Nordmenn tar opp stadig større boliglån: – Risikerer å havne i en krevende situasjon

Gjennomsnittlig gjeldsgrad øker for andre år på rad, viser ny undersøkelse.

• Gjennomsnittlig gjeldsgrad for låntagere som tar opp nye boliglån øker for andre år på rad, og er nå 333 prosent.
• Stadig flere tar opp boliglån som ligger helt oppunder grensen for hvor mye de kan låne.
• Finanstilsynet advarer mot økt risiko for låntakere ved renteøkning eller boligprisfall.

Finanstilsynets ferske boliglånsundersøkelse for 2026 viser at gjennomsnittlig gjeldsgrad, som er samlet gjeld i prosent av brutto årsinntekt, for låntagere som tar opp nye boliglån, fortsetter å øke.

Gjennomsnittlig gjeldsgrad for nye boliglån har steget til 333 prosent, en økning på 4 prosentpoeng fra i fjor, skriver Finanstilsynet i en pressemelding torsdag.

Les også

Advarer mot å «time» boligmarkedet

Flere nærmere taket

Det betyr at en større andel av lånene går til folk med samlet gjeld nær eller over grensen på fem ganger årsinntekt.

Nivået er likevel fortsatt lavere enn toppen i 2022.

Etter at kravet til maksimal belåningsgrad ble endret fra 85 til 90 prosent ved årsslutt 2024, har stadig flere tatt opp lån helt oppunder det nye taket.

Les også

– Folk orker ikke å bo her lenger

Advarer

Denne andelen økte kraftig i fjor, og fortsetter å øke i år.

– Endringen i egenkapitalkravet har bidratt til en forskyvning av lån opp mot det nye kravet, og mange låntagere tar opp boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi, sier Knut Haugan, direktør for risikoovervåkning og makrotilsyn.

Han advarer samtidig mot utviklingen:

– Slike låntagere risikerer å havne i en krevende situasjon dersom inntekten skulle falle, rentene øke eller boligprisene avta, sier Haugan.

Gjennomsnittlig belåningsgrad, det vil si lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet, er stabil på 66 prosent for nye nedbetalingslån, og synker til 45 prosent for nye rammekreditter.

Les også

Schibsted-arving selger luksusleilighet

Stresstestes

Utlånsforskriften krever at bankene vurderer låntakernes betjeningsevne.

Låntakerne må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld etter at normale utgifter er betalt.

Andelen lån innvilget til låntakere med negativ likviditet etter rentestresset har over tid vært stabil på om lag 2 prosent, og er det også i årets undersøkelse, ifølge tilsynet

Les også

Jeg elsker renter!

Øker for førstegangskjøpere

For førstegangskjøpere synker gjennomsnittlig gjeldsgrad noe, fra 380 til 376 prosent, mens belåningsgraden øker fra 77 til 79 prosent.

Rundt 60 prosent av lånene til førstegangskjøpere er innvilget med belåningsgrad over den tidligere grensen på 85 prosent, fremgår det.

Fleksibilitetskvotene gir bankene anledning til å innvilge lån til kredittverdige kunder som avviker fra ett eller flere av kravene i utlånsforskriften.

Av lån som innvilges innenfor kvotene, viser årets undersøkelse en økning i andelen til unge låntakere, ifølge Finanstilsynet.

Teksten er skrevet ved hjelp av et AI-verktøy. Les E24s AI-retningslinjer her.

Les også

Leiligheten har stått usolgt siden mai: – Totalt umulig å selge

Les også

Solgte i landets tyngste boligmarked: – Som å vinne i lotto

Les også

Kjøper søsterens Frogner-villa for 90 mill.

Les også

Satser på storgevinst fra pendlerbolig-salg

Les også

Solgt til sveitsere for 135 mill.: – Nå løsnet det

Les også

Frps boligforslag: – Vi må slutte å prate og faktisk handle