Mistenker at kommuner lar pasienter vente – for å spare penger

• Kommunene betaler 6172 kroner i døgnet når utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus. En sykehusplass kan koste opptil 30.000 kroner i døgnet.
• Flere sykehus mener at kommuner venter med å skaffe et tilbud og at det også handler om økonomi.
• Bergen og flere andre kommuner avviser at de gjør dette for å spare penger og sier det dreier seg om mangel på riktige kommunale boliger.

VG har avslørt at minst åtte helseforetak har pasienter som har vært utskrivningsklare i over ett år. Minst én pasient har ventet i over fire år.

Siden ordningen ble innført i 2019, har kommunene betalt over en halv milliard i bøter for pasienter som egentlig skulle vært utskrevet.

Mange kommuner svarer at årsaken er uenighet om utskriving og akutt mangel på tilpassede boliger for pasienter med rus- og psykiatrilidelser. 

Men flere helseforetak mener det også handler om kommunenes økonomi:

For hvert døgn en utskrivningsklar pasient blir liggende på sykehuset i påvente av et kommunalt tilbud, må kommunen betale 6172 kroner.

Men VGs kartlegging viser at en sengeplass i psykisk helsevern koster mellom 15.000 og 30.000 kroner i døgnet.

Det vil si at helseforetakene får igjen rundt én fjerdedel av sine reelle kostnader.

– Har dere en opplevelse av at enkelte kommuner venter med å kjøpe plass til pasienten fordi det er rimeligere å la pasienten være på sykehus?

– Ja, svarer fag- og kvalitetsleder Anne Kristine Bergem ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.

– Døgnprisen på sykehus innen tvungent psykisk helsevern koster om lag 25-30.000 per døgn. DPS-døgn koster cirka halvparten. Det sier seg selv at for kommunen er dette en «lønnsom» plassering.

Hun er ikke alene. På spørsmål om kommuner venter med å kjøpe plass på grunn av økonomi, svarer Finnmarkssykehuset:

– Ja. Definitivt.

St.Olavs hospital i Trondheim svarer:

– Ja, dette er til dels et inntrykk vi har.

Klinikkdirektør Kirsten Hørthe ved Vestre Viken HF svarer at de ikke legger til grunn at kommunene bevisst spekulerer i å la pasienter bli værende på sykehus:

– Enkelte kommuner har opplyst om at de ikke har et egnet tilbud i egen regi, og at økonomiske begrensninger gjør at de ikke kan kjøpe private tjenester, skriver hun til VG.

Vil øke kommunenes betaling

– Kommunene får ikke press til å etablere eller prioritere når sykehuset blir en buffer. Kommunale tiltak blir utsatt, noe som igjen skaper nye innleggelser og runddans i systemet, skriver divisjonsdirektør Øystein Kjos ved Ahus.

De fleste sykehusene svarer at de ikke har grunnlag for å spekulere, og at det er kommunene som må svare for om økonomi er en del av begrunnelsen.

– Jeg kommer ikke til å spekulere i om kommunene misbruker den ordningen eller ikke, sier samhandlingssjef Glenn-Helge Hattmann ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Men han ønsker at døgnsatsen økes.

Søndag skrev VG at UNN er det sykehuset i Norge der psykiatriske pasienter i snitt venter lengst på bolig.

– Vi mener dagens betalingssats ikke dekker de faktiske kostnadene for sykehuset, og at ordningen ikke gir tilstrekkelig effekt når antallet utskrivningsklare døgn fortsetter å øke, sier Hattmann.

– Betyr det at bøtene bør økes?

– Betalingssatsen er ikke tilstrekkelig til å dekke de reelle kostnadene UNN har når utskrivningsklare pasienter blir liggende i sykehuset. Hvis ordningen skal være et reelt virkemiddel, mener vi at satsen bør økes.

– Jeg blir opprørt

Bergen er den kommunen i Norge som betalte for flest overliggerdøgn i fjor – det kostet kommunen 27 millioner kroner.

– Jeg ønsker ikke å spekulere i om det er et element at det er billigere å betale for utskrivningsklare pasienter enn å bygge et eget tilbud, sier divisjonsdirektør Randi Luise Møgster ved Helse Bergen til VG.

Etatdirektør for psykisk helse i Bergen avviser at det handler om å spare penger:

– Det er helt uetisk og uverdig hvis noen skulle planlegge for at det er billigere å la folk ligge på sykehus, sier Øystein Bratvold.

– Noen klinikksjefer opplever at kommuner lar pasienter bli liggende lenger i sykehuset fordi det koster mindre enn å opprette eller kjøpe plasser selv?

– Jeg blir opprørt når noen antyder det.

Også byrådet avviser at det gjelder Bergen kommune:

– Ingen blir liggende lenge på grunn av økonomi. Det handler rett og slett om at vi ikke har boligen pasienten trenger, sier Charlotte Spurkeland (H) som var byråd for sosiale tjenester da VG intervjuet henne i sommer.

15,7 millioner for en privat plass

VG har også undersøkt hvor mye kommunene må betale for private plasser til pasienter som trenger tett døgnbemanning.

Flere kommuner opplyser at de betaler mellom 10 og 16 millioner i året for de dyreste plassene. 

Det kan utgjøre opptil 43.000 kroner i døgnet.

Mye av denne kostnaden kan bli refundert gjennom ordningen for særlig ressurskrevende pasienter, som slår inn når kostnaden bikker 1,9 millioner årlig per pasient.

De fleste av disse brukerne har en psykisk utviklingshemming, men det er også en økende andel menensker med alvorlige rus- og psykiatrilidelser, ifølge Helsedirektoratet.

De siste ti årene har kostnadene til disse pasientene økt med over 5 milliarder kroner årlig.

Alle avviser spare-spekulasjoner

VG har spurt kommunene som betalte for flest overliggerdøgn i fjor, om de lar noen innbyggere bli liggende utskrivningsklare på sykehuset for å spare penger?

Oslo, Asker, Bergen og Kristiansund avviser problemstillingen tvert. Det samme gjør Trondheim og Tromsø:

– Nei, det er ikke slik vi tenker om pasientene, svarer Kirsti Moslett Thunberg, seksjonsleder velferd, arbeid og inkludering i Tromsø.

Hun mener ikke bøtene skal økes. Det gjør heller ikke sosialbyråden i Trondheim:

– Økte bøter vil ikke gi flere plasser, men svekke kommunens evne til å finansiere dem, svarer Espen Agøy Hegge (KrF), byråd for sosiale tjenester i Trondheim.

– Vi lar ikke innbyggere bli liggende på sykehus for å spare penger.

Hør hvordan VG-journalistene Hanna Espevik og Mona Grivi Norman har jobbet:

Vestre: – Interessant problemstilling

Helseminister Jan Christian Vestre sier til VG at han åpner for store endringer i styring, finansiering og organisering av helseomsorgen for psykisk syke.

– Siden bøteordningen ble innført for psykisk helse i 2019, har kommunene blitt fakturert for over en halv milliard kroner. Har det vært riktig flytting av penger? 

– Både og, tror jeg. Det er bra at det er insentiver for kommunene til å ta sin del av ansvaret. Det handler ikke bare om pengene. Det handler også om at det ikke er bra for noen å være for lenge i spesialisthelsetjenesten når man skal videre.

– Er du bekymret for at finansieringssystemet man har i dag, kan gi kommunene økonomiske insentiver til å la pasienter vente?

– Det er en interessant problemstilling, intensjonen er jo det motsatte. 

– Ved UNN mener de bøtene bør økes, mens mange kommuner mener at det vil gå ut over deres evne og ressurser til å skaffe boligene som trengs. Hvem har rett?

– Ingen, kanskje? Det er litt symptomatisk at det blir en pekelek. Jeg kunne ønske meg at man spør hva som er det beste for pasientene. Det er borgere i vårt land som fortjener at vi tar bedre vare på dem enn det vi klarer i dag.