- Ifølge Jonas Linderoth trenger elever faktakunnskap for å forstå det de leser. Derfor vil han bygge opp barnas ordforråd tidlig.
- Han vil ha bevisste, kunnskapsrike lærere som bidrar til at elevene husker det de lærer, prosesserer det, og lagrer det i langtidsminnet.
- Høyre vil ha mer kunnskap om hvordan hjernen lærer – inn i lærerutdanningen samt tydeligere kunnskapsmål i skolen.
- I Sverige har Linderoths syn på undervisning skapt hard debatt.
Den svenske professoren i pedagogikk, Jonas Linderoth, mener man bør snu opp ned på elevenes læring.
Hjernen har en flaskehals, nemlig arbeidsminnet, illustrerer den professoren. Han er i ferd med å få en stadig større del av svensk skole til å tenke nytt om læring.
Han fremhever lærerens betydning for at elevene skal forstå nytt stoff og bli husket i langtidsminnet.
Linderoth bygger sin lære på funn i hjerneforskningen om at når elever skal ta til seg og bearbeide ny informasjon, så kan de bare håndtere noen få ting samtidig.
– Får eleven for mye nytt på en gang, stopper læringen opp, sier Linderoth til VG.
– Forskningen Linderoth viser til, må inn i norsk skole, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, som nylig inviterte forskeren til Stortinget.
For ti år siden tok Linderoth et oppgjør med svensk skoles forestilling om at elevene bør lære det meste gjennom selvstendig arbeid og egen utforskning.
Lærerhåndverket
Basiskunnskaper i langtidsminnet er nøkkelen til de mer komplekse kognitive prosessene, og til muligheten for å leve et rikt, reflektert liv, ifølge hjerneforskeren som omtaler lærerens arbeid med elevenes læring som et realt håndverk.
Slik lærer og husker vi:
- Hjernen har en flaskehals: Arbeidsminnet, der vi tenker og bearbeider ny informasjon, kan bare håndtere noen få ting samtidig. Får eleven for mye nytt på en gang, stopper læringen opp.
- Kunnskap bygger på kunnskap: Når vi har lagret kunnskap i Langtidshukommelsen, frigjør vi kapasitet til å lære og forstå enda mer. En elev som kan mye om et tema, leser og forstår nye tekster om det langt lettere enn en elev som ikke gjør det. Kan man gangetabellen utenat, så er det lettere å lære mer komplisert matte.
- Kritisk tenkning krever noe å tenke med: Det er vanskelig og nærmest umulig å tenke kritisk om noe man ikke vet noe om. Evnen til å resonnere vokser ut av at man har lært faktakunnskap i et fag.
Kilde: Jonas Linderoth, professor ved Göteborgs Universitet
Linderoth har fått med seg at mange norske elever sliter med å være gode lesere. Som i Norge så hevdet også svenske 15-åringer seg svakt på den siste Pisa-testen i lesing.
Linderoth minner om at leseforståelse gjerne bygger på gode faktakunnskaper fra før – i langtidsminnet.
Jobber med læreplaner
– Du kan ikke forstå en tekst om du ikke kan gjøre de assosiasjoner til teksten som kreves. Så leseforståelse er ikke en generell strategi. Det handler veldig mye om å ha en bra allmennkunnskap fra før. Noe eleven kan dra nytte av når han eller hun leser noe, sier professoren som nå arbeider med å fornye læreplanene i den svenske skolen.
Han mener det ikke er noen vei utenom at man allerede i førskolen eller slutten av barnehagen forteller de store historiene. Og gir barnet et størst mulig ordforråd som hver og en drar med seg årstrinn for årstrinn oppover i skoleløpet.
Professor i pedagogikk ved Göteborgs universitet. Har bakgrunn som lærer og arbeider med konkret tilpasning av kognisjonsvitenskapelig forskning om læring i praksis i klasserommet. Har tidligere skrevet boken «Lärarens återkomst», nå aktuell med «Undervisning på kognitionsvetenskaplig grund».
Flere land legger nå om undervisning, læreplaner og lærerutdanning basert på kognitiv forskning om hvordan barns hjerne lærer og husker.
Elaborering
Linderoth gir læreren en nøkkelrolle i prosessen. Han snakker om elaborering – en bearbeidingsstrategi der ny informasjon knyttes opp mot kunnskap og erfaringer eleven allerede har. Ved å utdype stoffet, forklare det med egne ord eller visualisere det, får hjernen flere koblinger. Dette gjør det betydelig lettere å huske og hente frem kunnskapen senere.
