Putins menn ved fredsbordet: – Det mest haukaktige russiske perspektivet

Hvem Russland har sendt til fredsforhandlingene, er et bevisst budskap til USA og Europa, mener Russland-professor.

• Nora Thorp Bjørnstad

Oppdatert tirsdag 10. november kl. 15:33

• Blant Russlands forhandlere er en etterretningssjef og en diplomat som var sentral da landet stilte krav til Nato før invasjonen.
• Professor Tynkkynen mener valget av dem viser at Russland fortsatt vil sikre seg mer enn ukrainsk land.
• Samtidig tror han Kreml kan gi etter på noe, fordi Russland også er presset.

Tirsdag satt Ukraina og Russland i samme rom for første gang siden februar. Samtalene i Abu Dhabi varte fra rundt 07.30 til 13.40 norsk tid og fortsetter onsdag, ifølge den ukrainske delegasjonen.

Putin har gitt lederrollen i forhandlingene til en av sine egne rådgivere. Han heter Vladimir Medinskij, er ekskulturminister og har tidligere formulert seg slik om fredsforhandlingene, gjengitt i The Economist:

– Vi ønsker ikke krig, men vi er klare til å kjempe ett år, to, tre – eller så lenge det kreves. Vi kriget mot Sverige i 21 år. Hvor lenge er dere klare til å kjempe?

«Haukaktig»

– Det er klart at dette er mennesker som representerer det mest haukaktige russiske perspektivet og propagandaen vi har sett i Vesten.

Denne vurderingen kommer fra Veli-Pekka Tynkkynen, professor ved Aleksanteri-instituttet ved Universitetet i Helsinki.

Professoren sier til VG at personvalgene er et signal. Han mener de synlige profilene er valgt for å sende et budskap til USA og Europa, fremfor erfarne forhandlere fra utenriksdepartementet.

Spionsjefen ved bordet

For det er ikke bare én hard nøtt i den russiske delegasjonen. Ved siden av hardlineren Medinskij sitter Igor Kostjukov, sjef for Russlands militære etterretningstjeneste GRU.

Tjenesten har stått bak en rekke etterretnings- og påvirkningsoperasjoner rettet mot vestlige land, ifølge vestlige myndigheter.

Kostjukov er selv underlagt vestlige sanksjoner. EU holder ham ansvarlig for GRU-agentenes bruk av nervegiften Novitsjok under attentatforsøket mot den tidligere russiske dobbeltagenten Sergej Skripal i Salisbury i Storbritannia i 2018.

Også han har tidligere deltatt i forhandlinger med Ukraina.

Mannen bak Nato-kravene

En tredje sentral deltager er viseutenriksminister Sergej Rjabkov.

Han har i en årrekke vært en av Russlands viktigste diplomater i forholdet til USA.

I desember 2021, bare måneder før fullskalainvasjonen av Ukraina, presenterte Russland omfattende sikkerhetskrav til USA og Nato.

Blant kravene var at Nato skulle avstå fra ytterligere utvidelser og begrense sin militære aktivitet i Øst-Europa.

Rjabkov var en sentral representant for Russland i denne prosessen.

Professor Tynkkynen mener Russlands selvsikkerhet foran forhandlingene er styrket av Trumps politikk, og at det er derfor vi ser et Russland som, i hans ord, føler seg «nærmest allmektig» før forhandlingene.

– De er kanskje ikke Russlands beste forhandlere, men de er de beste til å sende et budskap fra Russland til Vesten, til USA og Europa.

Og budskapet er, ifølge professoren, at Russland ikke har gitt opp sine mest vidtrekkende krav.

– Russland vil ikke bare underlegge seg Ukraina og ta territorier. De vil ha en fredsavtale som gjør Ukraina militært, men også politisk og samfunnsmessig sårbart for russisk press i fremtiden.

Vil svekke Ukraina

Utgangspunktet for forhandlingene er krevende:

Moskva krever store deler av Øst-Ukraina, også områder russiske styrker ikke kontrollerer. Ukraina på sin side avviser å gi fra seg territorium.

Tynkkynen minner også om at Putin før fullskalainvasjonen stilte ultimatum om Natos rolle i Øst-Europa.

Dette er Abu Dhabi-møtet

• Hvem: USA, Ukraina og Russland deltar i trepartsforhandlingene.
• Når og hvor: Møtene foregår tirsdag og onsdag i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.
• Europa: Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia har sendt sikkerhetsrådgivere. Nato og EU har også utsendinger i byen.
• Norge: Norge har ingen observatører på møtene. Statsminister Jonas Gahr Støre har vært involvert i forberedelsene, blant annet gjennom møter i Oslo og en telefonsamtale med Vladimir Putin sammen med Finlands president Alexander Stubb.
• Temaer: Krigen i Ukraina og sikkerhetsgarantier står sentralt. USA har også varslet samtaler med Russland om en bredere europeisk sikkerhetsorden.

Holder masken

Tynkkynen tror Russland til slutt kan være villig til å gi noe, fordi situasjonen heller ikke er enkel for Putin-regimet.

Men utad vil Kreml ifølge professoren late som om landet ikke har noe å frykte eller tape.

Samtidig svekkes den russiske økonomien, og ukrainske angrep rammer russisk energiinfrastruktur.

– Russland vinner heller ikke. På mange fronter taper de også.

Bak lukkede dører tror Tynkkynen derfor at russerne er villige til å forhandle om en form for løsning.