Nær 450.000 flyseter borte på 15 år – mener taxfree er en del av løsningen

– Jeg er svært bekymret for det som skjer innen norsk luftfart nå, sier stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen fra Senterpartiet.

Tirsdag ble det kjent at SAS kutter sine direkteruter mellom Trondheim, Bodø og Tromsø fra midten av desember i år.

Dermed blir Widerøe stående igjen alene med direkteavganger mellom byene.

De siste kuttene kommer på toppen av en kraftig, langvarig nedbygging av flytilbudet til og fra Bodø, viser tall fra Avinor.

Siden 2012 er antall tilgjengelige flyseter på strekningene mellom Bodø–Tromsø og Bodø–Trondheim blitt redusert med omtrent 450.000 seter, viser tall fra Avinor.

Noe av nedgangen skyldes kutt i antall ruter og at Norwegian sluttet å fly disse strekningene. Men dette er også et resultat av at flyselskapene som har flydd på de aktuelle strekningene har endret flytype.

I 2012 fløy SAS og Norwegian med store Boeing 737-jetfly. De hadde i gjennomsnitt en kapasitet på cirka 140 seter per flygning.

I 2027 flyr Widerøe rutene alene med mindre regionalfly: Dash 8-Q400 (78 seter) og Embraer E190-E2 (110 seter). Snittet i Avinors 2027-data er cirka 90 seter per flygning.

Så selv om antall avganger fra 2012 til 2027 bare faller med 17 prosent, har antall flyseter nærmest blitt halvert fordi det forsvinner mellom 30 og 100 seter på hver eneste avgang.

Forstår avgjørelsen

Widerøe, som blir stående alene med direkteruter mellom de tre byene, vurderer å sette inn flere fly eller større kapasitet på de aktuelle rutene.

– Widerøe jobber med muligheten for det, og kommer tilbake med mer informasjon om dette når vi har brikkene på plass, skriver pressesjef Eline Hyggen Skari i Widerøe til NRK.

SAS har ikke svart på NRKs spørsmål i denne saken, men har tidligere forklart kuttene sine med dårlig lønnsomhet, høye drivstoffpriser og geopolitisk usikkerhet.

Erik Lahnstein, leder i NHO Luftfart, forstår flyselskapets avgjørelser.

Erik Lahnstein

Administrerende direktør i NHO Luftfart

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

– SAS og flyselskapene er helt nødt til å tjene penger på det de driver med. Her har SAS gjort en kommersiell vurdering, og funnet at det ikke er regningsvarende å drive denne ruten lenger, sier Lahnstein.

Han peker på økte kostnader og avgifter som en viktig årsak til at flyselskapene gjør slike kutt.

Flypassasjeravgiften ødelegger

Avinor, som drifter flyplassene i Norge, er nemlig finansiert på en litt spesiell måte.

Cirka halvparten av pengene får de fra avgifter flyselskapene må betale for å få lov til å bruke flyplassene og luftrommet. Det inkluderer blant annet flypassasjeravgiften.

Per i dag er den på 61 kroner for destinasjoner i Europa (unntatt Tyrkia) og 350 kroner for destinasjoner ellers i verden.

Resten av pengene kommer fra tjenester til reisende på flyplassene. Først og fremst gjelder det penger fra taxfree-salg.

– Prisene som flyselskapene betaler for å benytte Avinors flyplasser, har økt med 75 prosent over tre år, sier Erik Lahnstein.

I tillegg mener han at flypassasjeravgiftene rammer økonomien til flyselskapene hardt.

Både Lahnstein og flere andre etterlyser nå grep fra politisk hold.

Håper å hente inn 500 millioner kroner

Bent-Joacim Bentzen viser til Sverige. Der ble det gjennomført store kutt i flytilbudet innenlands i flere år.

I fjor bestemte den svenske regjeringen seg for å fjerne flypassasjeravgiften.

Noe Senterpartiet mener vi bør gjøre i Norge også.

Bent-Joacim Bentzen (Sp)

Stortingspolitiker

Foto: Per-Magne Steen / NRK

I tillegg vil de ha tilbake ordningen der du kunne kjøpe mer alkohol på taxfree, dersom du ikke kjøpte tobakk. En ordning de selv var med på å avskaffe da de satt i regjering i 2022.

– Bare der har vi regnet oss frem til at vi kan hente inn en halv milliard kroner, sier Bentzen.

Arbeiderpartiet har foreløpig ikke svart på spørsmålene til denne saken.

Nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Ingrid Liland, mener regjeringen må på banen, men avviser kravene om at staten må gi flyselskapene bedre økonomiske rammevilkår.

MDG ber statsråden ta grep

– Flere av flyselskapene tjener veldig godt, og det er ikke politikernes oppgave å sørge for at de går mest mulig i overskudd, sier Liland til NRK.

I stedet mener hun samferdselsministeren må bruke innkjøpsmakten til det offentlige for å sikre at pasienter kommer seg til behandling.

– Vi kan jo ikke styre over rutetilbudet til SAS, men vi kan styre over avtalene som det offentlige og helsetjenesten har med dem som leverer reisene. Det viktigste for oss er at vi får ivaretatt pasientreisene slik at folk kommer seg frem til riktig helsehjelp, sier hun.

Liland mener løsningen for samferdselen i nord handler om mer enn bare kommersielle flyruter. Hun peker på behovet for et mer driftssikkert transportnett totalt sett.

Ingrid Liland

Nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Foto: Malene Laura Solheim / NRK

– For oss er det viktig å få rustet opp Nordlandsbanen og å ivareta kortbanenettet, sier Liland.

– Vi vil be ministeren gå i dialog med både Widerøe, Helse Nord og flyselskapene for å sikre forsvarlig transport, sier Liland.

Helse- og omsorgsdepartementet har allerede vært i dialog med Helse Nord.

– Vi skal snakke mer med dem for å avdekke omfanget og mulige tiltak. Det er naturlig at vi også har en dialog med Samferdselsdepartementet rundt dette, skriver departementet i en e-post.

Publisert 14.11.2026, kl. 10.58