Protestene i Paris: – Hvilket land sender spesial­styrker mot sitt eget folk?

Over hele Frankrike fylles lørdag bygatene med demonstranter – og politi. I Paris som i andre byer forbereder de seg på en ny dag med protester.

• Nora Thorp Bjørnstad
• Tore Kristiansen (foto)

Paris, Frankrike Oppdatert lørdag 24. oktober kl. 14:16

– Jeg er her for moren min. For dette handler ikke bare om elever på skolen, men også forholdene for dem som Jobber der. Min mor er lærer og hver måned gråter hun fordi hun ikke har penger nok.

Det sier Charlotte (19) som VG møter i Paris lørdag. I den franske hovedstaden er protestene i gang, og Charlotte og Leo (18) står klare ved Porte d’italie, hvor demonstrasjonsmarsjen skal starte.

Demonstrasjonene begynte som protester mot vilkårene i den franske skolen, både for lærere og elever. Det er hva Leo og Charlotte demonstrererer for i dag.

Mange som går med dem roper slagord, og flere har med flagg. Enkelte har dekket til ansiktet, men det store flertallet som VG kan observere, er fredelige og åpne om hvem de er, og at det er viktig for dem å støtte demonstrasjonene.

– Det er tøft å leve i et land der vi ikke blir hørt. I ti år nå har ikke demokratiet fungert, sier Leo til VG.

I Frankrike er mer enn 70.000 politifolk kalt ut for å håndtere dagens demonstrasjoner, etter at forrige helgs protester førte til massive ødeleggelser over hele landet.

Det liker Charlotte dårlig.

– Hvilket land sender spesialstyrker inn mot sitt eget folk som demonstrerer fredelig, utbryter Charlotte.

Etter forrige helgs gateslag og voldelige protester venter mange i spenning og frykt hva som kan skje i dag.

Lærer Can Selcuk (38) bærer på et stort flagg fra fagforeningen han representerer.

— Vi har støttet elevprotestene helt fra starten av. Arbeidsforholdene våre blir stadig tøffere, og midlene vi har færre og færre.

Læreren sier at en viktig del av hvorfor han demonstrerer også er at han er dypt bekymret for samfunnsutviklingen i Frankrike.

– Vi ser mer og mer undertrykking av våre rettigheter som innbyggere. En president som går ut og i siste liten forbyr folk å demonstrere? Dette skaper bare uro og kaos som politikerne senere forsøker å profitere på, mener Selcuk.

Forskeren Youssef Souidi mener at protestene har noe for seg. Gjennom sin forskning ser han at det er store forskjeller mellom skolene i sentrum av Paris og de fattigere forstedene.

I forstaden Seine-Saint-Denis er 32 prosent av lærerne under 35 år, mot bare 10 prosent i Paris, forteller han VG.

Også andelen midlertidig ansatte lærere er høyere.

– Dermed betyr det å vokse opp i et vanskeligstilt område som regel også at man går på skoler som er vanskeligstilte. Og det er nettopp disse skolene som har størst problemer med å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte og erfarne lærere, forklarer forskeren.

Men protestene handler nå også om noe langt større.

Frankrike sliter med skyhøy gjeld. Frankrikes statsgjeld utgjorde ved utgangen av andre kvartal 119 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som er en historisk topp. Mange franskmenn kjenner på lommeboka at det er tøffere tider.

Forskeren peker på at politiets håndtering kan få betydning for ungdommenes forhold til demokratiet.

På skolen lærer elevene at de har rett til å demonstrere. Men i gatene møter noen av dem en helt annen virkelighet, sier Souidi til VG.

– Dermed kan det oppstå en motsetning for elevene mellom det de lærer i undervisningen om moral og samfunnskunnskap, der de blir undervist om retten til å demonstrere, og deres konkrete erfaring med denne retten når de forsøker å utøve den.