Da er det ikke så lett å ha en forelder hjemme, sier han.

Simonsen har selv en sønn på fem måneder, som etter planen skal begynne i barnehagen når han er 15 måneder.

– Hvis det hadde vært rom for det, tror jeg flere ville valgt å være hjemme lenger. For oss er det naturlig at han begynner i barnehagen.

Selv jobber Simonsen turnus og kan derfor ha sønnen hjemme på fridagene. Han understreker at familien har en fleksibilitet mange foreldre med vanlige arbeidsdager ikke har.

Simonsen har selv jobbet i barnehage, og mener bemanning er avgjørende. Han tror høyere grunnbemanning er en viktig del av løsningen.

– Jeg har sett at det fungerer bra med ettåringer så lenge de får den omsorgen de trenger.

«Stress ned»

Karoline Kjønniksen, CEO i Fæbrik, tidligere salgsdirektør i Holzweiler og spaltist i VG, har også uttalt seg om saken.

«Stress ned, lever barna i barnehagen med god samvittighet!», skriver hun i et innlegg på Instagram.

I en kronikk i VG utdyper Kjønniksen hvorfor hun mener foreldre kan gjøre nettopp det.

«Selv har jeg sendt barna våre i barnehagen da de var ett år. Vi takket ja til hjelpen staten ville gi oss, slik at vi kan bidra til fellesskapet ved å jobbe. Det gikk veldig bra», skriver hun i kronikken.

Kjønniksen knytter også barnehagedebatten til kvinners mulighet til å jobbe og sikre seg en god økonomisk fremtid.

«Vi er den første generasjonen hvor det er vanlig at mødre også jobber 100 prosent. De som oppdro oss, hadde ikke det apparatet rundt seg som vi har fått tildelt. Et apparat jeg er så vanvittig takknemlig for, og som jeg ikke tar for gitt. Du kan helt fint bruke det uten å stresse.»