I leiligheten sin i første etasje tenner Leinor (44) en røyk.
– Det var en periode hvor alarmen gikk litt ofte, sier han.
Huset i Arendal rommer 20 leiligheter som blant annet tilbys personer med rus- og psykiatrilidelser – såkalte ROP-boliger.
Utenfor er det kald vintersol, men inne i Leinors leilighet er det varmt og mørkt. Venner og naboer fra boligen kommer og går. Når VG er på besøk, er også Ida (44) og Kenny (27) innom.
VG har hentet inn opplysninger fra de tre nødetatene – brannvesen, politi og ambulanse – som viser utrykninger til ROP-boliger i perioden 1. juni 2023 til 31. mai 2026.
På disse tre årene kan VG dokumentere mer enn 8700 utrykninger.
– Mamma hadde kjefta
Leinor har takket ja til et forebyggende besøk fra Østre Agder brannvesen. Klokken 11.30 banker to brannfolk på døren, og blir tatt vennlig imot.
– Du har det jo fint og ryddig her. Og så er det fint at du har glassbord, roser branningeniør Ingeborg Wormli Rømyr.
Leinor smiler brydd.
– Mamma hadde kjefta på meg hvis hun så hvordan det så ut. Men det er okei, sier han.
Branningeniør Frank Daniel Danielsen følger opp med et råd: å sette en skål eller vase under det levende lyset på bordet, eller bytte det med et elektrisk lys.
– Hvis stearinlyset velter rett ved der du sitter, kan du ta skade av det raskere enn brannalarmen reagerer, sier Danielsen.
Kroppsnære branner er noe av det skumleste i slike leiligheter, lærer vi av brannvesenet. Selv om bygget er ganske nytt og godt brannsikret, kan det fortsatt ta fyr i brennbare ting på bordet eller rot og søppel omkring. En brennende dyne over kroppen kan være farlig lenge før alarmen slår ut.
Besøket munner ut i tre små tiltak: Leinor skal sette noe under kubbelyset – og passe på å ikke lade elsparkesykkelen når han sover.
Og brannvesenet skal komme innom med brannhemmende sengetøy til ham.
– Jeg opplevde husbrann da jeg var liten. Det brant helt ned. Det sitter i, forteller Leinor.
– Ser utslag i statistikken
På en branntomt noen minutter unna møter vi Petter Vinje Svendsen, leder for forebyggende virksomhet i Østre Agder brannvesen.
Her lå en brakkerigg med fire ROP-boliger. Tre ganger brant det her i sommer. Den siste gangen ble bygget totalskadet. Beboerne klarte seg.
– Men jeg har en uggen følelse på vei ut til slike branner. For de som bor her, klarer ikke alltid evakuere seg selv ut av et branntilløp, sier Svendsen.
Han forteller at antall dødsbranner i Norge har stått omtrent stille det siste tiåret. Men stadig færre av dem som omkommer, er registrert som mottagere av kommunale tjenester.
På den ene siden er det bra, for det betyr at brannvesen rundt i landet samarbeider godt med kommunene – slik at beboere som Leinor kan få forebyggende besøk.
Men på den andre siden betyr det at flere sårbare personer ikke blir fanget opp.
leder for forebyggende virksomhet i Østre Agder brannvesen.
– Behandlingen både av sykdom og rus har blitt kortere. Du skal tidligere ut og hjem, sier Svendsen.
– Dere ser altså at kortere behandlingsløp gir utslag i brannstatistikken?
– Ja, det er min oppfatning. I tillegg er det et økende problem med rus, sier Svendsen.
2436 ROP-boliger
VG har bedt alle Norges kommuner om å fortelle hvor mange forsterkede boliger de har til mennesker med ROP-lidelser.
På denne måten har vi kartlagt 2436 ROP-boliger på 226 ulike adresser.
Slik fikk vi tall
- VG har stilt syv spørsmål til alle norske kommuner om forsterkede boliger for innbyggere med ROP-lidelser, om de er bemannet og hvor de ligger.
- VG har spurt kommunene om bemanning, adresser, ventelister, aldersgrupper og kjøp av private plasser.
- 294 kommuner har svart. Det utgjør 82 prosent av landets kommuner. Av disse har 123 kommuner ROP-boliger.
- Ikke alle kommuner vil oppgi adressene til sine ROP-boliger. Vi har i tillegg lett i Brønnøysundregistrene og i mediesaker.
- Listen er altså ikke komplett.
Boligene kan se veldig ulike ut. I noen kommuner er det blokker med kommunale leiligheter, uten ansatte. Andre steder er det arkitekttegnede omsorgsboliger eller mikrohus langt fra folk.
Så har vi spurt de tre nødetatene om hvor mange utrykninger de har hatt til disse adressene. Her ser du svarene:
Brann:
2169 utrykninger
Fra brannetatene i Norge har VG fått informasjon om 2169 utrykninger til ROP-adresser gjennom tre år.
Mange av utrykningene er loggført som unødig ABA – altså automatisk brannalarm som går av på grunn av røyking, dusjing, «godt stekt pizza» og lignende.
Av de mest alvorlige oppføringene, branntilløp og branner, har VG funnet 136 hendelser ved 61 ulike ROP-boliger.
Slik fikk vi tall
De 226 eiendommene VG har kartlagt, fordeler seg på 103 kommuner.
I juni kontaktet vi brannvesenene som dekker disse 103 kommunene, og ba om opplysninger om utrykninger til disse adressene i perioden 1. juni 2023 til 1. juni 2026.
- Fra 96 kommuner har vi fått opplysningene vi etterspurte.
- Ett brannvesen, som dekker to kommuner, har nektet å gi ut opplysninger. VG har klaget inn avslaget.
- To brannvesen, som dekker fire kommuner, har svart at de trenger mer tid før de kan svare.
- Én kommune har ikke svart i det hele tatt, tross flere purringer.
Politi:
3536 utrykninger
Fem av de tolv politidistriktene har gitt oss opplysninger. De har loggført 3536 utrykninger til ROP-adresser i løpet av tre år.
På grunn av politiets taushetsplikt er dataene anonymisert på ulike måter. Tre av distriktene har gitt noen stikkord om årsaken til hver utrykning. Stikkordene bekrefter inntrykket av et krevende bomiljø:
- Vold, trusler og ordensproblemer er årsaken til omtrent en tredel av utrykningene til ROP-adressene.
- Helse, psykiatri og velferd er årsaken til en annen tredel. Det kan være bistand til helsevesenet, bekymringsmeldinger, selvskading eller dødsfall.
- Den siste tredelen av utrykningene skyldes andre hendelser, for eksempel etterforskning og bistand til brannvesen og andre etater.
«Det er ikke overraskende at det registreres flere utrykninger til enkelte slike boliger enn til ordinære boliger», skriver politistasjonssjef Tore Solberg ved Arendal og Froland politistasjon til VG.
Han understreker samtidig at mange av beboerne lever rolige liv uten å være involvert i kriminalitet eller andre hendelser som krever politiets bistand.
Slik fikk vi tall
I juni ba VG de 12 politidistriktene i Norge om opplysninger om utrykninger til ROP-adresser i perioden 1. juni 2023 til 1. juni 2026.
- 5 distrikter har gitt oss opplysninger. Til sammen dekker de en knapp firedel av Norges befolkning. Det virkelige tallet for hele landet er altså sannsynligvis mye høyere.
- 7 distrikter har avslått å gi ut opplysninger. De viser delvis til taushetsplikt og delvis til at det vil være for arbeidskrevende å gi innsyn. VG har klaget inn avslagene. To av avslagene er endelig stadfestet av Politidirektoratet. I ett tilfelle har direktoratet pålagt politidistriktet å vurdere saken på nytt.
Ambulanse:
3032 utrykninger
Ambulansene i Norge styres fra seksten AMK-sentraler. Ni av dem har gitt VG tall for utrykninger.
I løpet av de tre årene har de loggført 3032 utrykninger til adressene VG har spurt om.
Tre av sentralene har svart på hva slags utrykninger de har hatt. Den klart største kategorien er rett og slett «sykdom». Bare omtrent én av syv utrykninger skyldes psykiatri, rus eller farlige situasjoner.
Seksjonsleder Mari Longva Hanssen i Helse Møre og Romsdal minner også om at mange utrykninger til ROP-adresser skyldes helt vanlige sykdomstilfeller.
«Mange av personene som har vært involvert i AMK-hendelsene, har ikke tilknytning til rusmiljø, belastede miljøer eller oppfølging innen psykisk helsevern, men har hatt behov for helsehjelp på lik linje med øvrige innbyggere», skriver hun til VG.
Slik fikk vi tall
I juni ba VG de 16 AMK-sentralene i Norge om opplysninger om utrykninger til ROP-adresser i perioden 1. juni 2023 til 1. juni 2026.
AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Det er de som besvarer nødanrop til 113 og koordinerer ambulanser.
- 9 sentraler har gitt oss opplysninger. Til sammen dekker de drøyt to millioner mennesker.
- 3 sentraler har avslått å gi ut opplysninger. De viser delvis til taushetsplikt og delvis til at det vil være for arbeidskrevende å gi innsyn. VG har klaget inn avslagene.
- 3 sentraler har svart at de trenger mer tid før de kan svare.
- 1 sentral har etter fem måneder ikke svart i det hele tatt, tross flere purringer.
Brannsikker dyne
Noen dager etter at branningeniør Ingeborg Wormli Rømyr var på besøk hos Leinor, er hun tilbake igjen.
Leinor har ryddet og vasket. Kubbelyset har fått en metallskål å stå på.
I bagen har Rømyr med seg brannhemmende sengetøy og brannhemmende spray til sofaen der Leinor sover for tiden.
– Men etter hvert, hvis du får orden på soverommet ditt, vil jeg aller helst at du ikke røyker på sengen, sier Rømyr.
– Jeg skal prøve, sier Leinor.
Source: VG · Øyvind Engan, Annemor Larsen (foto), Mona Grivi Norman, Einar Otto Stangvik, Hanna Espevik
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira