Rødt-leder Marie Sneve Martinussen står på Youngstorget, Aps høyborg, og går langt i å si at det er Rødt som har tatt over som arbeiderpartiet i Norge.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google- Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener partiet har overtatt Aps rolle som LOs støttespiller i flere viktige saker.
- Hun vil kjempe mot økt Norgespris og postkutt, og endre regjeringens skatteforslag.
- Ap-nestleder Tonje Brenna avviser framstillingen og mener Rødts politikk kan true arbeidsplasser og sikkerhet.
– Altså, jeg vil ikke si at vi er det nye Arbeiderpartiet, den store A-en i Arbeiderpartiet er Arbeiderpartiets, men vi har blitt et viktig arbeiderparti.
– Vi har i mange viktige saker tatt over Aps tradisjonelle rolle som fremste støttespiller for LO og fagbevegelsen, sier hun, mens høstsolen kryper inn på Youngstorget, hvor LOs Folkets Hus i nord og Aps partikontorer i Folketeaterbygningen øst, kranser den røde plassen i Oslo.
Aps Tonje Brenna mener det er mange ting som skiller Arbeiderpartiet og Rødt. Les mer om det lenger ned.
Hun viser både til tidligere saker og saker som ligger på bordet når Rødt og de andre partiene fra november skal forhandle med Ap-regjeringen om neste års statsbudsjett.
Her er tre saker hvor hun mener LO og Rødt skal kjempe sammen mot Ap-regjeringen, for å få dem til å snu:
- LO-leder Kine Asper Vistnes og Fellesforbundets leder Christian Justnes har gått kraftig ut mot regjeringens forslag om å øke Norgespris.
– Vi er helt enige med LO om at det er helt feil å øke Norgespris mer enn den generelle prisveksten, bare fordi strømprisene i Europa har gått bananas. Vi skal kjempe i forhandlingene for å gjøre noe med det.
- Regjeringen foreslår kraftige kutt i Posten, som gjør at 2000 av 3000 postbud kan miste jobben, ifølge LOs største forbund, Fagforbundet.
Fagforbundets leder Helene Skeibrok har sagt til Fri Fagbevegelse at «det vil være den største masseoppsigelsen i moderne tid i Norge.»
– Vi jobber tett med Fagforbundet for at regjeringens forslag bremses, blant annet gjennom kompenserende ordninger.
– Hva slags ordninger?
– Forbundet jobber blant annet med Posten, Pensjonistforbundet og en rekke kommuner om noe som kalles dørterskel-tjeneste, hvor postansatte brukes til å banke på hos eldre, leverer post og gir informasjon til en del av befolkningen som ofte ikke er så digitale som de unge.
– Prøveprosjekter i flere kommuner har vist at det har stor verdi eksempelvis å informere om vaksineringstilbud, helsetilbud, beredskap og annen relevant og viktig praktisk informasjon.
Regjeringen kan vise til at antall brev som blir sendt har falt fra 2,5 milliarder ved årtusenskiftet til rundt 250 millioner i dag: Det utgjør et fall på omtrent 90 prosent:
– Når ny teknologi har tatt over, er det legitimt å kutte i staben?
– Ingen benekter at vi sender færre brev og at en nedskalering må skje, men regjeringen går så hardt og brutalt ut at de legger seg kraftig ut mot fagbevegelsen. Vi vil sammen med LO jobbe for å dempe at Ap-regjeringen gjennomfører «den største masseoppsigelsen i moderne tid.»
- Kritikere mener at regjeringens forslag til skattelettelser gir for mye til de som tjener mye fra før, og for lite til de som tjener mindre.
Rødt-lederen sier at det ikke er tvil om at de vil snu regjeringens forslag på hodet slik at det treffer folk med moderate og lave lønninger, som treffer mange av LOs medlemmer.
– Ja, Rødt vil ha målrettede skattekutt for vanlige og lave inntekter og snu profilen i Stoltenbergs skatteopplegg slik at arbeidsfolk får mer enn direktøren.
I tillegg nevner hun to andre saker som ligger på bordet i høst:
- Forsvaret skal kjøpe 28 fartøy. Stortinget ønsker at så mye som mulig av byggingen skal skje i Norge. Men Rødts Bjørnar Moxnes har oppdaget at Forsvarsmateriell har gitt signaler til mulige leverandører om at de ikke trenger å bygge skrogene i Norge.
– Det var en viktig del av forsvarsforliket at når Norge skal kjøpe disse fartøyene, så skal de bygges i Norge, også skrogene, fastslår Rødt-lederen.
Det siste presiserer hun fordi skrog ofte bygges ved verft i Øst-Europa, før de fraktes til Norge, hvor alt av teknologi og andre elementer bygges inn.
– Dette er en viktig kamp for å skaffe kontrakter til norske verft som sliter med nesten tomme ordrebøker, hvor tusenvis av LO-organiserte kan miste jobben, sier hun.
– Det har blitt vanlig at skrog bygges ute, fordi det er rimeligere, og at norske verft sluttfører med å fylle skroget med teknologi med mer?
– Ja, dessverre. Men vi har mange verft langs kysten som er verdens beste på å bygge båter. Det er nok noe billigere å bygge skrog ute, men kostnadene hvis tusenvis av verftsarbeidere blir permittert eller oppsagt, er mye høyere for Norge.
- LO reagerer på forslaget om at oljefondet kan kjøpe aksjer i selskaper som produserer atomvåpen, forutsatt at de har hovedkontor i et Nato-land.
– Det er en frykt vi deler og som vi vil kjempe med LO for å hindre, sier Sneve Martinussen.
Hun legger til:
– Vi håper Ap legger om kursen og slutter å legge seg ut med fagbevegelsen i viktige saker, slik at vi kan bruke kreftene på å dra Norge i riktig retning sammen, sier Rødt-lederen.
Her er andre saker hun trekker frem
Kamp i fjorI budsjettforhandlingene i fjor kom det statlige selskapet Mantena under debatt. Selskapet driver med vedlikehold og reparasjon av tog og jernbanemateriell.
– Regjeringen ville åpne for nedsalg, fagbevegelsen mobiliserte mot, og saken endte som et hovedkrav for Rødt i budsjettforhandlingene. Resultatet ble at vi fikk forhandlet frem at Mantenas virksomhet i Norge ikke skal privatiseres eller delprivatiseres, sier Rødt-lederen.
Innleie og helse-unntakHun sier at Rødt og fagbevegelsen i mange år har gått i front for kraftige innstramminger i bruken av bemanningsbyråer.
– Da regjeringen innførte restriksjoner og forbud mot innleie i deler av byggenæringen, var det et viktig gjennomslag for en kamp fagbevegelsen og Rødt hadde ført over lang tid.
Samtidig ble helse- og omsorgssektoren skjermet fra flere av de samme begrensningene.
– Det utløste kritikk fra blant andre Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Rødt har hele tiden ment at de samme reglene bør gjelde i helsevesenet som ellers i arbeidslivet, og har på Stortinget fremmet forslag om å tette helse-unntaket og begrense bruken av kommersiell innleie også der – og brukte vår vippeposisjon i forrige budsjettforlik til å få gjennomslag for å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle innleieunntaket i helsesektoren.
FolkerettsbruddHun viser også til at LO-kongressen ved flere anledninger har vedtatt at Oljefondet ikke bør investere i selskaper som bidrar til okkupasjon, folkerettsbrudd eller annen virksomhet som strider mot grunnleggende etiske prinsipper.
– Mens Ap-regjeringen i flere saker har søkt brede løsninger og gradvise svekkelser og endringer i de etiske retningslinjene, har Rødt sloss for fagbevegelsens krav.
SykmeldingerTil slutt viser hun til at fagbevegelsen har reagert kraftig både på arbeidsgiveres adgang til å bestride sykmeldinger og på forslag som øker presset på sykmeldte gjennom strengere aktivitetskrav.
– LO har advart mot en utvikling der syke arbeidstagere møtes med mistillit fremfor støtte. Vi løftet saken om bestridelse av sykmeldinger til Stortinget og fikk Arbeiderpartiet med på et vedtak om å kartlegge omfanget og se nærmere på regelverket:
– Når fagbevegelsen har slått alarm om økt press på syke arbeidstagere, har Rødt vært partiet som har tatt kampen videre på Stortinget.
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, nestleder og tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er klokkeklar i sitt svar:
– Det er mange ting som skiller Rødt og Arbeiderpartiet, men vi er enige om retningen for Norge. Samtidig tror jeg selv Marie Sneve og Rødt bør innse at ingen kan fortelle arbeidsfolk hva de skal stemme på, det bestemmer folk selv.
Hun peker også på Aps arbeid for Norgespris.
– Det er veldig fint å høre at Rødt nå intenst forsvarer den ordningen. Det gjør meg glad.
Brenna ramser samtidig opp forskjeller mellom de to partiene, der hun peker på at Rødt vil si opp EØS-avtalen, stanse leting etter olje og gass og melde Norge ut av NATO.
– Det vil både sette norske arbeidsplasser i fare og svekke norsk sikkerhet betydelig. Det er dårlig for folk i Norge. Spesielt arbeidsfolk langs kysten, på verftene og i næringer som lever av eksport og er avhengig av markedsadgang. Det er det jo interessant at Rødt-lederen ikke nevner i sin hyllest av egen politikk.
PS: Rødt fikk for første gang i 2025 stor valgkampstøtte fra LO sentralt, med 1,5 millioner kroner.
Få mer innhold fra VG i Google-søk
Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.
Legg til VG.no på Google Publisert: 27.10.26 kl. 17:16Source: VG · Bjørn Haugan
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira