• I dag er kontantstøtten 7500 kroner i måneden og gjelder bare barn mellom 13 og 19 måneder uten full barnehageplass.
  • KrF vil bruke 470 millioner kroner på å gi flere foreldre råd til å være hjemme lenger.
  • Kritikere frykter at kontantstøtten holder kvinner utenfor arbeidslivet.

Kristelig Folkeparti børster støv av kontantstøtten og lanserer det partiet kaller «kontantstøtten 2.0».

– De siste årene har regjeringen uthult hele kontantstøtten til at det bare er brødsmuler igjen. Vi mener familien må trumfe arbeidslinjen, og at det skal være mulig for flere å velge å være hjemme. Dagens «ventestøtte» er ikke i nærheten av ordningen som mange småbarnsforeldre etterspør, sier KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse.

Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG

I dag er kontantstøtten på 7 500 kroner per måned for barn mellom 13 og 19 måneder som ikke har full barnehageplass. De siste årene har antallet mottagere av kontantstøtte gått kraftig ned i takt med at ordningen har blitt innskrenket. Nedgangen har vært på 75 prosent fra 2018 til 2026.

Ordningen var på sitt mest omfattende fra 1999 til 2006. Da ble støtten utbetalt fra måneden etter at barnet fylte ett år, til og med måneden før treårsdagen.

– Og dermed også fjernet egentlig den eneste lille muligheten man hadde til å være barnehage til første året.

VG møter Røse på Lillelab på Tøyen i Oslo, en privat åpen barnehage for barn mellom null og seks år.

Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG

Setter av 470 millioner

KrF vil bruke 470 millioner kroner til forslaget i sitt alternative budsjett. Røse mener kostnaden delvis vil veies opp dersom flere velger kontantstøtte fremfor en subsidiert barnehageplass.

Røse vil ikke gå konkret inn på hvilke kutt KrF har lagt inn, før det alternative budsjettet er lansert. Hun mener likevel at regnestykket i stor grad vil gå opp fordi staten vil måtte subsidiere færre barnehageplasser dersom flere velger kontantstøtte.

Fordi at hvis flere velger kontantstøtte, så vil det være behov for færre barnehageplasser, og det er jo noe som staten subsidierer veldig stort.

Partiet skal fremme forslaget i Stortinget i vinter. Røse sier også at kontantstøtten blir en viktig sak for KrF i et mulig regjeringssamarbeid i 2029.

– Vi ser at foreldre nettopp etterspør mer valgfrihet og mulighet til å ta ulike valg. Og dette mener jeg er et grep som vi vil ta og levere på. Og det vil jo være en av KrFs absolutt viktigste saker i et samarbeid.

Fakta om kontantstøtte

  • Kontantstøtteloven hadde tre uttrykte formål: Familiene skal sikres mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn. Familiene skal gis reell valgfrihet når det gjelder hvilken omsorgsform de ønsker for sine barn. Det må bli mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.
  • Kontantstøtten var kontroversiell helt fra starten, og skillelinjene fulgte stort sett høyre-venstre-dimensjonen i norsk politikk. Tilhengerne av kontantstøtten fremhevet valgfrihet og likebehandling, mens motstanderne mente at ordningen motarbeidet likestilling mellom kjønnene og ville ha negative konsekvenser for barn som trengte det pedagogiske tilbudet barnehagen kunne gi.
  • I takt med innskrenkningene i regelverket har antallet brukere falt. I 1999 mottok mer enn 86 000 familier kontantstøtte. Antallet falt gradvis år for år fram til regelendringen i 2012, da kontantstøtten falt bort for toåringer. Mens det i desember 2011 var drøyt 30 000 familier som mottok kontantstøtte, var tallet knappe 16 000 i desember 2012. Reduksjonen fortsatte over tid; i 2025 mottok vel 3600 familier kontantstøtte.
  • Kilde: Nav.no, Store norske Leksikon

Nestlederen valgte selv barnehage

Røse (34) har tre barn på åtte, seks og fire år. Selv valgte hun å sende dem i barnehage da de var ett år. Etter to av fødslene var hun tilbake på jobb etter fire måneder.

– Det er jo ikke vi som har sendt barna i barnehage når de er ett år som opplever å måtte forklare valget vårt. Det er jo som regel de som har valgt å være hjemme litt lenger som opplever veldig sterkt at man hele tiden må forklare valget sitt. Også i offentligheten da, når alt er rigget for at man skal ta visse valg, så føler jeg at man må forsvare det hele tiden.

Hun viser til familier som har fortalt VG at de ønsker mer tid hjemme med barna. Blant dem er ekteparet Wyller, som valgte å utsette barnehagestarten med ett år. De har fått kritikk i sosiale medier fra flere Arbeiderparti-topper, som har omtalt dem som privilegerte.

Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG

Vil gi flere et reelt valg

Røse mener samfunnet heller må gjøre et slikt valg mulig for flere.

– Ekteparet sier selv de er heldig som kan ta valget, og forstår at ikke alle kan gjøre dette, og at samfunnet derfor må legge til rette for flere. Da er det provoserende når en samlet venstreside kritiserer dem for å pålegge andre skam og at de selv er privilegerte når de har fjernet alle virkemidler som gjør det mulig å ta valgene.

– Vi kan snakke så mye vi vil om at folk skal kunne velge mellom barnehage og det å være hjemme litt lenger. Men hvis ikke samfunnet legger til rett for det, så blir det ikke et reelt valg for familien.

Det trenger ikke være moren som er hjemme, understreker hun. Familien fra Klepp kommune på Jæren fortalte VG at begge tar ut 50 prosent ulønnet permisjon.

– Det er en ordning som familiene kan finne ut av på egen hånd.

Oppgjør med hamsterhjulet

– Jeg synes det er ganske arrogant av politikere å si at alle skal velge sånn som de selv mener er best for seg og sitt liv. Fordi vi tar alle valg for vårt liv basert på hva vi mener er best for oss og vår familie. Om det er å begynne tidlig i barnehage, eller om det er å vente litt, så synes jeg at vi skal ha veldig stor respekt for det. Og så synes jeg at vi skal tilrettelegge for at alle familien kan velge det som er best for seg, uten å moralisere over det.

Røse sier tidligere generasjoner har kjempet en viktig kamp for kvinners plass i arbeidslivet og for retten til barnehageplass. Nå mener hun pendelen har svingt for langt den andre veien.

– Jeg tror det skjer et oppgjør med hamsterhjulet. Foreldre etterspør mer tid og opplever at den rammen rundt familielivet, spesielt når barn er små, er altfor trang.

– Kontantstøtte er også velferd. Altså det er jo ikke staten som er snill mot oss som gjør at vi får barnehageplasser eller andre ting. Det er vi som betaler inn til fellesskapet for vår egen velferd. Og når barnefamilien da etterspør mer tid, etterspør mer fleksibilitet, så mener vi at det er viktig å levere på det.

– Jeg er helt enig!, høres det fra bakrommet på Lillelab. Det er eieren Maja Korsen, som selv ikke ville sende barnet i barnehage og startet opp Lillelab i stedet.

Maja Korsen (t.v.) startet opp Lillelab i 2018 da hun selv hadde en baby og ikke ville sende ungen i barnehage. Nå har den private åpne barnehagen flere filialer rundt i Oslo. Foto: Gøran Bohlin / VG
Maja Korsen (t.v.) startet opp Lillelab i 2018 da hun selv hadde en baby og ikke ville sende ungen i barnehage. Nå har den private åpne barnehagen flere filialer rundt i Oslo. Foto: Gøran Bohlin / VG

Regjeringen: Vil kombinere jobb og omsorg

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er uenige i KrFs forslag, og mener en lav kontantstøtte er riktig:

– Familier er ulike og skal få ta valg som er riktig for seg. Når man får høy kontantstøtte, får man mindre behov for å arbeide. Det å stå lenge utenfor arbeid har negative konsekvenser for hele familien, særlig for de som er dårlig integrert i samfunnet, skriver hun til VG.

Lene Vågslid (Ap)

Barne- og familieminister

Hun mener regjeringen fører en politikk som gir familier fleksibilitet gjennom «historisk lav makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO og økt barnetrygd».

– Vi har også gjort foreldrepengeordningen mer fleksibel slik at man får like mye utbetalt ved 100 prosent og 80 prosent foreldrepenger. Dette gir familiene større økonomisk handlingsrom og mer fleksibilitet.

Avviser integreringskritikk

– Argumentet mot kontantstøtte har vært at det er flest lavtlønnede og mødre med innvandrerbakgrunn som bruker det, og som politikere frykter vil havne utenfor arbeidslivet?

– Det er ingenting som tilsier at det å ha kuttet kontantstøtten har gjort noe med det. Snarere tvert imot. Vi må løse integrering med andre typer tiltak. Og bare et sånt sted som vi har her da, er jo et utrolig godt tiltak, sier hun og viser til Lillelab, eller andre arenaer der familier kan møtes og danne nettverk.

Foto: Gøran Bohlin / VG
Foto: Gøran Bohlin / VG

Etter at foreldrepermisjonen ble delt i tre like deler i 2018, har andelen foreldre som tar ulønnet permisjon økt kraftig. I 2021 var det 48 prosent som tok ut ulønnet permisjon.

Røse mener det viser at likestillingspolitikken virker mot sin hensikt:

– For det er virkelig ikke bra for likestillingen at noen velger enten å ta en lenge periode med ulønnet permisjon, gå med i stilling eller ender opp som sykemeldt. Det er jo det verste for likestillingen på lang sikt. Hvis vi tilrettelegger litt mer i den mest hektiske fasen, tror jeg veldig mange flere vil kunne jobbe både fulltid og ha et aktivt yrkes- og karriereliv.

Hun avviser også at en høyere kontantstøtte vil være en langsiktig trygdefelle. Røse peker på at KrFs forslag bare gjelder frem til barnet fyller to år, og omtaler perioden som en liten del av et langt arbeidsliv.

Source: VG · Line Fausko, Gøran Bohlin (foto)

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira