NHO-topp advarer: – Da kan vi slukke lysene

• Harald Solberg, leder i Norsk Industri, kritiserer Statens vegvesens nye praksis som ikke premierer klimavennlig produksjon hvis det medfører merkostnader.
• Han mener dette undergraver norsk klimapolitikk og kan skade norsk industri.
• Solberg utfordrer klima- og miljøminister Sigrun Aasland til å handle mot Statens vegvesens praksis.

– Det henger ikke på greip. Statens vegvesen sier i realiteten at det ikke spiller noen rolle for dem om norske industribedrifter legger om produksjon til nullutslipp, fordi Vegvesenet uansett skal ha det billigste produktet, sier Solberg, lederen i Norsk Industri, som organiserer industribedrifter i Norge.

Bakgrunnen for harmen er at Statens vegvesen har innført en ny praksis, som betyr at det ikke skal stilles krav til reduksjon av utslipp, dersom det medfører merkostnader.

Mer om detaljene her:

I et skriv fra Statens vegvesen sendt ut 9. oktober, står det:

«Vegvesenet skjerper nå føringene som gjelder for klima- og bærekraftstiltak i entrepriseprosjektene, og i drift og vedlikeholdskontraktene. Det innebærer at klimagassutslipp som påvirker Norges klimagassregnskap skal prioriteres i Vegvesenets kontrakter.

– Det betyr at vi ikke lenger vil stille krav til eller premiere reduksjon av utslipp fra kvotepliktig produksjon av materialer, som stål og sement, utover det som er gjeldende standardkrav, dersom det medfører merkostnader, sier avdelingsdirektør i Kontrakt og marked i Vegvesenet, John Atle Haugland.

Føringene gjelder primært klimagassutslipp fra stålverk, aluminiumsverk og sementproduksjon. For materialer eller deler av verdikjeden som er helt eller delvis utenfor EUs kvotemarked, vil Statens vegvesen stille krav til og premiere utslippsreduksjon. Eksempler på slike materialer og verdikjeder er asfalt, salt og skipsfart.

BREEAM-krav bortfaller

Statens vegvesen har tidligere hatt et generelt krav om at alle utbyggingsprosjekter over 500 millioner kroner skal være BREEAM-sertifisert i anleggsfasen. Vegvesenet vil fullføre pågående sertifiseringsløp, men det generelle kravet om sertifisering bortfaller. Statens vegvesen vil fortsatt benytte BREEAM-metodikk som støtte i bærekraftsarbeidet dersom det ikke fører til merkostnader for prosjektet.

– Innskjerpingen gjør det tydeligere for bransjen og våre fremtidige kontraktsparter hva som er Vegvesenets prioriteringer for klima- og bærekraftstiltak i våre kontrakter. Vegvesenet vil fortsatt jobbe aktivt for å redusere utslipp fra entreprisedriften. I tillegg til å oppfylle klima- og miljøkravene i lov om offentlig anskaffelse, vil vi fremme gode miljøløsninger og stille krav og premiere reduksjon av utslipp som ikke er omfattet av kvotesystemet, sier Haugland.»

Solberg sier at det slår beina under en bevisst politisk linje som både borgerlige og rødgrønne regjeringer har fulgt.

– Myndighetene har i mange år krevd at norske bedrifter investerer i ny teknologi, som reduserer utslipp. Det er bra og har vært viktig for å få ned klimautslippene i Norge. Men nå har Statens vegvesen innført en praksis som er så oppsiktsvekkende at det er vanskelig å tro.

Han bruker Aps prestisjeprosjekt, sementfabrikken i Brevik, som fanger og lagrer CO₂, som eksempel.

– Det vil gjøre produksjonen av sementen tilnærmet utslippsfri. Men det koster:

– Den sementen er derfor noe dyrere enn sement som ikke er produsert på en bedrift med CO₂-rensing, sier han og viser til hva som vil skje i praksis.

– Nå vil ikke Vegvesenet lenger stille krav til eller premiere utslippskutt fra produksjon av materialer som stål og sement dersom det gir merkostnader. Når Vegvesenet ikke tar klimahensyn, betyr det at selskaper og veivesenet velger sement fra Polen eller Romania, fordi de er billigere.

Han sier konsekvensen vil bli dramatisk.

– Hvorfor skal våre bedrifter investere i teknologi som reduserer utslippene, når Statens vegvesen heller sier det er ok å velge det som er billigst, som leveres fra lavkostland. Da undergraver vi vår egen klimapolitikk.

– Vanligvis er det å kutte kostnader et godt motiv?

– Absolutt, men det er norske myndigheter som gjennom høye ambisjoner om å ta ned CO₂-utslipp, har gått foran for at det skal investeres i klimavennlig teknologi, hvor regningen tas gjennom statlig støtte og av bedriften.

Solberg frykter konsekvensene.

– Sprer dette seg videre til kommuner og andre etater, vil det ramme hele industrien – sement, stål, aluminium og andre bransjer. Da kan vi like gjerne slukke lysene og legge ned ambisjonen om industriutvikling og reduserte klimagassutslipp i Norge.

Han utfordrer regjeringen.

– Her kan ikke klima- og miljøminister Sigrun Aasland akseptere det samferdselsminister Kamzy Gunaratnams etat, Statens vegvesen, driver med. Det er stikk i strid med alle festtaler om klimakutt. Da henger ikke norsk politikk sammen i det hele tatt.

– Når ble du en klimaaktivist?

– Det har jeg alltid vært. Hvis vår fastlandsindustri hadde sluppet ut forurensing til luft og sjø som på 1960–70 og 80-tallet, så hadde vi ikke hatt noen fastlandsindustri i Norge i dag:

– Ingen hadde i dag funnet seg i at byene var grå av utslipp, slik de var mange steder den gangen. Det har jeg sagt til dem som driver mest gjøn med norsk klimapolitikk. Hvis industrien i Odda fortsatt hadde farget Sørfjorden rød med sine utslipp, så hadde de ikke hatt industri i Odda i dag.

Han sier at det dreier seg om norsk konkurransekraft.

– Det er stor forskjell på om sement og andre produkter kjøpes fra norsk eller polsk industri.

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam har fått lese Solbergs uttalelser og henviser til Statens vegvesen å svare.

Avdelingsdirektør i utbyggingsavdelingen i Statens vegvesen, John Atle Haugland, sier at de forstår at noen «kan tolke det vi skriver i den retningen som Harald Solberg gjør».

– Vi har selvfølgelig tiltak for å redusere klimautslipp, og følger loven og anskaffelsesregelverket på det området, men vi har et budsjett vi skal forholde oss til.

– Som er omfattet av kvotesystemet til EU, hvor man skal belønne virksomheter med lave utslipp, hvor kvoteprisen treffer dem som har mye utslipp.

Haugland sier at uroen i verden, gir høyere priser.

– Vi må forholde oss til den virkeligheten og de økonomiske rammene vi har. Det vil oppstå balansevurderinger mellom ønske om lave utslipp og pris, hvor høy pris tidvis gjør at produktet tidvis ikke velges, som sement fra Brevik.

– Solberg er redd for ringvirkningene hvis landets kommuner vil følge dere og i større grad prioritere pris, så vil det få store konsekvenser for mange industribedrifter?

– Fra hans ståsted skjønner jeg godt at han kan være bekymret for det. Det blir en høykostsituasjon. Skal vi kjøpe den type produkter som har en høyere pris, vil det komme i konflikt med de økonomiske rammene vi har.

– Benytter flere virkemidler

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland har fått seg forelagt intervjuet med Harald Solberg.

Hun svarer med denne generelle kommentaren.

– Regjeringen er opptatt av utslippskutt og omstilling i hele den norske økonomien. Vi benytter flere virkemidler for å bidra til dette. Offentlige anskaffelser er et av dem, men det gjelder også blant annet prising av utslipp og støtte, som gjennom Langskip og Enova.