• Regjeringen foreslår at dagens 30-åringer kan måtte jobbe tre år lenger før de når pensjonsalderen.
  • Endringer i pensjonsalder planlegges å gjelde fra 2029, avhengig av levealder.
  • Et nytt slitertillegg er foreslått for de med lang yrkeskarriere som går av tidlig.

Yngre årskull kan måtte vente lenger med å ta ut pensjon. Prinsippet om økte aldersgrenser ble avtalt i pensjonsforliket 29. februar 2024 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG.

Det nye nå er at konkrete regler er sendt på høring. De viser hvordan pensjonsalderen kan trappes opp, og hvem som kan få et tillegg ved tidlig avgang.

Etter høringen tar regjeringen sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget våren 2027. Målet er at endringene skal gjelde fra 2029, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

På spørsmål fra Dine Penger om de fleste av de foreslåtte regelendringene allerede er avklart gjennom pensjonsforliket, svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng at disse hovedgrepene følger opp forliket fra to år tilbake:

  • Bedre alderspensjon til uføre
  • Gunstigere regulering av minsteytelsene
  • Økte aldersgrenser
  • Slitertillegg
ULIKE ÅRSKULL: Regjeringens forslag innebærer at pensjonsalderen gradvis kan øke i takt med levealderen. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorgev / Shutterstock
ULIKE ÅRSKULL: Regjeringens forslag innebærer at pensjonsalderen gradvis kan øke i takt med levealderen. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorgev / Shutterstock

– Samtidig er dette store og komplekse endringer, så det vil helt sikkert komme nyttige innspill i høringen når vi nå foreslår konkrete regler. Hovedlinjene er det imidlertid bred enighet om, sier Stenseng.

Dette kan bli endret

I dag kan alderspensjon tidligst tas ut fra 62 år, dersom opptjeningen er høy nok, mens alle har ubetinget rett til alderspensjon fra 67 år. Regjeringen foreslår å erstatte den faste 67-årsgrensen med det som kalles «normert pensjonsalder».

Regjeringen foreslår at den normerte pensjonsalderen skal øke med to tredeler av økningen i forventet levealder. Regnet om betyr det at hvis levealderen øker med ett år, skal den normerte pensjonsalderen øke med åtte måneder. Andre aldersgrenser, blant annet for når du tidligst kan ta ut pensjon, skal øke like mye.

Ifølge regjeringens anslag vil grensene øke med omtrent ett år per tiår.

Slik kan forslaget slå ut for ulike årskull:

  • Født i 1966 eller før: Ingen endring. Grensene på 62 og 67 år gjelder som før.
  • Født i 1967: Det første årskullet som får høyere pensjonsalder. Grensene øker med rundt tre måneder.
  • Født i 1976: Tidligste uttak blir rundt 63 år, mens normert pensjonsalder blir 68 år.
  • Født i 1987: Tidligste uttak blir rundt 64 år, mens normert pensjonsalder blir 69 år.
  • Født sent på 1990-tallet: Tidligste uttak blir rundt 65 år, mens normert pensjonsalder blir rundt 70 år.

Men dette er altså anslag, og ikke det endelige fasitsvaret. Tallene bygger på dagens prognoser, og dersom levealderen øker mer eller mindre enn ventet, vil aldersgrensene endres tilsvarende.

For personer som i dag er rundt 30 år, kan det altså bli snakk om omtrent tre år lenger før de når de nye aldersgrensene.

– Til dagens 30-åringer vil jeg si: Ja, det er lurt å regne med at dere må jobbe noe lenger enn foreldrene deres. Akkurat hvor mye lenger vet vi likevel ikke i dag, opplyser Stenseng til Dine Penger.

Derfor foreslås høyere alder

Begrunnelsen for endringene i pensjonsreglene er at nordmenn lever lenger. Pensjonen du har tjent opp, skal derfor fordeles over flere år. Går du av ved samme alder som før, blir den årlige pensjonen lavere. Det kalles levealdersjustering.

Regjeringens mål er at flere skal stå lenger i jobb. Jobber du tilsvarende lenger før du går av, skal du ifølge departementet kunne få like høy årlig pensjon som tidligere årskull.

– Yngre årskull må jobbe noe lenger, men de vil med forslaget fortsatt få lengre tid som pensjonist enn eldre generasjoner, sier Stenseng.

Regjeringen foreslår at folk også skal kunne få sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd lenger enn i dag. Aldersgrensene skal øke i takt med pensjonsalderen.

Nytt slitertillegg

Regjeringen erkjenner samtidig at ikke alle kan fortsette lenger i arbeidslivet. Derfor foreslår den et nytt, livsvarig slitertillegg i folketrygden for enkelte som har jobbet lenge og går av tidlig.

Dette må til for å få slitertillegg

  • Minst 35 år med pensjonsgivende inntekt på minst 2,5 G. Omsorgsopptjening teller med.
  • Minst 2 G i inntekt hvert av de siste ti årene før uttak.
  • Gjennomsnittlig inntekt de siste tre årene kan ikke være høyere enn 7,1 G.
  • Fullt tillegg er foreslått til 0,25 G, rundt 34.000 kroner i året, ved uttak av hel alderspensjon fem år før normert pensjonsalder. Beløpet reduseres med 1/36 for hver måned senere. De som går av to år eller mindre før normert pensjonsalder, får ikke tillegget.
  • Arbeidsinntekt over 0,25 G i et kalenderår etter uttak gjør at tillegget faller bort for godt.

Reglene er forslag på høring og er ikke vedtatt.

Slitertillegget er ikke det samme som AFP. Det er heller ikke et krav å ha rett til AFP for å kunne få det foreslåtte tillegget.

– Mange av oss kan og vil jobbe lenger. Men noen har stått i jobb i over 35 år og kjenner at kroppen ikke orker mer. De skal ikke sitte igjen med en dårlig pensjon. Det er dem slitertillegget er for, sier Stenseng i pressemeldingen fra departementet.

IKKE ALLE KAN STÅ LENGER: Regjeringen foreslår et slitertillegg for enkelte som har jobbet lenge og må gå av tidlig. Illustrasjonsfoto. Foto: PeopleImages / Shutterstock
IKKE ALLE KAN STÅ LENGER: Regjeringen foreslår et slitertillegg for enkelte som har jobbet lenge og må gå av tidlig. Illustrasjonsfoto. Foto: PeopleImages / Shutterstock

Mer til uføre

Uføre har ikke den samme muligheten som yrkesaktive til å jobbe lenger for å få høyere pensjon. Regjeringen foreslår derfor at den øvre aldersgrensen for uføretrygd skal øke i takt med levealderen.

Uføre skal også få tre ekstra år som teller med når alderspensjonen beregnes. Regjeringen foreslår at de skal slippe to tredeler av reduksjonen som levealdersjusteringen ellers ville gitt. Senere skal ordningen justeres etter når yrkesaktive faktisk går av med pensjon.

Stenseng opplyser til Dine Penger at forslaget vil gi uføre høyere pensjon.

Regjeringen foreslår at garantipensjonen og minste pensjonsnivå skal øke hvert år i takt med grunnbeløpet fram til pensjonen tas ut. Målet er at de laveste pensjonene ikke skal bli hengende etter lønnsveksten.

Source: VG · Astrid Dalen

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira