Nytt system skal redde minst fem flere liv i året

En redningsaksjon er alltid en kamp mot klokka.

Se for deg at en båt går ned og sender ut et nødrop om hjelp.

I stedet for at båtens posisjon dukker opp på kartet med én gang, har det i over 20 år plinget i innboksen til Hovedredningssentralen (HRS).

Varslene kom rett og slett som vanlige e-poster, med koordinater som måtte tastes inn for hånd.

– Det høres kanskje banalt ut, men under en ulykke får du gjerne ti slike meldinger som du må sitte og plotte inn manuelt. Det er en tidstyv som stjeler oppmerksomhet, sier redningsleder i HRS Sør-Norge, Andreas Ingsøy.

Sparer flere minutter

Dagens datasystem hos HRS ble tatt i bruk i 2001.

For å få oversikt over nødetater, letemannskaper og redningsskøyter har redningslederne måttet sitte med mellom 10 og 15 ulike programmer oppe samtidig.

Nå tar HRS i bruk et nytt system kalt «Samvirke først».

Her samles alt på én skjerm, og nødvarslene dukker opp direkte i kartet.

– Vi ser med en gang hvilket fartøy det gjelder og hvor det er, uten at vi må sitte og tolke hver posisjon for hånd. Det sparer oss for flere minutter i hver eneste aksjon, og gjør at hjelpen kommer raskere fram, sier Ingsøy.

Kan redde fem liv hvert år

Under en redningsaksjon kan noen få minutter bety forskjellen på liv og død. HRS har regnet på hva de sparte minuttene vil bety i praksis.

– Vi har laget et forsiktig regnestykke basert på ulykkesstatistikken vår, og tror dette vil gjøre at vi kan redde fem flere menneskeliv hvert eneste år, sier Jon Halvorsen, direktør ved Hovedredningssentralen.

Det er Menon Economics som sto for analysen og gjorde beregninger av forventede gevinster ved prosjektet.

Analysen bygget blant annet på statistikk og data fra HRS, Redningsselskapet og annen redningstjeneste, tidligere analyser og erfaringer fra nøkkelpersonell.

HRS-direktøren sier anslaget om å redde om lag fem flere liv årlig, er et forsiktig estimat.

– Vi forventer gevinster gjennom hele redningskjeden, og særlig i søksaksjoner. Der kan små tidsbesparelser være avgjørende. Et eksempel kan være mottak og håndtering av signaler fra nødpeilesendere til sjøs, der tidligere og riktigere situasjonsforståelse kan spare verdifulle minutter. For personer som ligger i sjøen kan slike minutter i enkelte tilfeller utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Halvorsen understreker at målet ikke er å erstatte menneskene på sentralen med datamaskiner.

– Redningslederne er vår viktigste ressurs. Ved at datamaskinene overtar den manuelle plottingen og rutineoppgavene, får folkene våre mer hjernekapasitet til å tenke kreativt, gjøre etiske vurderinger og lede selve redningsinnsatsen, sier Halvorsen.

Milliardgevinst for samfunnet

Oppgraderingen koster rundt 60 millioner kroner, forklarer justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), som er på besøk hos HRS Sør-Norges avdeling på Sola.

Pengene kommer fra Digitaliseringsdirektoratet, og er en liten sum sammenlignet med hva samfunnet vil spare, ifølge ministeren:

– Beregningene viser at dette vil spare samfunnet for 3,3 milliarder kroner over ti år. Det er enorme summer. I dette tallet ligger det selvsagt også at man sparer menneskeliv ved at hjelpen kommer raskere fram, sier hun.

Milliardgevinsten handler ikke bare om å finne folk raskere når ulykken er ute, men også om å unngå unødvendig bruk av ressurser.

– Fikk vi melding om en tom fritidsbåt som drev i fjorden, måtte vi tidligere sende ut brannbåt i tilfelle noen hadde falt over bord. Nå sjekker vi et felles digitalt register med Redningsselskapet og Kystradioen. Ser vi at båten allerede er undersøkt og avklart, slipper vi å binde opp mannskaper, forklarer redningsleder Ingsøy.

Hele prosjektet «Samvirke først» skal etter planen være ferdigstilt i løpet av 2027.

Publisert 31.10.2026, kl. 22.05