NRK skrev nylig om en 15-åring som ble arrestert for alvorlig kriminalitet.
Gutten satt flere måneder i varetekt i et spesialtilpasset ungdomsfengsel på Eidsvoll mens han ventet på rettssaken.
Da han slapp ut, hadde han fått sju nye hendelser på rullebladet.
Blant annet ble han dømt for å ha sparket og spyttet mot betjenter etter en krangel om steking av mozzarellasticks.
Før sparket og spyttingen hadde 15-åringen blitt lagt i beinlås i en isolasjonscelle.
Norge bruker stadig mer penger på ungdomsfengsler for barn som kaster granater, stikker noen med kniv eller forsøker å verve folk til å skyte på et hus.
Regjeringen er i ferd med å tredoble antall plasser på få år, og får bred støtte fra andre partier.
Målet er at barna ikke skal begå nye lovbrudd.
Men nå kan NRK avsløre at dette svikter allerede bak murene.
For å undersøke hvordan fengsel fungerer for barn, har NRK gått igjennom alle dommer fra norske tingretter de to siste årene der den tiltalte var under 18 år på gjerningsøyeblikket.
Det viser at nærmere 800 ungdommer har fått en eller flere dommer for alt fra drapsforsøk til å ha kjørt uten førerkort.
For de aller fleste ble straffen samfunnsstraff eller ungdomsstraff – som betyr at de for eksempel har vasket bort tagging eller møtt opp rusfrie på et kontor hver uke.
Ifølge loven kan man nemlig bare sette mindreårige i fengsel hvis det er «siste utvei» og alt annet er forsøkt.
Likevel kan NRK dokumentere at 58 av de nærmere 800 ungdommene har vært i ett eller flere ungdomsfengsler.
Noen var innom et par uker, mens andre satt der mer enn ett år.
I etterkant har 22 mindreårige blitt dømt for hendelser som skjedde mens de var innelåste.
Det er mer enn hver tredje ungdom.
For å sammenligne har NRK gått igjennom dommer for de under 18 år i perioden 2008 til 2010. På den tiden opprettet Bjørgvin fengsel det første prøveprosjektet med egne plasser for ungdommer, men de fleste satt i voksenfengsler.
Den gangen ble bare to ungdommer dømt for hendelser som skjedde mens de satt i fengsel.
– Feil kurs
– Det er alarmerende at man i så stor grad anmelder slike saker, sier Mette Yvonne Larsen, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Mette Yvonne Larsen i Forsvarergruppen har lenge vært skeptisk til strengere straffer og flere fengselsplasser for barn.
Foto: Lucian Muntean / NRKHun er i utgangspunktet fornøyd med at barn har egne ungdomsfengsler og slipper å sone med voksne, men er overrasket over hvor mange som blir dømt for hendelser som skjer inni fengselet.
– Hvis man lager en kultur der mye av det unge mennesker gjør skal bli straffesaker, da tenker jeg at vi er på feil kurs, sier Larsen.
Drapstrusler og yoghurt-smøring
NRK-kartleggingen viser at de fleste hendelsene som ungdommer er dømt for de siste to årene, har handlet om vold og trusler mot fengselsbetjenter og miljøarbeidere.
Til sammen er de 22 mindreårige dømt for 116 forhold. En 17 år gammel gutt står alene for en fjerdedel av dem.
Hendelsene inkluderer både kvelertak og slag mot betjentene. Samtidig er det stor variasjon i hvor alvorlig sakene er.
Her er et utvalg av det ungdommene er dømt for:
Smurte yoghurt på dør
16-åring smurte yoghurt på en vaktdør og kastet deretter et yoghurt-beger i skrittet på en fengselsbetjent.
Dro pekefinger over halsen
17-åring i isolasjonscelle sa han skulle drepe alle fengselsbetjenter ved å skjære dem opp og torturere dem. Han pekte også på en betjent og dro pekefingeren over halsen og brystet.
Kastet Playstation i veggen
16-åring slo en tennisracket i TV-en slik at det ble riper på skjermen. Noen måneder senere kastet han en TV og en Playstation i veggen slik at de ble ødelagte.
Ødela en tørketrommel
17-åring la avføring i tørketrommelen og startet den slik at tørketrommelen ble ødelagt.
Truet med å skyte familien
16-åring sa han skulle drepe eller skyte fengselsbetjentene og familien deres da han ble flyttet mellom celler. Litt senere ødela han flere gjenstander, blant annet et kjøleskap, en TV og et tørkestativ, og slo med albuen mot hjelmen til en betjent.
Slo med airfryer-skuff
15-åring knuste flere gjenstander på kjøkkenet etter røyke-nekt. Da flere betjenter kom til, slo 15-åringen en i hodet med en airfryer-skuff.
Risset inn navnet sitt
17-åring risset inn navnet sitt i veggen med en metalldel i beltespennen sin.
Slo med knyttet neve
16-åring slo fengselsbetjent i armen med knyttet neve da han ble ført inn på cella.
Sa «fuck you» til betjent
17-åring sa «fuck you, ikke snakk med meg din dritt» til en fengselsbetjent.
Truet og kastet kortstokk
17-åring sa «jeg vil skyte dere» til fengselsbetjentene i fellesskapsavdelingen og kastet en kortstokk mot en av dem.
Mette Yvonne Larsen understreker at barn som begår alvorlig kriminalitet skal straffes. Samtidig frykter hun at mindreårige behandles som voksne personer når de blir satt i ungdomsfengsel.
– I mange hjem hender det jo at ungdommer kaster noe i veggen eller gjør noe hærverk uten at det får store konsekvenser. Så det er en slags dehumanisering av barnet som gjør det til en innsatt, sier hun.
– Hvilke konsekvenser kan det få?
– Når man i stor grad irettefører hendelser som skjer inne i fengselet, hvor de er innelåst og fratatt mange goder, så kan det gjøre noe med barnas tillit til systemet. Det kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet vanskeligere for ungdommene, sier Larsen.
Skal ta hensyn til barnets beste
– Det er viktig for oss å si at barn skal behandles som barn, også i fengsel.
Det sier avdelingsdirektør Line Wilberg i Kriminalomsorgsdirektoratet.
Avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Line Wilberg, sier barnets beste skal ivaretas i ungdomsfengsler.
Foto: Caroline Utti / NRKHun forklarer at det er fengselsbetjenten som skriver en rapport når det skjer uønskede hendelser i ungdomsfengslene. Deretter er det opp til enhetslederen å bestemme om hendelsen blir anmeldt.
– I den vurderingen skal hensynet til barnets beste ivaretas, sier Wilberg.
– Mindre alvorlige forhold forsøker vi å løse med andre virkemidler, gjennom samtaler, avtaler med de innsatte og så videre. Men alvorlige voldshendelser og trusler reagerer vi på med anmeldelse.
– Noen hendelser virker mindre alvorlige. For eksempel er det en som har kastet et yoghurtbeger på en ansatt. Hva tenker dere om at denne type hendelser også blir straffeforfulgt?
– Jeg kjenner ikke til akkurat denne hendelsen og vil ikke kommentere den. Men vi ser at det ofte ikke er én isolert hendelse. Det kan være gjentatte hendelser eller et mønster av hendelser, sier avdelingsdirektøren.
Tid i fengsel spiller en rolle
En plass i et ungdomsfengsel koster over 12 millioner kroner i året – nesten ti ganger mer enn en vanlig fengselsplass. De innsatte i alderen 15 til 18 år får ekstra bemanning, helsehjelp og skoletilbud.
Norges største ungdomsfengsel ligger på Evje i Agder. De to andre ligger i Bjørgvin i Bergen og på Eidsvoll på Romerike. I tillegg er det noen plasser beregnet for mindreårige i Eidsberg i Indre Østfold.
Foto: Per-Kåre SandbakkDet er bred enighet i norsk politikk om å opprette flere plasser for de under 18 år. En opptelling NRK har gjort viser at 85 prosent av de folkevalgte tilhører partier som støtter økningen.
Samtidig har ungdomsfengslene i flere omganger fått sterk kritikk fra Sivilombudet for å isolere barn i sikkerhetsceller.
De aller fleste som sitter i et ungdomsfengsel er varetektsfengslet. Det betyr at de er innesperret fordi politiet etterforsker saken eller fordi det er fare for nye lovbrudd. De er ikke dømt.
NRKs kartlegging viser at andelen som dømmes for hendelser i ungdomsfengsler, øker i takt med tiden de har sittet i varetekt.
Kan havne i fengsel igjen
15-åringen ble til slutt dømt til flere måneder i fengsel og en lengre ungdomsstraff. Siden han hadde sittet like lenge i varetekt, slapp han å sone mer.
Innbakt i straffen var også de sju hendelsene fra ungdomsfengselet.
Gutten mener straffen han fikk gjorde vondt verre.
Foto: Siv Dolmen / NRKForsvarerne ba dommerne ta hensyn til at fengselet hadde brukt makt og hyppig isolasjon, men ble ikke hørt. I dommen står det:
«Om fengselsbetjentene kunne opptrådt på en mer hensiktsmessig eller skånsom måte overfor tiltalte, som var 15 og et halvt år gammel på tidspunktet (...), ligger utenfor det retten skal ta stilling til.»
– Jeg måtte jo få en straff for det som skjedde, men jeg føler ikke det har blitt noe bedre, sier han til NRK om tiden i ungdomsfengselet.
Gutten bor nå på en barnevernsinstitusjon, men har rømt flere ganger.
Kriminalomsorgen mener dette er brudd på ungdomsstraffen, og ville ha ham tilbake i fengsel. Men dommeren var ikke enig.
– Da føler jeg at jeg kommer til å miste meg helt. Fordi nå har jeg jo prøvd å komme tilbake den riktige veien, og komme tilbake til familien min, og bare gjøre de stolt. Men om jeg går inn i fengsel tenker jeg at alt det jeg har oppnådd bare blir borte.
Hei!
Vi jobber i Graveredaksjonen Sørøst med hvordan forholdene er for barn i fengsler i Norge. Har du et tips til oss? Ta gjerne kontakt.
Publisert 22.10.2026, kl. 09.25
Source: NRK · Christian Nicolai Bjørke, Eline Johnsen Helledal, Marit Henriette Gustavsen, Henrik Bøe
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira