Mer enn en telefon til Putin

Meninger
Kommentar

Kranglingen og pinlighetene etter telefonsamtalen med Putin overskygger hva Jonas Gahr Støre prøvde å oppnå.

Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.

E-post

Onsdag 28. oktober kl. 20:42

Ukrainas president takket for støtten etter at Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb tastet +7 på telefonen og ringte Vladimir Putin i Russland denne uken.

At samtalen skjedde i samråd med Ukraina, er et godt argument for å ta den.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen er derimot svært kritisk til oppringningen Støre argumenterer så hardt for.

Onsdag krevde Støre rettelse fra storavisen Financial Times fordi de skrev at Putin brukte mesteparten av tiden på å forelese om slavisk middelalderhistorie.

Her er det flere ting å reagere på.

Med Støres krav om rettelse, får enda flere nordmenn med seg det som står bak en dyr betalingsmur.

Frederiksen på sin side, burde tatt kritikken av Støre og Stubb privat og ikke i mediene. Det er uheldig med synlig splittelse.

Men hun kan ha rett i at det ikke er mye vits i å snakke med en diktator som ikke gir inntrykk av å ville flytte seg en millimeter.

Her hjemme ble det så mye oppstyr at at innholdet i samtalen mer eller mindre forsvant i følelsesutbruddene.

Samtidig som Trump skjeller ut Zelenskyj i offentligheten, har det en stund vært arbeidet med en fredsavtale mellom Ukraina og Russland i kulissene.

Ifølge Washington Post møttes ukrainere, europeere og amerikanere på Steve Witkoffs golfklubb tidligere i høst.

Fredsskissen de diskuterte, besto ifølge en anonym amerikansk tjenesteperson av fire elementer:

• Støtte til gjenoppbygging av Ukraina.
• Sikkerhetsgarantier som ligner Natos artikkel 5, uten at Ukraina blir medlem av Nato.
• Nytt økonomisk samarbeid, oppheving av sanksjonene mot Russland og kjøp av russisk energi.
• En våpenhvile omtrent langs dagens frontlinje.

For Norge er det selvsagt interessant at vår statsminister har fått en rolle, selv om han internasjonalt overskygges av Stubb.

For Støre handlet det om egne interesser som naboland til Russland, om å styrke Europas perspektiv og samtidig hjelpe Ukraina.

EU har ifølge Euronews nå endelig klart å bli enige om å sende egne folk til neste runde. Det ser ikke ut til å bli Støre og Stubb.

Et spørsmål er hvor langt EU, Støre og Stubb kan gå i å oppfordre Zelenskyj til kompromisser før de også bidrar til Trumps press?

På møtet i Oslo i forrige uke fikk Zelenskyj kritikk fra sine nærmeste venner for kranglingen med Trump, ifølge VGs kommentator Ayesha Wolasmal, som kalte det et diplomatisk teater. Målet var at alle skulle få litt rett.

Overfor Putin er spørsmålet hva de får igjen. I tirsdagens samtale skal de tre lederne ha blitt enige om å holde kontakten fremover. De forberedte også samtalene mellom Ukraina, USA og Russland i Abu Dhabi i november.

Ifølge en anonym kilde nær Kreml, som Reuters nevner, skal Putin ha holdt fast på kravet om kontroll over hele Donbas, også områdene Russland ikke har klart å erobre militært.

Zelenskyj har signalisert at han kan være med på en våpenhvile langs dagens frontlinje. Det russiske regimet, som gikk til en folkerettsstridig krig, krever altså enda mer.

Det er også andre svært vanskelige elementer i den omtalte skissen. At Europa igjen skal begynne å kjøpe russisk energi, må sitte langt inne. Krigen ga en erkjennelse av hvor uklok den avhengigheten har vært. Trump advarte mot dette selv i sin første periode.

Og hvem skal garantere Ukrainas sikkerhet? Hva forplikter vi oss til å gjøre dersom Russland angriper igjen?

Trumps ambisjon skal være å ha en avtale klar til G20-møtet i Miami i midten av desember. Han sa tirsdag at et møte mellom Putin og Zelenskyj vil bli arrangert «svært snart».

Faren er at Ukraina må betale for dette hastverket. Trump bruker sin makt til å presse Ukraina. Det er selvsagt Putin han burde legge press på.

Imens fortsetter Putin sine dødelige angrep på Ukraina. Våpen er hans foretrukne språk i disse «forhandlingene.»

Støre og Stubb har et godt poeng: Europa bør ikke overlate samtalene med Putin til Trump-administrasjonen alene.

Samtidig er faren reell. For hva er det å snakke om, om ikke Putin først gir et tegn om bevegelse?

Samtalene kan fortsette uten at Putin rikker seg, mens Ukraina presses til å gi enda mer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.