En ideell skoledag bør ifølge Linderoth ikke inneholde mer enn 10–15 prosent nytt stoff, mens resten av dagen bør dreie seg om kunnskap som elevene kjenner fra før. Om gjenopphenting av tidligere lærestoff.
Eksempel
- En lærer underviser om kondensasjon som en del av vannets kretsløp.
- Han forklarer hvordan vanndamp kan bli til vanndråper når den avkjøles.
- Så spør læreren: Kan dere komme på et eksempel på kondensasjon fra deres
- eget liv?
- En elev forteller om den gangen han sov i telt, og det ble fuktig på innsiden av teltduken uten at det regnet.
- Det er da en veldig produktiv fortelling for læreren.
- I dette eksempelet på elaborering omsetter eleven læringen til sine egne ord og erfaringer.
Kilde: Professor Jonas Linderoth ved Göteborgs Universitet
Linderoth er også opptatt av at lærere som skal formidle kunnskap, unngår ekspertblindhet. For eksempel at en lærer fylt med mattekunnskap ikke forstår hvorfor mange av elevene ikke henger med.
– I Norge snakker vi om en krise i matematikk, og at mange elever føler at de faller av. Hvordan angripe dette?
– Jeg tror det er et stort problem at vi har for mye stoff i faget på bekostning av forankring eller konsolidering. Vi har en illusjon om at det går an å lære seg mye mer enn det faktisk går an å lære seg.
Og da går vi gjennom så mye innhold som vi aldri noensinne kan «beholde», svarer Linderoth.
Hans råd er å sortere og prioritere hardere i lærestoffet i faget.
Leder i Stortingets utdanningskomité, Mathilde Tybring-Gjedde (H) har stor sans for forskningen Linderoth formidler og hans syn på læring.
Hun og Høyre på Stortinget vektlegger at læringen er vitenskapelig fundert på forskning.
Målet for undervisningen er at elevene skal huske det de lærer, prosessere det og kunnskapen de får, og lagre det i langtidsminnet.
Heiarop fra Høyre
– Jeg synes jo det er kjempespennende at den læren Linderoth formidler, representerer en bevegelse i så mange land. Jeg opplever at veldig mange, både lærere, fagpersoner og politikere får en opplevelse av at dette er sunn fornuft – når de hører det. Det er så deilig at det settes ord på og at man kan begrunne det faglig, sier Mathilde Tybring-Gjedde til VG.
– Elever må øve og repetere, og læreren må overføre sin kunnskap. Vi må basere skolen på hvordan barns hjerne faktisk lærer og husker, legger hun til.
Høyre kommer nå til å foreslå at kognitiv vitenskap skal inn i lærerutdanningen.
– Vi ønsker å få mer konkrete kunnskapsmål inn i læreplanene, som må bygge på faktakunnskap, inneholde tydelig progresjon med lærerstyrt undervisning, fortsetter Tybring-Gjedde, som også ønsker en egen etter- og videreutdanning om denne lærings-tilnærmingen for både lærere og lærerutdannere.
– Mulighetene for flertall for det du foreslår?
– Det håper jeg, og vi vil prioritere dette i vårt alternative budsjett. Men jeg vil jo gjerne at dette blir en bevegelse i flere partier. Det er jo ikke noe ønske for meg at dette bare skal være en høyresak, men noe vi gjennomfører tverrpolitisk.
– Det gleder meg å høre, sier Jonas Linderoth.
Hans «metode» kan i korte trekk sammenfattes slik:
- At læreren leder undervisningen, forklarer og viser hvordan oppgaver løses. Fremfor at elevene utforsker og finner ut av alt på egen hånd.
- At nytt stoff presenteres i små og tydelige steg, slik at elevenes arbeidsminne ikke overbelastes.
- At elevene øver og repeterer over tid, slik at kunnskapen lagres i langtidsminnet og sitter.
- At læreplanene legger vekt på faktakunnskap og har en tydelig progresjon, slik at elevene bygger kunnskap steg for steg.
VG spør Linderoth om hvordan han er blitt møtt i læreplanarbeidet i Sverige, når han egentlig sier til andre lærerutdannere at de har tatt litt feil. Og ikke forankret sin undervisning i vitenskapelig basert forskning.
– Det er ingen hemmelighet at det er en hard debatt. Jeg har utviklet en ganske hard hud for å kunne håndtere dette og være på den arbeidsplassen jeg er, svarer Linderoth.
Han beskriver «motparten» og den tradisjonelle lærerutdanneren som en som ser på eleven nærmest som en fri entreprenør.
Den tiden bør være forbi, mener den svenske professoren.
Source: VG · Frank Ertesvåg
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira