Norsk hjerneslag­studie: – Urovekkende

• Hjerneslag blant yngre personer med atrieflimmer øker urovekkende, ifølge en ny norsk studie.
• Mariam Anjum, forsker bak studien, sier forekomsten har økt årlig med 6,6 prosent i aldersgruppen 15–44 år.
• En tredjedel av hjerneslagene i Norge knyttes til atrieflimmer, viser studien.

Forekomsten av hjerneslag har gått betydelig ned i Norge de siste tiårene. Men den positive utviklingen gjelder ikke for alle.

I en ny studie har norske forskere undersøkt utviklingen i hjerneslag gjennom 20 år, fra 2001 til 2021.

Resultatene viser at hjerneslag knyttet til hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer ikke har hatt den samme nedgangen. Blant personer under 65 år har forekomsten faktisk økt.

– Det som er overraskende og bekymringsfullt, er at forekomsten av hjerneslag blant yngre med atrieflimmer øker. I løpet av de 20 årene vi har sett på, fra 2001 til 2021, har vi sett en gjennomsnittlig økning årlig i aldersgruppen 15–44 år på 6,6 prosent. Dette er høyt. I aldersgruppen 45–64 år er det en årlig økning på 2,6 prosent.

Det sier Mariam Anjum, lege ved Medisinsk avdeling på Bærum sykehus og ph.d.-stipendiat ved Forskningsavdelingen. Hun er førsteforfatter av studien.

Dette er hjerneslag

• Hjerneslag oppstår når blodtilførselen til en del av hjernen blir blokkert av en blodpropp, eller når en blodåre i hjernen sprekker.
• Rundt 85 prosent av hjerneslagene skyldes blodpropp (hjerneinfarkt). Resten skyldes blødning.
• Vanlige symptomer er plutselige problemer med å snakke, smile eller løfte armene. Synsforstyrrelser og plutselig ustøhet kan også forekomme.
• Hjerneslag kan føre til varige skader og i verste fall død.
• Ved mistanke om hjerneslag: Ring 113 umiddelbart. Rask behandling kan begrense skadene.

Kilde: Helsenorge – Hjerneslag

En tredjedel knyttet til atrieflimmer

Studien er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of the American Heart Association.

I 2025 ble det registrert nærmere 10.000 førstegangstilfeller av hjerneslag i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Forskerne har brukt landsdekkende norske helseregisterdata og undersøkt over 200.000 førstegangstilfeller av hjerneslag.

Av disse var rundt en tredjedel knyttet til atrieflimmer. Andelen hjerneslag knyttet til atrieflimmer økte fra 22 prosent i 2001 til 31 prosent i 2021. Forskerne har særlig undersøkt hjerneinfarkt, altså hjerneslag som skyldes at en blodpropp blokkerer blodtilførselen til hjernen.

Mens slike hjerneslag generelt har blitt mindre vanlige, har ikke forskerne sett den samme nedgangen blant dem som er knyttet til atrieflimmer.

Anjum sier at utviklingen i befolkningen som helhet ikke er uventet.

– Det er ikke overraskende at andelen hjerneslag knyttet til atrieflimmer øker. Vi får en stadig eldre populasjon og dermed flere som lever med hjerte- og karsykdom. Det fører også til at flere får diagnosen atrieflimmer. I tillegg har hjerneslag som ikke er knyttet til atrieflimmer, blitt mindre vanlige.

Det forskerne derimot ikke hadde ventet, var utviklingen blant yngre personer.

Vet ikke hvorfor

Studien kan ikke fastslå hvorfor hjerneslag knyttet til atrieflimmer har økt blant yngre. Anjum peker imidlertid på flere mulige forklaringer.

– Tidligere forskning peker imidlertid på at vi er blitt flinkere til å oppdage atrieflimmer. Ny teknologi og smartklokker gjør at det blir oppdaget i større grad.

Samtidig ser forskerne en utvikling i kjente risikofaktorer.

– En mulig forklaring er endringer i risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk og diabetes, som øker risikoen både for atrieflimmer og hjerneslag. Vi ser en klar økning i andelen som har høyt blodtrykk i studien vår, men vi kan ikke fastslå om dette er forklaringen på økning i hjerneslag blant yngre.

En annen viktig årsak til hjerneslag blant yngre kan være økt bruk av illegale rusmidler.

– Rusmidler øker risikoen for både hjerneslag og atrieflimmer, men dette har vi ikke undersøkt.

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som gjør at hjertet slår uregelmessig.

Dette er atrieflimmer

• Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, er en hjerterytmeforstyrrelse som gjør at hjertet slår uregelmessig og ofte raskere enn normalt.
• Vanlige symptomer er hjertebank, uregelmessig puls, tungpust, svimmelhet og tretthet. Noen har ingen symptomer.
• Risikoen øker med alderen. Høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes og overvekt er blant risikofaktorene.
• Atrieflimmer øker risikoen for blodpropp i hjernen og dermed hjerneslag.
• Blodfortynnende medisiner kan redusere risikoen for hjerneslag hos personer med atrieflimmer.
• Minst 150.000 nordmenn har fått påvist atrieflimmer. I tillegg anslås det at minst 50.000 kan ha tilstanden uten å være klar over det, ifølge LHL.

Tilstanden øker risikoen for at det dannes blodpropper i hjertet. Dersom en blodpropp følger blodstrømmen til hjernen, kan den føre til hjerneslag.

