Nordmenn bekymrer seg for dyr strøm

• Mange nordmenn er bekymret for høye strømutgifter i vinter, til tross for støtteordninger og fastprisavtalen Norgespris.
• Strøm er fortsatt en stor utgiftspost, og komplekse avtaler gjør at folk lett føler seg lurt, ifølge Huseierne.
• Nordmenns generelle forbruk av økt de siste årene, men det er særlig «teknisk beregnede» størrelser som driver oppgangen, ifølge Alm.
• Sjeføkonom Olav Slettebø mener derfor at makrotallene tegner «litt for rosenrødt bilde av folks kjøpekraft», og mener debatten om dette har vært for lite detaljert.

Nordmenn bekymrer seg for høyere strømpris i vinter, viser ferske undersøkelser fra Huseierne og låneformidleren Sambla.

Det til tross for at alle private husstander har mulighet til å tegne Norgespris og at de som ikke gjør det, får strømstøtte dersom prisen skyter i været.

– Fremdeles en betydelig utgiftspost

Nesten 70 prosent av norske strømmålere er koblet opp mot Norgespris, ifølge statistikk fra Elhub.

Les også

Ny oversikt: Her er vinnerne og taperne i bolig­markedet

Huseierne har undersøkt folks bekymring for ulike priser siden 2023. Strøm toppet listen i 2023 og 2024, men falt til tredjeplass bak dagligvarer og offentlige utgifter rett etter at Norgespris ble innført i 2025. Nå er strøm tilbake på andreplass, ifølge nye 2026-tall.

– Vi har over tid sett at prisen på strøm og strømregningen er en stor bekymring for folk flest, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Hun peker på store prissvingninger og usikkerhet om støtteordningenes fremtid. Dessuten er strøm fortsatt en betydelig utgift.

– Med avgifter og nettleie er vi over en krone per kilowattime, noe som er godt over historisk snittpris. Mange opplever ikke det som billig. Norgespris gir husholdningene en god forsikring og trygghet mot høye strømpriser, men tar ikke bort det faktum at strømregningen fremdeles er en betydelig utgiftspost for mange, sier Õberg.

Hun legger til at mange synes strøm er komplisert å sette seg inn i.

– Da er det lett å føle seg både lurt og motløs, særlig hvis man senere oppdager at man har betalt for ekstratjenester man ikke trenger, eller er satt over på en dyrere strømavtale enn den man opprinnelig bestilte.

– Ingen grunn til å frykte

Tom Eirik Olsen, kommersiell leder i Ishavskraft, tror mange kanskje tar til seg det som skjer i strømmarkedet, men sier at privatpersoner har liten grunn til å bekymre seg for vinterens strømregninger.

– Selve strømregningen har du ingen grunn til å frykte. Som privatkunde risikerer man likevel indirekte å måtte betale for høyere strømpriser, fordi bedriftene ikke har noen beskyttelse. Deres regning vil måtte hentes inn gjennom høyere priser.

Olsen tror bekymringen rundt strømpriser handler mye om kommunikasjon, til tross for at det er brukt mye penger på å gi privatpersoner mer forutsigbarhet.

– Man «senser» jo nyhetsbildet og at man lever i en situasjon med høy inflasjon og høyere energipriser. Så det smitter nok over, men i gjennomsnitt skal jo ikke strømregningen være høyere for kundene i vinter.

– Økning i alle grupper

Strøm og oppvarming topper bekymringstatistikken i Samblas undersøkelse. Omtrent halvparten oppgir at de er bekymret for utgifter til dette (se faktaboks). Særlig i sør, der strømprisene historisk sett har vært høyest, er bekymringen for strømutgifter høy.

Utgiftene som bekymrer nordmenn mest før vinteren

• Strøm og oppvarming: 50,3 prosent
• Mat og dagligvarer: 45,3 prosent
• Transport og drivstoff: 34,6 prosent
• Renter og lån: 31,1 prosent
• Jul og høytider: 23,4 prosent
• Bolig: 16,6 prosent
• Forsikringer: 10,3 prosent
• Ingen spesiell utgift: 10,1 prosent
• Abonnementer og andre faste kostnader: 6,6 prosent
• Vet ikke: 1,9 prosent
• Annet: 0,7 prosent

Kilde: Sambla-undersøkelse. 1000 personer mellom 18-80 år har deltatt.

Fabian Grimelund, administrerende direktør i Sembla, forstår også bekymringen for strømprisene. I likhet med Öberg peker han på prissvingninger og høyere priser enn før.

Sambla tilbyr blant annet refinansiering av lån.

– Tidligere var det mer spesifikke grupper som søkte hjelp til å refinansiere. Nå er det alle slags typer yrker og familier, også de med gode lønninger. Vi ser en økning i alle grupper.

«Litt for rosenrødt»

I lys av den pågående debatten om folk flest har fått bedre råd eller ikke, har tenketanken Alm sett på utviklingen i forbruk.

Sjeføkonom Olav Slettebø peker på at selv om forbruksveksten per innbygger ser solid ut, sier den lite om forbruket folk faktisk opplever. En hovedkonklusjon i det nye notatet er at dersom bank- og boligtjenester holdes utenfor, blir forbruksveksten mer enn halvert.

– Dette er teknisk beregnede størrelser, som vi tror få merker at de har konsumert, sier Slettebø til E24.

Han gir et eksempel:

Forbruket av banktjenester har økt med 80 prosent per innbygger. Folk har trolig ikke noe stort ønske om å øke sitt konsum av banktjenester.

– Dette har blant annet med utgifter til renter å gjøre. Hvis det hadde vært mat og restauranttjenester, tror jeg folk hadde vært mer «happy» med det, sier Slettebø.

Dermed tegner makrotallene et «litt for rosenrødt bilde av folks kjøpekraft», ifølge Alm. For gjennomsnittsborgeren har forbruket «stått stille eller falt svakt». Det gjør det «sannsynlig» at «betydelige grupper» har opplevd fallende forbruk.

– Det betyr ikke at SSB har regnet feil. Men det er også relevant å ha i mente at forbruket i Norge er ujevnt fordelt.

For lite detaljer?

Slettebø peker på at de rikeste trekker opp gjennomsnittet.

– Halvparten av befolkningen med lavest inntekt står for omtrent en tredjedel av forbruket, mens tidelen med høyest inntekt står for 20 prosent. Hvis forbruket faller blant halvparten med lavest inntekt, kan det likevel bli vekst hvis det øker godt på toppen. Mye tyder på at vi kan ha slike tendenser nå.

Sjeføkonomen viser til at matkonsumet, som utgjør en større del av budsjettet til dem med lavinntekt, faller markert. Samtidig øker transportkonsumet kraftig, i stor grad drevet av nybilkjøp blant velstående. Slettebø mener det illustrerer at debatten om folks kjøpekraft har vært for lite opptatt av detaljene i tallene.

Notatet konkluderer med at en eventuell bedring i materiell levestandard for folk flest i stor grad skyldes offentlig finansiert forbruk, som billigere barnehage.