Oppsiktsvekkende klar kritikk

En tidligere ordknapp leder i Oljefondets etikkråd roper ut.

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Etikkrådet for Oljefondet ble opprettet i 2004. Nå kan det i praksis bli vingeklippet, lagt ned i sin nåværende form.

En som foreløpig har uttalt seg forsiktig, er etikkrådets leder, Svein Richard Brandtzæg.

Det er det slutt på nå.

–⁠ Jeg kan ikke sitte på broen og late som ingenting, mens fondets etiske flaggskip rigges om til en tannløs intern rådgivingsgruppe, skriver han i en kronikk i E24.

Dersom de foreslåtte endringene blir vedtatt, vil han trekke seg, skriver han.

Dette er saken

Avsløring

Våren 2025 ble Svein Richard Brandtzæg ble gjenoppnevnt som leder frem til 2029.

I august 2025 ble det avslørt at Oljefondet var investert i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings som det israelske forsvarsdepartementet er en viktig kunde av.

Finansdepartementet ba Norges Bank og Etikkrådet om å gjennomgå Israel-investeringene på nytt.

Caterpillar-utelukkelsen

Kort tid etter utelukket Norges Bank Caterpillar og fem israelske banker og finansselskaper etter anbefalinger fra Etikkrådet.

Rådet mente blant annet at Caterpillar-bulldosere ble brukt til omfattende og ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom.

Utelukkelsen av den amerikanske industrigiganten skapte sterke reaksjoner i USA.

Stanset Etikkrådet

I november 2025 vedtok Stortinget å stanse Etikkrådets anbefalinger om både utestengelse og observasjon mens hele regelverket ble gjennomgått.

Bakgrunnen var blant annet frykt for at en streng praktisering kunne føre til utestengelse av svært store teknologiselskaper og dermed gjøre Oljefondet mindre lønnsomt.

Trakk seg i protest

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit trakk seg i protest av vedtaket. Hun mente Etikkrådet ikke lenger var et uavhengig etisk råd, men var blitt et saksforberedende organ for Oljefondets ledelse, og kalte endringen en «styrt avvikling» av den tidligere modellen.

Tidligere Etikkråd-leder Johan H. Andresen gikk i strupen på Jens Stoltenberg i en E24-kronikk etter stansen.

Gjedrem-utvalget

I oktober 2026 kom Gjedrem-utvalget med sin anbefaling om å beholde et faglig uavhengig Etikkråd, men at rådet bare skal vurdere risikoen for grove normbrudd.

Det skal ikke lenger anbefale om et selskap bør utelukkes, observeres eller påvirkes gjennom dialog. Norges Bank skal velge virkemiddelet og ha helhetsansvaret.

Oljefondet har hatt flere vanskelige saker de siste årene. Først måtte fondet improvisere et hastig nedsalg av aksjer i israelske selskaper. Så ble finansminister Jens Stoltenberg bekymret for at etikkarbeidet skulle føre til at fondet solgte seg ut av amerikanske tek-giganter (en bekymring kritikere mener var ubegrunnet). Så solgte fondet seg ut av amerikanske Caterpillar, noe som førte til heftige reaksjoner fra mektige politikere i Kongressen.

Det virket som om Finansdepartementet fikk litt panikk.

Gjennom en tidvis kaotisk prosess satte de etikkrådet på pause over natten og fikk satt ned et utvalg som skulle se på Oljefondets etiske rammer. Det utvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, la nylig frem sine forslag.

Det er disse forslagene Brandtzæg reagerer på.

Les også

Livesending onsdag 28 kl. 11.30: Amerikansk valgthriller

Det er en oppsiktsvekkende kronikk.

Både fordi budskapet er så klart, fordi kritikken av Gjedrem-utvalgets forslag er så hard – og fordi Brandtzæg er den han er.

Svein Richard Brandtzæg har i flere tiår vært en bauta i norsk næringsliv. Den tidligere Hydro-direktøren, som fortsatt har en rekke tunge styreverv, er selve innbegrepet på den solide næringslivslederen. En stødig og gjennomprofesjonell tungvekter.

Han har for øvrig også deltatt i elitenettverket Bilderberg som Jens Stoltenberg måtte trekke seg som leder for da han ble finansminister.

Når Brandtzæg skriver at Gjedrem-utvalget vil være en «dramatisk svekkelse av fondets etiske kompass» er det noe annet enn når aktivistorganisasjoner som Redd Barna lager protestinnlegg i sosiale medier, eller Norsk Folkehjelp protesterer mot at fondet kan få mulighet til å investere i atomvåpen.

Ingen kan mistenke Brandtzæg for å mangle forståelse for økonomiske hensyn.

Kjernen i Brandtzægs kraftfulle kritikk er at etikkrådet vingeklippes og reduseres til et rent rådgivende organ, og at prosessene lukkes for offentligheten.

Noen av Gjedrem-utvalgets kritikere har overdrevet poenget med at etikkrådet ikke lenger kan anbefale at fondet skal selge seg ut av aksjer. Beslutningen om eventuelt nedsalg har alltid ligget hos Norges Bank. Like fullt vil endringen åpenbart svekke rådets arbeid – gjøre det til «sandpåstrøing», som Brandtzæg skriver.

Partiene i det vi kan kalle oljefondsalliansen – Ap, Frp, Høyre og Senterpartiet – vil nok merke seg Brandtzægs advarsler.

Kanskje særlig formuleringen om at dagens etikkmodell har «bidratt til en konsistent, forutsigbar, grundig og åpen praktisering av de etiske retningslinjene, og dermed til å avpolitisere beslutninger om utelukkelse av enkeltselskaper.»

Den store frykten er at Oljefondet skal bli politisert. Her kan etikkrådet fungere som en buffer. Hvis det etiske rammeverket svekkes, kan det lett blir mer politisert, ikke mindre. Det vil i så fall være det stikk motsatte av hva både finansministeren og oljefondsalliansen vil.

Det er et vektig innspill i en viktig debatt. Og i motsetning til rundene med hastverk som preget prosessen tidligere i år, har vi nå tilstrekkelig tid til å ta den grundige diskusjonen.

Les også

Hva skjedde egentlig med Oljefondet?

Les også

Israel og Oljefondet: Hadde ikke noe valg