Kilde: Helsenorge – Atrieflimmer, LHL

Ofte større hjerneslag

Det var nettopp den sterke sammenhengen mellom atrieflimmer og hjerneslag som gjorde at forskerne ønsket å undersøke utviklingen over tid.

– Denne typen hjerneslag er ofte større og mer alvorlige, og det er derfor viktig å forebygge disse, sier Anjum.

Blodfortynnende medisiner brukes av mange med atrieflimmer for å redusere risikoen for hjerneslag. Men behovet for behandling kan endre seg gjennom livet.

Anjum peker på at det er viktig at yngre personer med atrieflimmer som ikke bruker blodfortynnende, er klar over at risikofaktorene deres kan endre seg med alderen. Dermed kan også vurderingen av om de bør bruke blodfortynnende medisiner endre seg.

– Det er viktig at de sjekker seg og følger med på utviklingen. Risikoen for hjerneslag er ikke statisk. Den vil øke med alderen, og derfor er det viktig at risikoen vurderes på nytt jevnlig.

Mange brukte ikke blodfortynnende

Forskerne fant også et potensial for bedre forebygging.

Omtrent to av tre som fikk atrieflimmer-relatert hjerneinfarkt, brukte ikke blodfortynnende medisiner.

– Men ikke alle hadde kjent atrieflimmer. En av tre fikk diagnosen etter hjerneslaget. Det sier litt om at vi har et potensial for å oppdage atrieflimmer tidligere.

Blant dem som allerede hadde fått påvist atrieflimmer, brukte 55 prosent ikke blodfortynnende medisiner før slaget. Det betyr ikke at alle disse nødvendigvis skulle ha brukt slike medisiner. Behovet for blodfortynnende behandling vurderes blant annet ut fra den enkeltes risiko for hjerneslag.

Anjum mener studien viser at det er mulig å forebygge flere hjerneslag.

– Funnene er tydelige på at det er behov for bedre forebygging, særlig blant yngre.

Hun understreker at personer som opplever symptomer på atrieflimmer, bør kontakte lege.

– Det kan være uregelmessig puls, hjertebank, tung pust, eller at man opplever redusert yteevne ved aktivitet.

Tidligere studie

Mariam Anjum var også førsteforfatter i en artikkel fra 2024, publisert i tidsskriftet European Heart Journal. Hovedfunnet her var at hjerteflimmerpasientene hadde to og en halv gang høyere risiko for hjerneslag sammenlignet med pasienter uten hjerteflimmer med samme risikoprofil.

– Legge listen lavere

Dan Atar er professor i kardiologi og overlege ved Hjerteavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Han mener den nye norske studien er svært solid, og at den er gjennomført av forskere som er fremst i Norge på atrieflimmer.

– Funnene er bekymringsverdige, og vi som behandler hjerteflimmerpasienter må ta dem innover oss.

Han peker også på at hjerteflimmer øker med alderen.

– Jo eldre befolkningen er, jo mer hjerteflimmer.

Han forteller at de på klinikken bruker en score for å beregne risikoen for hjerneslag hos atrieflimmerpasienter.

– Her er det viktig å nevne at alder over 65 år medfører et ekstra poeng i risikoscoren. Indirekte kan det medføre at vi er litt mer avslappet når det gjelder risikoen hos yngre pasienter. Det kan være litt diskutabelt, og kan være en av flere forklaringer på at man ser en økning i hjerneslag hos yngre personer.

Atar viser til en ny studie fra Sør-Korea, publisert i The New England Journal of Medicine, som viser at den delen av befolkningen med flimmer som har den laveste scoren, faktisk også har god nytte av å benytte blodfortynnende medisiner.

– Det kan vi også lære noe av. I fremtiden bør vi muligens legge lista lavere for å bruke blodfortynnende medisiner.

Viktig å undersøke hvorfor

Jostein Grimsmo er overlege for hjerterehabilitering ved Lovisenberg Rehabilitering og medisinsk faglig rådgiver i LHL.

– Dette er en meget stor og solid studie, publisert i et anerkjent tidsskrift.

Han mener det er viktig å undersøke hvorfor forekomsten av hjerneslag knyttet til atrieflimmer øker blant personer under 65 år.

– Mange faktorer kan være med på å forklare en slik økning, og det gis ingen vitenskapelig sikre årsaker. Vi har de senere årene fått bedre metoder og teknologi, bl.a. pulsklokker, til å finne personer med atrieflimmer, noe som kan ha medført at økningen i virkeligheten er noe mindre enn det tallene viser. En annen mulig forklaring kan være økt forekomst av risikofaktorer blant yngre, i form av høyt blodtrykk, diabetes og overvekt, som alle er risikofaktorer.

LHL

– Særlig alvorlig

Helsefaglig rådgiver for hjerneslag i LHL, Marita Bjerke, mener at den nye studien gir grunn til bekymring.

– At forekomsten øker blant personer under 65 år, er særlig alvorlig. Et hjerneslag midt i livet kan få store og varige konsekvenser for arbeidsevne, familieliv og livskvalitet, selv om risikoen fortsatt er klart størst blant eldre.

Bjerke mener det er tankevekkende at nesten syv av ti som fikk hjerneinfarkt knyttet til atrieflimmer, ikke hadde registrert bruk av blodfortynnende behandling i forkant.

– Det betyr ikke at alle skulle hatt slik behandling, men funnene peker på et betydelig potensial for bedre forebygging. Risikoen for hjerneslag kan endre seg over tid, og behovet for blodfortynnende behandling må derfor vurderes jevnlig opp mot blødningsrisikoen. Målet må være å forebygge flere hjerneslag før skaden har skjedd.