Minister om molotov cocktail-angrep: «Et drapsforsøk»

Ingen var søndag pågrepet for angrepet, selv om over 500 ble pågrepet under helgens protester i flere franske byer, melder AFP.

• Nora Holm Aftret

Oppdatert søndag 1. november kl. 15:49

• En hjemmelaget brannbombe eksploderte ved føttene til en politibetjent i Paris. Verneutstyret hans tok fyr, men han ble bare lettere skadet.
• Angrepet etterforskes som drapsforsøk, melder nyhetsbyrået AFP.
• Det er den tredje helgen på rad med omfattende demonstrasjoner i franske byer. Protestene handler blant annet om høye levekostnader og krav om bedre offentlige tjenester.

Påtalemyndigheten i Paris har åpnet etterforskning etter at en molotovcocktail ble kastet mot franske sikkerhetsstyrker under demonstrasjonene lørdag.

Saken etterforskes som drapsforsøk mot personer som utøver offentlig myndighet, opplyser påtalemyndigheten til AFP, ifølge TV5Monde.

Frankrikes innenriksminister Laurent Nuñez omtalte allerede lørdag angrepet som et «drapsforsøk», melder AFP.

Bilder og videoer fra nyhetsbyrået viser en hjemmelaget brannbombe som eksploderer ved føttene til en politibetjent fra det franske gendarmeriet ved Porte de Charenton i Paris.

Verneutstyret på beina hans tok fyr. Plastdeler på beskyttelsen av beina og leggene smeltet, og festestroppene røk, har han fortalt til den franske radiokanalen RTL, ifølge Le Parisien.

Politibetjenten ble lettere skadet, men fortsatte tjenesten, ifølge Le Parisien. Da han senere så videoen, mente han at de kan ha vært nær en katastrofe, skriver avisen.

Søndag var ingen pågrepet for angrepet. Etterforskerne jobbet videre med å identifisere gjerningspersonene, opplyste påtalemyndigheten, ifølge TV5Monde.

Ifølge påtalemyndigheten ble rundt 15 betjenter fra de franske sikkerhetsstyrkene og andre politifolk utsatt for kast av eksplosive gjenstander. Mulige skader skal være annengradsforbrenninger og tinnitus, men skadeomfanget var fortsatt ikke endelig avklart søndag.

565 pågrepet i protestene

Angrepet skjedde under den tredje helgen på rad med omfattende demonstrasjoner i Paris og flere andre franske byer.

Innen klokken 21 lørdag var 565 personer pågrepet. Senere ble ytterligere 214 pågrepet under Halloween-natten. Totaltallet var dermed 779 pågripelser søndag, ifølge Le Monde.

I Paris opplyste påtalemyndigheten om 105 pågripelser. 88 var knyttet til demonstrasjonene, mens 17 gjaldt andre hendelser under Halloween-natten.

Fire politibetjenter og én betjent fra sikkerhetsstyrkene ble skadet i Paris. Tre av dem fikk brannskader etter molotovangrep, opplyser innenriksdepartementet, ifølge AFP.

Nuñez beskrev volden fra enkelte grupper som «ekstraordinær» og ga venstreekstreme grupper skylden for angrep på sikkerhetsstyrkene. Demonstrasjonene gikk likevel i hovedsak rolig for seg, ifølge ministeren.

I utkanten av protestene brukte politiet tåregass, vannkanoner og batonger, melder nyhetsbyrået.

Les også: Protestbølgen tiltar i Europa

Franske myndigheter anslo at 320.000 demonstrerte, blant dem 70.000 i Paris. Ungdomsorganisasjoner hevdet at nærmere en halv million deltok, skriver Le Monde.

Ifølge myndighetene var oppmøtet 22 prosent lavere enn 24. oktober og 42 prosent lavere enn 17. oktober.

Fagbevegelsen varsler streik

Protestbevegelsen i Frankrike samler elever, studenter, fagforeninger og aktivister fra De gule vestene. Kravene handler blant annet om lavere levekostnader, mindre ulikhet og bedre offentlige tjenester.

Elevopprøret startet med skoleblokader i Paris-forstedene 21. september.

I løpet av halvannen uke hadde aksjonene spredt seg til rundt tusen skoler.

Da VG møtte demonstranter i Paris forrige helg, fortalte Charlotte (19) at hun demonstrerte for moren sin.

– Min mor er lærer. Hver måned gråter hun fordi hun ikke har penger nok, sa hun.

Torsdag 5. november er det varslet streik og demonstrasjoner fra fagbevegelsen, melder Le Monde.

PRIO-forsker Marianne Dahl har tidligere beskrevet utviklingen som «en slags europeisk protestbølge». Hun peker på økonomiske vanskeligheter, lav tillit til politikere og mobilisering i sosiale medier som årsaker til de omfattende opptøyene.