OL-vinneren tok dristig valg: «Herregud, hva er det jeg holder på med?»

Etter flere sesonger der han har jaget verdenstoppen, slo Johan-Olav Smørdal Botn for alvor igjennom forrige sesong – med flere verdenscupseire og OL-gull på normaldistansen.

Selv om han kanskje hadde funnet suksessoppskriften, med blant annet mye høydetrening og store treningsmengder, ville skiskytteren teste ut noe nytt i treningshverdagen.

Både fordi han ville forebygge slitasje på kroppen, og fordi han så muligheter til å bli en enda bedre skiskytter.

Allerede i april startet den ferske elitelandslagsutøveren «prosjekt styrke».

– Jeg har høy gjennomsnittsfart i løpet av en konkurranse, men lite fartsvariasjoner, sier Botn.

Målet nå: å bli sterkere for å bli raskere, spesielt på sisterunder. Samtidig unngå at utholdenheten Botn er så kjent for går ned.

NRK fikk bli med på de siste testene han skulle gjennomføre for å få svarene på hvordan treningsopplegget har fungert før den nye sesongen.

– Verre enn jeg så for meg

Vi møter 27-åringen sammen med treningsfysiolog og tidligere studiekamerat Hermann Moen i kjelleren på Universitetet i Innlandet.

– Det er fortsatt skitrening, kondisjonstrening som er det virkelige kjøttet i treninga. Og så er dette litt mer krydderet, forklarer Moen.

Først la de opp et spesifisert program med to detaljerte styrkeøkter i uka. Noe Botn ikke hadde prioritert på flere år.

Fokuset har vært muskelgrupper i bein og overkropp, som er nyttigere for høyere hastighet i skøyting.

– Hvordan var det for deg å prøve noe annerledes?

– Det var faktisk verre enn det jeg så for meg. De siste årene har jeg bare blitt bedre og bedre, med litt mer av det ene og litt mindre av det andre, slike justeringer hele veien. Da jeg begynte med styrke så var jeg i ganske bra form, men så kjente jeg at formen ble dårligere og dårligere, og tyngre og tyngre, så jeg følte det gikk feil vei, på en måte, sier Botn til NRK.

«Herregud, hva er det jeg holder på med nå?»

Han la han på seg over 2 kilo i ren muskelmasse og 5–10 prosent i økt styrke. Det fikk kroppen til å føles mindre effektiv, og både terskelen og VO2-maks gikk ned, forteller han.

Det gjorde ham stressa.

– Det er rart, for jeg føler at det jeg gjorde i fjor var mer enn bra nok til å prestere bra. Så når du føler at du bare blir dårligere og dårligere for hver dag, så er det litt sånn at: «Herregud, hva er det jeg holder på med nå?». «Hvorfor kunne jeg ikke bare gjort det jeg vet funket i stedet?».

Elitetrener Anders Øverby har vært sparringpartner på Botns trening i en årrekke og innrømmer at han var litt skeptisk til styrkeprosjektet.

– Sånn umiddelbart var jeg ikke solgt på at det kom til å gi en effekt, men Johan-Olav er god til å argumentere og enda bedre til å vise i praksis, så over tid er vi blitt enige, sier han.

Og som Botn sier selv: han «stod i det» og ble vant til sin «nye kropp». Etter hvert ble volumet på styrketreningen trappet ned, men med mål om å vedlikeholde styrken som allerede var bygget opp.

Da begynte det å løsne.

Fasiten

Hele veien har de testet og overvåket prosessen.

– Jeg er fortsatt håpløs på følelser og hva som føles bra. Mange toppidrettsutøvere er gode på å kjenne kroppen sin, men jeg er fullstendig avhengig av tall, fastslår Botn.

Dagens test starter i en beinpressemaskin kalt Kaiser, for å måle kraftutvikling og eksplosivitet. For hver repetisjon blir det tyngre.

Den viser at Botn er blitt litt sterkere i beina siden forrige test for noen måneder siden.

Deretter er det overkroppen som testes i en nedtrekksmaskin. Igjen er det full guffe, men her er skiskytteren blitt bitte litt svakere.

Muskelmassen har han beholdt til tross for mindre styrketrening.

– Jeg er jo mye sterkere enn jeg var i april og sammenlignet med noen år siden, fastslår Botn.

Men er utholdenheten like bra som før?

Dagen etter møter Botn tidlig opp på Universitetet i Lillehammer. I testlaben er avdelingsingeniør Joar Hansen blant dem som er på plass og rulleskimølla er klar.

Etter litt oppvarming settes mølla inn på 5 prosent stigning og terskeltesten kan starte.

Setter rekord

Botn får på seg en ansiktsmaske for å måte VO2-maks og blir festet i en sikkerhetssele. Så går han drag på fem minutter.

Farten øker på hvert drag og mellom dragene måles det laktat.

Musikken er høy og deltakerne i rommet roper ut motiverende ord og teller ned.

Til slutt går Botn en makstest. Mølla står på hele 7 prosent stigning og han skal gå så lenge han klarer.

Botn går til slutt et halvt minutt på 23,5 kilometer i timen. Alle rundt følger med og applauderer. Dette er visst ikke hverdagskost.

– Helt vanvittig, roper Joar Hansen.

27-åringen segner om når han er ferdig og blir liggende og puste ut.

– Jeg perset på hvor lenge jeg gikk på mølla, og gikk et halvt minutt lengre enn det som var pers. Jeg går fortere på ski selv om jeg har målt høyere VO2-maks enn dette, fortsetter han.

Tallene er gode og de viser også effekt av det nye treningsopplegget.

– Jeg er ganske sikker på at dette er den eneste makstesten der jeg har peaket i O2 før siste måling, for den siste målingen er lavere enn nest siste. Det tyder på at kroppen er blitt litt mer anaerob enn den har vært før, forklarer Botn.

Vil ikke dele tall

Botn ler lurt når NRK spør hva han måler i VO2-maks.

– Jeg føler folk er opplært til at man skal holde det hemmelig. Selv om jeg ikke egentlig ikke har noe problem med å dele, så føler jeg det er stigma i miljøet å dele, så jeg tør ikke si det høyt, svarer han og påpeker at det viktigste uansett er å måle seg mot seg selv.

Trener Øverby var også på plass under testingen, i tillegg til at han følger utøveren sin daglig på Lillehammer og samling. Han ser en forskjell.

– Man ser det på teknikk, og at han kanskje er litt mer effektiv. Han får brukt energien sin litt bedre, mener Øverby.

– Å framprovosere utvikling gjennom å kikke på nye ting, tror jeg også er undervurdert hvor god effekt kan gi, legger han til.

Når sesongen starter nå i november får han virkelig svar. Og årets prioritering er også en del av den litt mer langsiktige planen mot VM i Oslo i 2029.

– Jeg tror ikke jeg skal gjøre nøyaktig det samme jeg har gjort i år til neste år òg, men jeg har i hvert fall lært masse, sier Johan-Olav Smørdal Botn.

Publisert 13.11.2026, kl. 14.46