Netanyahus desperate kamp: – Israel vil ikke overleve

• Opposisjonslederen Gadi Eisenkot har seks uker på å danne regjering, men trenger støtte fra flere partier.
• De arabiske partiene kan bli avgjørende. Ett av dem er åpent for å gå inn i regjeringen.
• Netanyahu hevder uten bevis at valget ble stjålet. Valgmyndighetene sier at resultatet ikke er påvirket av uregelmessigheter.

Det pågår nå en intens dragkamp om statsministerposten i Israel.

Da den nye nasjonalforsamlingen ble tatt i ed i Jerusalem tirsdag, gikk Netanyahu til angrep på statsministerkandidat Gadi Eisenkot og opposisjonen, som forsøker å danne regjering.

– Er dere forberedt på å være avhengige av dem som har som mål å ødelegge den jødiske staten? sa Netanyahu, ifølge nyhetsbyrået AP.

Han refererte til et eventuelt samarbeid mellom Eisenkot og de arabiske partiene, som fikk rekordstor oppslutning i valget.

Netanyahu har også hevdet at Israel «simpelthen ikke vil overleve» med en regjering støttet av arabiske partier.

Eisenkots parti Yashar kalte utspillet «hysterisk».

I dagene før valget fulgte VG Eisenkot, mannen som kan ende Netanyahus dager som statsminister:

Les også: Han kan velte Netanyahu

Og onsdag kommenterte lederen for det arabiske partiet Ra’am, Mansour Abbas Netanyahus tale:

– Det var en farlig tale.

Da han ble spurt om han hadde mottatt trusler fra Hamas, svarte han:

– Det kommer trusler fra flere hold, skriver avisen Haaretz.

Protesterer

VG drar til en plass utenfor Knesset i Jerusalem, der flere hundre høyreorienterte velgere har samlet seg i protest.

De roper: «En jødisk stat! En jødisk stat!» og vaier store, israelske flagg.

– Vi kan ikke ha arabiske partier som ikke fordømmer Hamas i det israelske parlamenetet. De har aldri snakket om 7. oktober, sier Idit Groiss (49) til VG på stedet.

Vanskelige valg

Opposisjonen, med Gadi Eisenkot i spissen, er enig om at den vil fjerne Netanyahu, men det er ikke enighet om hvordan en ny regjering skal se ut.

Eisenkots blokk har 48 mandater og trenger 61 for å få flertall.

De arabiske partiene Ra’am og Felleslisten har signalisert at de vil støtte en Eisenkot-regjering, noe som vil gi ham flertall.

Den tidligere forsvarssjefen har satt fire vilkår for alle som vil delta i en regjering:

• De må anerkjenne Israel som en jødisk og demokratisk stat.
• Støtte verdiene i uavhengighetserklæringen.
• Godta obligatorisk militær- eller siviltjeneste.
• Definere Hamas som en terrororganisasjon.

Et annet spor for ny regjering går via de ultraortodokse partiene som lenge har vært Netanyahus allierte.

Men striden om fritak fra militærtjeneste gjør dette alternativet vanskelig.

Les også: Israel før valget: Ultra­ortodokse i kamp mot militær­tjeneste

Idit Groiss og de andre demonstrantene utenfor Knesset mener de arabiske partiene ikke har noe å gjøre i nasjonalforsamlingen.

– For tre år siden opplevde vi det mest grusomme som har skjedd i mitt liv. Jeg har en sønn som kjemper mot Hamas i Gaza.

– Og nå skal partier som ikke fordømmer det som skjedde, være med å styre mitt land?, sier Idit.

Mange VG forsøker å snakke med her, vil ikke intervjues. De begrunner det med at «den norske staten støtter terrorister». Men 50 år gamle Zehava deler sine meninger.

– Jeg demonstrer fordi valget ble stjålet fra Netanyahu av de arabiske partiene. Vi kan ikke ha sånne mennesker til å styre vårt land, sier hun.

– Men de er valgt av en gruppe som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen i Israel?

– De stemte blant annet partiet Ram, som ikke har fordømt Hamas. Da stemte de på terrorister, hevder Zehava.

– Må se en endring

Utenriksminister Espen Barth Eide sier han ikke tar noen ting for gitt med tanke på en ny regjering:

– Om vi kommer dit at det blir en ny regjering, så tror jeg Norge og mange andre land vil gi dem mulighet til å vise en ny kurs. Vi er opptatt av å si at Israel alltid har en plass ved bordet, sier han i et intervju med VG.

Barth Eide understreker at man må se en faktisk endring av politikken, for eksempel på Vestbredden.

– Å følge israelsk og internasjonal lov på Vestbredden ville jo vært en start. Det blir veldig interessant å se hvordan dette utvikler seg, sier han.

Eisenkot gikk til valg på å slå ned på de voldelige bosetterangrepene på Vestbredden, som VG har skrevet en rekke reportasjer om.

Les også: «De må fordrives og fjernes»

Svartmaler rivalen

Mens Eisenkot forsøker å bygge et flertall, har Netanyahu trappet opp angrepene på rivalens mulige samarbeidspartnere.

Han har uten bevis hevdet at arabiske partier «stjal» valget. Israelske valgmyndigheter sier det ikke finnes tegn på uregelmessigheter som påvirket resultatet.

Slik fungerer valget i Israel:

• 27. oktober 2026 gikk israelerne til valg.
• 120 politikere velges til nasjonalforsamlingen, som heter Knesset.
• Velgerne stemte på et parti, ikke på en statsminister. Jo flere stemmer partiet får, desto flere plasser får det i Knesset.
• Israel har både president og statsminister. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren leder regjeringen og styrer landet.
• Etter valget snakker presidenten med partiene. Han har gitt Gadi Eisenkot, politikeren som har størst mulighet til å samle støtte, oppdraget med å danne regjering.
• En regjering må godkjennes av Knesset. Partiene forsøker vanligvis å samle minst 61 av de 120 politikerne bak regjeringen for å få flertall. Derfor må flere partier som regel samarbeide.

Da den nye nasjonalforsamlingen ble tatt i ed tirsdag, advarte Netanyahu om at Eisenkot ville gjøre seg avhengig av mennesker som ønsker å ødelegge den jødiske staten.

Eisenkot gikk hardt ut etter Netanyahus tale i Knesset. Han beskrev talen som splittende og hatefull og avlyste et planlagt møte med Netanyahus parti Likud.

– Jeg er nå enda mer overbevist om at Netanyahu er uskikket til å bli sittende i ett eneste minutt til, sa Eisenkot, ifølge AP.

Noen hundre meter unna de høyreorienterte demonstrantene, står Rafael (28) og flere andre støttespillere av en ny regjering.

– Arabiske partier ble valgt av svært mange og deres stemmer må nå bli hørt. 20 prosent av befolkningen i Israel er arabere, det er selvsagt at de skal representeres i en regjering, sier Rafael.

Han sier det er svært viktig at det nå ikke går mot et nyvalg.

– Vi håper Eisenkot og opposisjonen ikke hører på ekstremistene, og at de følger folket. Det er et stort ansvar som de må ta, sier han.

Netanyahu sitter fortsatt som fungerende statsminister mens forhandlingene pågår. En langvarig og vanskelig forhandlingsrunde vil derfor forlenge tiden hans som statsminister.

Nå har Gadi Eisenkot opptil seks uker på seg til å danne en regjering i Israel som kan gjøre slutt på Benjamin Netanyahus lange statsministerperiode.

Eisenkot sier selv at veien til statsministerstolen er «ekstraordinært kompleks».

Espen Rasmussen

Midtøsten-korrespondent for VG