Nye løfter, gamle svik

«Har du i løpet av den siste måneden ofte følt deg nedfor, deprimert eller uten håp?»

Dette er et av spørsmålene Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell stiller nybakte mødre.

Ifølge de nye retningslinjene for barselomsorg som er lagt frem i dag.

Helsedirektoratet gjør det rette.

De setter mors psykiske helse i sentrum. I tillegg til en rekke andre nye anbefalinger som både gjelder mor og den nyfødte.

Bakteppet er alvorlig.

Blant annet en rapport Helsetilsynet la frem i september. Den dokumenterer hvordan enkelte kvinner med alvorlige fødselsdepresjoner eller fødselspsykose ikke har fått nødvendig hjelp.

Selv etter gjentatt kontakt med helsevesenet.

Flere av kvinnene døde ved selvmord.

Rundt én av ti kvinner opplever fødselsdepresjon i løpet av barnets spedbarnsperiode.

Hvert år blir 60–120 nybakte mødre rammet av fødselspsykose. Tilstanden er sjelden.

Men akutt og potensielt livstruende og krever øyeblikkelig behandling og innleggelse på sykehus.

Helsetilsynet konkluderte med at helsetilbudet til de rammede er varierende, og at det ikke finnes etablerte nasjonale retningslinjer eller egne pasientforløp for denne pasientgruppen.

De nye retningslinjene svarer på flere av svakhetene Helsetilsynet har avdekket.

I tillegg til problemer som er blitt påpekt i årevis:

For dårlig informasjon til nybakte mødre. For dårlig oppfølging etter hjemreise fra sykehuset. Kvinner og barn i sårbare livssituasjoner som ikke er blitt fanget opp. Og ikke minst psykiske lidelser som hverken er blitt oppdaget eller behandlet.

I sum handler det om at altfor mange barselkvinner ikke får den hjelpen og støtten de har trengt, særlig under og etter fødsel.

Dette er alvorlige svakheter.

Og Helsedirektoratet tar det på alvor når det lager retningslinjer som skal styrke oppfølgingen av moren og hennes psykiske helse.

Kjernen i det som er nytt er bedre kommunikasjon.

En god barselomsorg handler ikke bare om hva helsepersonell vet. Det handler også om hva de får vite. Og hva de gjør med den informasjonen.

Beskjeden fra Helsedirektoratet er klar:

Lytt til mødrene.

Og ta pårørende på alvor:

«Vær oppmerksom på pårørendes bekymringer for barselkvinnenes psykiske helse og ta dette på alvor», står det i de nye retningslinjene.

Der står det også hvordan kvinner og barn i sårbare livssituasjoner skal fanges opp, hvordan vold og overgrep skal avdekkes og at det sikres bedre oppfølging etter fødselen.

Retningslinjene er betimelige og gode.

Men de er kun retningslinjer.

Ikke lover eller rettigheter. Snarere sterke faglige anbefalinger som helsevesenet som hovedregel skal følge.

De er lite verdt, om de ikke blir fulgt.

Det vet vi fra før.

I 2014 anbefalte Helsedirektoratet at alle nybakte mødre skulle få hjemmebesøk av jordmor innen to døgn etter at de kom hjem fra sykehuset.

Det var en erstatning for den stadig kortere tiden de fikk være på barselavdelingene.

Ti år etter er resultatet følgende:

Nærmere halvparten av mødrene oppgir at de ikke har hatt hjemmebesøk etter fødsel, viser Helsedirektoratets undersøkelse for sommeren 2025.

Instrukser og lover er rettslig bindende. Brudd på disse kan få konsekvenser. Anbefalinger kan lettere vike for andre prioriteringer.

Særlig når ressursene er knappe. Om det handler om penger eller om mennesker som skal lytte og hjelpe.

Det er nettopp dette som bekymrer meg med de nye retningslinjene.

De forutsetter at det finnes nok folk på jobb. Jordmødre, sykepleiere og leger som kan snakke med kvinnene. Og lytte til kvinnene.

Som kan spørre om de får sove når de har muligheten. Om de er deprimert eller uten håp. Om de blir utsatt for vold.

Og at det finnes ressurser som sikrer at den innhentede informasjonen brukes til å behandle og følge opp kvinnene.

Men tid og ressurser er mangelvarer.

Helsedirektoratet vet det. De skriver at det er færre ressurser både på sykehusene og i kommunene, og at det er «mangel på jordmødre og lengre avstander til fødeinstitusjoner».

Og «gjennomsnittlig liggetid på barselavdelingene er også redusert de senere årene til 2,4 dager i 2025».

Det er derfor ikke nok at Helsedirektoratet forteller helsevesenet hva det bør gjøre.

Regjeringen må også sørge for at helsevesenet har nok penger og folk til å gjøre det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.