- I dødsannonsen står det at låsesmeden Roy Dirk Hansen «gikk i vranglås» 8. november.
- Vitsen var ment for gravsteinen, men Roy ønsket at asken skulle spres på havet.
- Sønnen Raymond, kjent som Lille-Dirk, vil føre både mellomnavnet og låsehåndverket videre.
Det var egentlig ment for gravsteinen.
Men Roy Dirk Hansen skal spres på havet, slik han ønsket. Dermed fikk ordene plass i dødsannonsen i stedet:
Roy Dirk Hansen «gikk i vranglås» 8. november 2026.
Over ordspillet beskriver familien ham som en godhjertet mann, en positiv pappa og svigerfar – og en leken farfar og morfar.
Den 72 år gamle låsesmeden døde på selveste farsdagen. Igjen står sønnen Raymond Dirk Hansen – Lille-Dirk – med sorgen, minnene og et mellomnavn som startet som en spøk.
– Det gikk veldig fort nå på slutten, men heldigvis så fikk vi snakket mye sammen og da var han bastant på hva det skulle stå i dødsannonsen.
For en mann som brukte store deler av livet på låser, nøkler og dirking, kunne avskjeden knapt vært mer treffende.
Den øvrige familien har godkjent VGs omtale av dødsfallet og den påfølgende annonsen.
Store og lille
Roy var ifølge sønnen blant de første låsesmedene i Bergen. I 1983 startet han Bergen Låsservice. Mor, Kin Ann Kristin Hansen, tok regnskapet, Roy dro ut på oppdrag, og barna ble trukket inn i låsenes verden.
Raymond var bare åtte–ni år gammel første gang han fikk prøve seg med filen. Raymonds søster, Renate Sørestrand Hansen var også delaktig i familiebedriften.
Moren ga etter hvert de to kallenavn som passet både yrket og rollene i familien: Faren var Store-Dirk. Sønnen var Lille-Dirk.
Til slutt mente Raymond at de like gjerne kunne gjøre navnene offisielle. Han fikk moren med på planen, ventet til faren var på sitt travleste og kom med papirene.
– Jeg lurte han trill rundt engang i tiden.
Før Roy fikk dirket seg ut av sønnens påfunn, hadde begge fått Dirk som mellomnavn.
– Han lo bare av mellomnavnet.
Da Bergensavisen skrev om navnebyttet i 2009, sa Roy at han var blitt «litt paff». Raymond fortalte at kundene tok godt imot navnet – og at han kunne dirke, selv om det tok lengre tid enn for MacGyver.
Roy vurderte aldri å fjerne Dirk. Nå har navnet fått en ny betydning for sønnen.
– Jeg skal også beholde det for å ære han.
Sjefen var Store-Dirk
Roy startet flere låsfirmaer gjennom livet. Da Raymond etablerte Hole Lås i 2008, begynte faren etter hvert å jobbe for sønnen.
På papiret var Lille-Dirk blitt sjef. Mellom de to var det fremdeles Store-Dirk som bestemte.
Far og sønn var opptatt av å ha det gøy og smile på jobb. Samtidig ga Roy sønnen et håndverk og et fundament å bygge videre på. I dag arbeider Raymond med å digitalisere låsbransjen.
– Jeg står på skuldrene hans og det er hans fortjeneste at jeg fortsatt er i bransjen.
Roy var med helt til det siste. Da han fikk beskjed om at han trolig hadde to til tre måneder igjen, svarte han med den samme nøkternheten familien kjente så godt:
– Det er folk som har det verre enn meg.
Humoren beholdt han også. Da datteren fikk barn, slo Roy fast at han var blitt farmor. Han var jo faren til moren.
Ikke helt slektsfaglig presist. Men umiskjennelig Store-Dirk.
Den siste kvelden
Roy fikk noen fine dager hjemme mot slutten. Den siste kvelden satt han sammen med sine nærmeste, spøkte, så fotballkamp og hadde det gøy.
Roy ble født og vokste opp i Brooklyn i USA. Moren var norsk, og som tiåring kom han til Bergen. Da USA senere kalte ham inn til Vietnamkrigen, skaffet han seg norsk statsborgerskap, forteller sønnen.
Han var også Liverpool-supporter, og nederst i dødsannonsen står klubbhymnen «You’ll Never Walk Alone». Mindre enn 24 timer etter den siste fotballkvelden var Roy borte.
Det har gått så fort at Raymond ennå strever med å forstå at Store-Dirk ikke er der. Han finner likevel trøst i at faren fikk avslutningen han selv ønsket.
Roy hadde noen enkle ord til sønnen om det som skulle skje:
– Det er sånn det er gutten min, de eldste skal gå først.
Familien tar farvel i Store kapell på Møllendal torsdag 19. november. Etterpå skal asken spres på havet.
Det blir ingen gravstein med den siste låsesmedvitsen. Men ordene står allerede på trykk, akkurat som Store-Dirk krevde.
– Det skal bli både trist og latter i begravelsen i morgen, forsikrer Raymond.
Nå skal Lille-Dirk føre arven videre.
Navnet, håndverket og smilet.
Red. anm. VGs sjefsredaktør Gard Steiro delte sin tid i førstegangstjenesten sammen med Raymond Dirk Hansen og var ifølge Hansen blant dem som fikk skapet sitt dirket opp av låsesmeden.
Source: VG · Jørgen Eriksen
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira