Mye surr fra Seltzer!

Bokanmeldelse«Visjoner, digresjoner og digre ereksjoner»

Den som venter seg en utfyllende historie om Turbonegro, vil bli skuffet av Thomas Seltzers rockebiografi.

Jeg har jobbet med litteratur og journalistikk hele mitt voksne liv. Har bakgrunn som forlagsredaktør, og som journalist i blant annet Aftenposten, Dagbladet og Morgenbladet. Jeg har også vært redaktør av tidsskriftet Prosa, og skrevet fem sakprosabøker. Bokanmelder i VG siden 2004.

E-post

Fredag 23. oktober kl. 15:26

En innsideberetning fra livet med det norske bandet Turbonegro høres ut som en god idé, men dette ble rotete og retningsløst.

Gruppen ble et norsk og etter hvert internasjonalt fenomen etter gjennombruddet på 1990-tallet, og har den dag i dag flere titusener trofaste følgere, de såkalte Turbojugend. Bandet flørter med naziestetikk, tung sminke og utagerende sceneshow.

Hank von Helvete (Hans-Erik Dyvik Husby) var Turbonegros karismatiske frontfigur frem til sin tragiske bortgang i 2021. Ja, det var han med rumperaketten.

Bandet spiller fortsatt konserter. The show must go on, bare spør Thomas Seltzer – bassist og en av Turbonegros grunnleggere.

Les intervju med Seltzer: – Det er en ekkel historie, men den må fortelles

Anmeldelse

«Visjoner, digresjoner og digre ereksjoner»

Forfatter: Thomas Seltzer 

Sjanger: Dokumentar

Forlag: Bonnier Norsk Forlag

Sider: 352

Pris: 479

Seltzer har de seneste årene gjort seg et navn som det man kan kalle en kommenterende journalist. Både med radioprogrammet Trygdekontoret og ikke minst de fine TV-dokumentarene fra Trumps USA.

«Visjoner, digresjoner og digre ereksjoner» er en slags blanding av selvbiografi, rockhistorie og fortellingen om Turbonegro.

Jeg har stor sans for Thomas Seltzers nærværende, muntlige stil på radio og TV.

Men overført til skrift fungerer den litt skravlete, noen ganger flåsete formen dårlig.

Boken er sprekkfull av anekdoter som jeg gjerne skulle ha hørt i en avslappet podkast. På trykk faller de altfor ofte flatt til bakken.

Noen av bokens beste sider handler om oppveksten til lille Thomas på Nesodden.

Da han som 11-åring hørte det svenske bandet Ebba Grön spille på Stovner Senter, forandret alt seg for Thomas. Fra nå av og ut var det rocken det handlet om.

Det er gøy å lese om bandmiljøene Seltzer etter hvert ble en del av, blant annet den første utgaven av Turbonegro, som fant sin form på Forsøksgymnaset i Lakkegata i Oslo. Her er det noen fine tidsbilder fra 1980-tallet for oss kulturnostalgikere.

Interessant, om ikke akkurat fint, er det også å lese om fremveksten av det norske black metal-miljøet omtrent på samme tid.

Ellers hopper og spretter boken frem og tilbake som en rusa rockgitarist. Som det fremkommer av bokens tittel, har skribenten Thomas Seltzer digresjoner som sitt fremste varemerke. Her er det historier om rockens fæleste fyrer, om narkotikaens ødeleggende effekt, om Vietnamkrigen, filosofen Theodor W. Adorno og forfatteren Jack Kerouac!

Han sparker i tillegg inn åpne dører med sin forutsigbare kritikk av rovdyrkapitalisme og nyliberalisme. Noen sammenheng eller rød tråd er det vanskelig å få øye på.

Den som venter seg en utfyllende historie om Turbonegro, vil bli skuffet. Bortsett fra noen løsrevne skrøner opptrer bandets øvrige medlemmer mest som litt skyggeaktige figurer i bakgrunnen.

Men boken har også sine høydepunkter. Blant annet et sveip innom tysk mentalitet, hvori opptatt en herlig parodi på tyske musikkjournalister.

Seltzer gjør i tillegg et hederlig forsøk på å forklare nostalgi som fenomen. Det samme gjelder rockens flørting med tabuer.

Ellers er livsfilosofien, eller skal vi si visjonene hans, superbanale: Gjør noe godt, ikke vær kynisk eller pessimistisk. Ikke ta kokain.

Banalt blir det også når forfatteren skal forklare hvorfor vi trenger outlaws, avvikere og frikere. Da kan man heller lese Ingvar Ambjørnsen.

Bokens tittel lover oss digre ereksjoner. Det så jeg lite til.

Thomas Seltzer kunne ha trengt litt språklig hjelp fra forlaget sitt. Det kryr av formuleringer som «det var fuckings MAGISK». Det ligger heller ikke særlig godt i munnen når han beskriver en kortvokst som «dverg», «korting» og «en smått avlang kube menneskekjøtt».

Det er hverken rock eller roll. Bare flaut.