Reagerer på ny skole­skisse: – Helt elendig

• Religion og livssyn er ikke spesifikt nevnt i Udirs foreløpige skisser for fremtidens videregående skole.
• KrF-politiker Joel Ystebø frykter at religionsfaget kan forsvinne, mens Religionslærerforeningen advarer mot at undervisningen kan bli svekket.
• Udir understreker at skissene ikke er en fullstendig liste, og at ingenting er bestemt.

– Jeg mener dette er et helt elendig forslag, som egentlig innebærer religionsfagets død i videregående skole, sier Joel Ystebø (KrF).

Udir har lagt fram et innspillsgrunnlag med foreløpige skisser til hvordan fremtidens videregående skole kan organiseres. I skissene trekkes blant annet filosofi, historie, etikk og samfunn frem som sentrale fagområder.

Religion og livssyn er ikke nevnt.

– Det er å rygge baklengs inn i fremtiden å ikke anerkjenne tro og livssyn som helt nødvendige temaer å lære om i videregående skole, sier Ystebø.

Det er ikke bestemt at religionsfaget skal fjernes fra undervisningen.

Sammenligner med geografi

Ystebø mener religion er et av skolens viktigste fag. Han viser til at tro og livssyn påvirker både kulturen, samfunnet og politikken.

– Hvis man ikke forstår menneskers tro eller fravær av tro, og ikke minst hvordan kristendommen har hatt enorm betydning for Norge, så blir man en veldig mye mindre kunnskapsrik medborger.

Han mener Udir ser verden «gjennom sekulære briller».

– Da har man et ganske trangsynt perspektiv.

Også Religionslærerforeningen har reagert på forslaget. Foreningen frykter at Udirs skisse med færre og større fagenheter kan føre til at det allerede lille faget svekkes.

Frode Kinserdal i Religionslærerforeningen forstår samtidig at Udir ønsker å gi elevene færre fag og plass til nye temaer.

– Det er et puslespill som må gå opp. Det har jeg selvfølgelig forståelse for. Men hvis religionsfaget blir slått sammen med andre fag, er det stor sjanse for at lærere som ikke kjenner stoffet så godt, vil behandle det litt overfladisk.

Kinserdal sammenligner med geografi, som inngår i samfunnsfag på ungdomsskolen.

– Mange elever på videregående skole sier at de aldri har hatt geografi før. Jeg er redd for at det samme kan skje med religionsfaget. At elevene kommer på universitetet og sier at de aldri har hørt om det eller hatt det.

Manglende religionskunnskap kan på sikt ramme fellesskapet, mener Kinserdal. Han tror det kan føre til mer splittelse og polarisering.

– Når vi ser på samfunnet vi har, eller er i ferd med å få, er det mange som ikke vet så mye om for eksempel islam. De melder seg på i kommentarfelt og diskuterer ivrig, men mangler grunnleggende kunnskap om religionene.

Ingenting er bestemt

Udir foreslår å dele innholdet i videregående i tre kategorier. Målet er mer fordypning og bedre sammenheng mellom skole, høyere utdanning og arbeidsliv.

Nå ber de om tilbakemeldinger på hva som bør inngå i undervisningen.

Slik kan skolen deles inn

• Felles for alle: Aktuelle temaer er blant annet demokrati, folkehelse, personlig økonomi, bærekraft, teknologi, likestilling og kulturarv.
• Felles på studieforberedende: Udir trekker frem studieteknikk, selvstendighet og akademisk lesing og skriving.
• Seks retninger: Naturvitenskap, teknologi og realfag; næringsliv, ledelse og økonomi; samfunnsvitenskap og historie; helse, aktivitet og idrett; kommunikasjon, språk og medier; og estetiske fag.

Marthe Akselsen, divisjonsdirektør for læring og vurdering i Udir, understreker at arbeidet er i en tidlig fase. Innspillsfristen var 1. november.

– Før vi peker på fag, ønsker vi tilbakemeldinger på hva som bør være sentralt innhold i videregående opplæring, sier Akselsen.

Hun forklarer at Udir bevisst har spurt om innhold fremfor konkrete fag, fordi debatten ellers lett kan bli låst til dagens fagstruktur.

– Vi har nevnt noen eksempler på hva som kan inngå i felles innhold. Det er ikke en uttømmende liste. Innholdet som er nevnt, eller ikke nevnt som eksempler, er heller ikke en føring for hva som skal være fag eller innhold i fremtiden.

Udir har allerede mottatt over 1000 innspill. Høsten 2027 skal direktoratet sende på høring et forslag om hvilke fag som skal være felles og valgfrie på studieforberedende retninger. Etter planen skal endringene tre i kraft i 2030.

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke fått noe konkret endringsforslag fra Udir, opplyser statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap). Han understreker at hverken fag eller innhold er bestemt, og at departementet først vil ta politisk stilling når et konkret forslag foreligger.

Jacobsen sier departementet ikke ønsker å gå aktivt inn i Udirs innspillsarbeid mens det pågår.

Et av spørsmålene i innspillsrunden er hva som bør være felles for alle elever, uavhengig av hvilken studieretning de velger.

– Gjør meg urolig

Ystebø presiserer at forslaget til Udir i seg selv ikke betyr at religionsfaget vil dø.

– Om Udir får viljen sin med dette, betyr det religionsfagets død i videregående skole, hevder han.

– Hvorfor er det så viktig å ha religion som et eget fag? Kan det ikke innlemmes i noen av de andre?

– Fordi jeg kjenner lusa på gangen. Hvis man fjerner religionsfaget, vet vi at det vil innebære en svekkelse av undervisningen om religion og livssyn og kjennskapen til den kristne kulturarven som samfunnets grunnverdier bygger på.

– Hvilke andre fag bør i så fall endres?

– Godt spørsmål. Det er en debatt vi er åpne for å ta, om kombinasjoner og strukturen i skolen når det gjelder de ulike fagene i videregående. Vi har ikke tatt endelig stilling til dette, men er generelt skeptiske til mye av det Udir foreslår til reform av videregående skole.

Ystebø sier partiet er åpent for å diskutere enkelte endringer i videregående skole, men at endringene ikke bør ramme religionsfaget.

– Det gjør meg urolig. Det er ikke slik at vi går fra et stort fag og nedskalerer. Vi fjerner et fag som ikke er veldig stort.