PST: – Forventer russisk sabotasje det kommende året

Sabotasjetrusselen i Norge er nå skjerpet. Det sier Inger Haugland, direktør for Politiets sikkerhetstjenestes kontraterroravdeling i en pressemelding.

Hun sier PST ser at sabotasjetrusselen har blitt mer alvorlig.

– Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året. Og så må vi samtidig intensivere arbeidet med å gjøre det så vanskelig som mulig for russisk etterretning å operere i Norge, sier hun.

PST har ikke avdekket forsøk på sabotasjeoperasjoner mot norske mål, men er kjent med at aktører tilknyttet russisk etterretning har kartlagt infrastruktur og mål i Norge.

Frysediskangrep

De siste ukene har det vært en rekke hendelser i Europa der det pekes på sabotasje. På supermarkeder i Sverige, Estland, Irland og Belgia har temperaturen i kjøle- og fryseskapene blitt skrudd kraftig opp.

To prorussiske hackergrupper har tatt på seg ansvaret for dette. I tillegg mottok en rekke europeiske fly bombetrusler, noe som fikk store følger for flytrafikken. Tidligere denne uken mottok tusenvis av skoler rundt om i Europa bombetrusler.

Haugland vil ikke kommentere de konkrete sakene, men sier at sabotasje og hybride trusler kan være krevende å gjenkjenne.

– Det er en risiko for at man tolker veldig mye som russisk sabotasje uten at det nødvendigvis er det. Vi gjør en grundig gjennomgang av tips sånn at vi unngår å skremme, og at vi følger opp de riktige truslene og setter inn tiltak, sier hun.

Russisk etterretning har kartlagt norske mål

I Politiets sikkerhetstjenestes (PST) nasjonale trusselvurdering for i år fra januar, heter det at Norge er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Her advarer de om at sabotasjefaren er økende fra russiske etterretningstjenester, både mot militære anlegg og alliert treningsaktivitet.

Haugland vil torsdag ikke gå inn på hvilke konkrete mål det nå er snakk om, men sier at forsvarsindustrien, forsvarsrelaterte virksomheter, og selskaper som leverer tjenester til disse, er de mest sannsynlige målene i Norge.

NRK har tidligere skrevet om at våpenprodusenter i Norge, som Kongsberg eller Nammo, kan være sabotasjeutsatt.

Haugland viser til aktører involvert i logistikkoperasjoner, men også at kritisk infrastruktur kan rammes, for eksempel energisektoren.

– Det er ikke nytt at russisk etterretning både spionerer og kartlegger i Norge, men vi ser at det har blitt mer av det gjennom det siste året, sier hun.

Hensikten er å skape uro i det norske samfunnet, svekke samarbeidet med andre land, og potensielt sett svekke norsk støtte til Ukraina, mener PST.

I juni kom PST med en oppdatering til norske bedrifter og en liste med råd for å forebygge sabotasje.

NRK har tidligere fortalt om uvanlig aktivitet rundt Rygge flystasjon.

Der har det blant annet blitt observert en mistenkelig bil med utenlandske skilter. Da en lokal beboer prøvde å snakke med mennene i bilen, sa de at de skulle plukke kantareller. Det var de verken kledd eller utstyrt for.

Rygge er et av mange mål i Norge for russisk etterretning, mener PST. Her lander og letter Norges nyeste jagerfly F-35, og flystasjonssjefen fortalte NRK om flere unormale hendelser utenfor gjerdene på den 2500 meter lange rullebanen.

– Ansatte i forsvarsindustrien og ved militære etterretningsmål bør være årvåkne, sier etterretningsekspert Tom Røseth til NRK.

Ukrainastøtte og norske forsvarsanlegg

NRK har spurt etterretningsekspert Tom Røseth om hvor han mener sabotasjetrusselen er størst. Han peker på norsk støtte til Ukraina, alt fra transport av militært materiell, forsvarsindustri, trening og annen støtte.

– Det har vi sett i andre land at man har forsøkt å ramme, sier Røseth.

Tom Røseth

Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Dernest mener Røseth det er infrastruktur for kommunikasjon, kabler, strøm og vann i Norge som er ekstra utsatt.

– Alt som kan forstyrre eller skremme. Jeg sier ikke at Russland står bak alt, men der vi med sikkerhet kan si at de gjør det, bør det offentliggjøres.

For å unngå at folk blir redde og usikre, må de så langt det er mulig få vite hva som er hva, mener etterretningseksperten.

Her peker Røseth på damanlegget i Bremanger på Vestlandet som et eksempel, der prorussiske hackere våren 2025 tok kontroll og saboterte vanntilstrømningen. PST var senere tydelige på at de mente russiske hackere sto bak.

Røseth sier det er flere grunner til at det i andre tilfeller kan være vanskelig å være like uttalt. Forstyrrelser, fotografering av militære anlegg eller sabotasje kan utføres digitalt, men også ved hjelp av en stedfortreder, noe PST også har advart mot.

En stedfortreder er en person som hyres til et enkeltoppdrag, ofte uten å vite hvem som er oppdragsgiver, forklarer etterretningsekspert Tom Røseth.

Røseth og viser til erfaringer fra andre land i Europa og særlig fra Ukraina.

Han sier oppdrag kan være alt fra enkle ting som fotografering til sabotasje, uten at den som utfører vet at det er statlige aktører bak, forklarer

– De russiske etterretningstjenestene er gitt større handlingsrom fra Moskva. Norge er ikke noe unntak, sier Røseth.

Lovendring på høring

Etter at det i oktober i fjor ble kjent at PST mener prorussiske hackere sto bak sabotasjen mot damanlegget i Bremanger på Vestlandet, og også bak datainnbrudd på Østlandet, er begge sakene likevel henlagt.

Regjeringen ønsker å stramme inn i straffeloven på flere punkter, blant annet med tanke på sabotasje. Tidligere i november ble det sendt et forslag til endringer i flere relevante lover på høring.

Justisdepartementet skriver der at dagens lov ikke fanger opp tilfeller av oppdrag som er gjort på vegne av en «fremmed stat». Departementet ønsker å skjerpe straffen for overvåking eller innsamling av informasjon som kan brukes til forberedelse av sabotasje.

Publisert 12.11.2026, kl. 13.52 Oppdatert 12.11.2026, kl. 14.20