Tøffe prioriteringer etterlater en risiko samfunnet må leve med, sier PST-sjef Beate Gangås. Hun peker på politikerne når hun får spørsmål om hvem som har ansvaret.
- Riksrevisjonen slo i fjor fast at PST ikke var rustet til å møte dagens trusler.
- PST ba om minst 400 millioner kroner ekstra for 2026, men fikk 100 millioner. Gangås sier tjenesten fortsatt må velge bort oppgaver.
- Justisministeren mener PST nå står bedre rustet, men sier at arbeidet ikke er ferdig.
PST skal håndtere terror, spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Men VG har tidligere avdekket at sikkerhetstjenesten bare har kapasitet til å gå tungt inn i de to til fire høyest prioriterte truslene mot Norge.
– Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre det så vanskelig som mulig for trusselaktører å gjennomføre ondsinnede handlinger i landet vårt.
Hun kan imidlertid ikke garantere for at alle nye angrep forhindres.
– Så vil det alltid være det vi kaller en restrisiko, man kan aldri være garantert at det ikke vil skje et angrep, sier PST-sjef Beate Gangås.
På direkte spørsmål om hvem som fastsetter hvor stor sikkerhetsrisiko Norge skal akseptere, peker Gangås på politikerne og regjeringen.
– Den ligger hos de som gir oss oppdrag. Vår oppgave er å informere om hvordan vi vurderer situasjonen, forklarer hun.
Tips oss!
VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal til 92088655.
Hun understreker samtidig at PST aldri kan garantere full sikkerhet. Det betyr at selv alvorlige trusler må veies opp mot hverandre.
– Vi kan ikke beskytte oss mot alt i et liberalt demokrati, sier Gangås.
PSTs budsjett
- 2026: PST har et vedtatt budsjett på 1,96 milliarder kroner.
- Ba om mer: Ifølge VGs opplysninger ba PST om minst 400 millioner kroner ekstra for 2026, men regjeringen økte med bare 100 millioner.
- 2027: Regjeringen foreslår å styrke PST med ytterligere 250 millioner kroner.
Må velge bort
Riksrevisjonen slo i fjor fast at PST ikke var rustet til å møte dagens trusselbilde. Gangås understreker at PST har blitt mye bedre til å formidle risikobildet til Justisdepartementet.
Men da tjenesten ba om minst 400 millioner kroner ekstra for 2026 og bare fikk 100 millioner, var det regjeringen som i praksis fastsatte rammene.
– Jeg forholder meg til den budsjettrammen jeg får, og skal gjøre det beste ut av det. Hadde jeg ment at det var helt uholdbart, så kunne ikke jeg sitte her som sjef for PST, sier Gangås.
For statsbudsjettet 2027 har regjeringen foreslått ytterligere 250 millioner kroner til PST.
På spørsmål om gapet mellom oppgaver og kapasitet nå er lukket, svarer Gangås:
– Det er bedret. Og så har jeg vært tydelig på at det må skje en økning over tid.
Samtidig understreker PST-sjefen at tjenesten fortsatt må prioritere mellom alvorlige trusler.
– Prioriteringer handler også om å velge bort noe. Gjøre ting i riktig rekkefølge, sier Gangås.
Les også: Krever svar om PST: – Svært bekymringsfullt
Hun vil ikke si hvilke konkrete trusler som får mindre oppfølging. Prioriteringene endres fortløpende med trusselbildet.
Justisministeren svarer Stortinget
I sin redegjørelse for Stortinget i dag sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at regjeringen har styrket PST gradvis for å sikre at tjenesten kan omsette budsjettøkningene i bedre resultater.
Hun viste til tettere styring siden 2022, nye rutiner og en flerårig virksomhetsplan i PST.
– PST står i dag bedre rustet enn i perioden som Riksrevisjonen undersøkte, sa Aas-Hansen.
Samtidig understreket hun at arbeidet ikke er ferdig, og at trusselbildet raskt kan forverre seg.
Les også: Justisministeren vil orientere Stortinget om PST
Source: VG · Ola Haram, Anne Sofie Rønnfeldt
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira