Nora (26) fikk lærerjobb ute i havgapet – men på Finn var det ingen boliger

– Jeg sjekket først på Finn.no som jeg alltid gjør når jeg flytter til et nytt sted. Men der var det ingenting.

For ett år siden pakket Nora Mork fra Grimstad kofferten og reiste langt ut i havgapet i Nordland. Den nyutdannede læreren fikk seg jobb på skolen på øya Træna på Helgelandskysten.

Det var bare en ting som manglet, nemlig et sted å bo.

På det åpne markedet var det ingen boliger.

Træna har lenge slitt med boligmangel. Det har gjort det vanskelig for kommunen og næringslivet å rekruttere folk til viktige stillinger.

– Når alle hus er opptatt, er vi helt på felgen. Vi er nesten rådløse når vi skal rekruttere folk, forteller ordfører i Træna kommune, Trond Vegard Sletten.

Kommunen og næringslivet så seg nødt til å ta grep. De måtte ganske enkelt begynne å bygge boliger selv for å løse floken.

Nytt hotell bygde ansattboliger

I april åpnet hotellet Ytri på Træna. Det ga 40 nye arbeidsplasser og nesten like mange tilflyttere til øya.

Men å bygge hotell på en øy langt uti havgapet med 400 innbyggere brakte også med seg en enorm logistikkutfordring.

– Hvor skal vi gjøre av folkene? Det ble den største utfordringen vår. Vi måtte bare bygge boliger til de ansatte, sier hotelldirektør ved Ytri Island Retreat, Kine Willumsen.

Hotellet reiste to eneboliger, én tomannsbolig og et hybelhus med plass til seks personer.

Måtte spørre sjefen om bolig

Den nyutdannende læreren Nora Mork måtte ty til en litt annerledes metode for å skaffe seg et sted å bo.

– Jeg ringte sjefen min og spurte hva jeg skulle gjøre. Hun var veldig hjelpsom og ringte rundt til folk, sier 26-åringen.

Etter at sjefen hadde tatt en ringerunde rundt på øya fant hun til slutt en bolig til Mork.

– Jeg ble veldig glad da hun fant bolig til meg. Folkene på øya er veldig hjelpsomme, sier Mork.

Dyrt å bygge i distriktene

Ordfører Sletten sammenligner å bygge nye boliger ute i distriktet med risikosport.

– Bygger du et hus til 5 millioner kroner her og prøver å selge det etter et år, får du i beste fall tre og en halv til 4 millioner. Huset faller umiddelbart i verdi, sier han.

Det gjør også bankene skeptiske til å gi boliglån uten at kjøperne stiller med store summer i egenkapital. Derfor må kommunen trå til.

– Vi er nødt til å ta en del av investeringskostnadene ved å bygge, og så håper vi å dekke utgiftene inn gjennom leieinntekter, sier Sletten.

Kommunen har også et eget byggeprosjekt på gang som kan gi opptil 14 nye boliger.

– Det synes jeg viser stor aktivitet til å være i en liten kommune med 450 innbyggere, sier ordføreren.

– Vurder å selge feriehuset ditt

Mangelen på boliger på Træna gikk så langt at i 2021 gikk den daværende ordføreren, Jan Helge Andersen, gikk ut på Facebook og ba folk med feriehus vurdere å selge eller leie ut.

– Det er ikke kommunens primæroppgave å bygge boliger. Men vi må vi må bidra og legge til rette på ett eller annet vis, sa Andersen til NRK i 2021.

Boliger som går i arv og blir til feriehus skjer også i dag.

I dag leier kommunen hus av feriehuseiere for å skaffe bolig til tilflyttede lærere, leger og sykepleiere.

– Eierne ønsker naturlig nok å bruke sine egne feriehus noen uker i året selv. Det skaper store problemer å måtte kaste ut eller flytte kommunalt ansatte i feriesesongen når de egentlig trenger et fast sted å bo hele året, sier Sletten.

Ikke alle lar seg lokke av tiltakene

Kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran mener situasjonen er alvorlig. Både for byggenæringa, og for de som blir stående uten bolig.

Én milliard kroner av Husbankens utgangsramme, på 36 milliarder, er satt av spesielt til distriktskommunene.

– Vi forenkler også plan- og byggesalgsprosessene, går gjennom byggereglene, vi har doblet husbankens utlånsramme. Nå er vi i gang med et prosjekt i lag med næringa for å øke produktiviteten i byggenæringa.

Prislappen på tiltakene utgjør allikevel småpenger sammenlignet med byggekostnader som skyter i været.

Ministeren fra Helgeland trekker frem Evenes og Træna som eksempler på at det likevel nytter.

Bjørnar Skjæran

kommunal- og moderniseringsminister (Ap)

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

– De viser at det er mulig å få til mye hvis man har en politisk ledelse som setter seg i front, fokuserer på det her og at kommunen gjør sin del av jobben og at man samarbeider godt med private.

Til tross for tiltakene lar de unge seg sjelden lokke ut av byene og ut i distriktet.

– De aller fleste kommunene kan også tilby startlån til ungdom. Det finnes ordninger, vi har bare et sterkt ønske om at flere skal velge å bruke de.

Ønsker et garantifond

Ordfører Sletten mener at staten burde komme på banen med et eget garantifond for distriktskommuner for å dekke noe av risikogapet ved nybygging.

– Hvis jeg bygger et nytt hus i distriktet og må selge skulle det ha vært et garantifond som sa at vi dekker det tapet. Da slipper du å risikere å tape store penger. Men det er selvfølgelig mye å be om.

– Inntil videre så må vi som en liten kommune bare være med på å ta en del av regninga for å få bygd hus som trengs, sier Sletten.

Publisert 22.10.2026, kl. 15.27