Mener draps­tiltalt ble sviktet: – Bør gå i seg selv

• En måned før drapet fortalte 21-åringen psykologen om planer om å drepe familien. Hun ble sendt hjem med nummeret til akutten.
• Sakkyndige mener DPS overså tegn på schizofreni. Psykologen sier at de gjorde alt riktig.
• Kvinnen erkjenner drapet på lillebroren, men nekter straffskyld fordi hun mener hun manglet skyldevne.

– Noen burde gå i seg selv og se på hva slags kunnskap de har og hvilke tilbud de gir.

Det sier advokat Cecilie Nakstad, som forsvarer den 21 år gamle somaliske kvinnen som er tiltalt for å ha knivdrept lillebroren sin på Søndre Nordstrand i Oslo 7. oktober 2025.

Hun mener det er sjokkerende at fagpersoner ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) ikke fanget opp at klienten hennes hadde symptomer på schizofreni gjennom månedene hun gikk i behandling.

– Hun krysset av på flere symptomer som burde ha fått dem til å skjønne at her er det en alvorlig psykisk syk person, sier Nakstad til VG.

• Les hva Oslo universitetssykehus svarer lenger nede i artikkelen.

Denne uken kom det frem i Oslo tingrett at kvinnen fortalte psykologen sin om planer om å drepe seg selv og familien sin en måneds tid før hun tok livet av lillebroren sin.

– Jeg tolket det som en barmhjertighetstanke. At broren, som hadde en depresjon, skulle slippe å lide, forklarer psykologen.

Bendik Hansen

Journalist

DPS vurderte at hun hadde lav voldsrisiko og symptomer på at hun kunne være psykotisk.

Det ble heller prioritert å sette i gang med traumebehandling.

– De har feilet i å forstå den informasjonen de har hatt tilgjengelig, mener sakkyndig Kjersti Anne Lyngstad.

Kvinnen har erkjent drapet, men nekter straffskyld på grunn av manglende skyldevne.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at kvinnen dømmes til tvungent psykisk helsevern.

De sakkyndige mener at hun lider av paranoid schizofreni, og at hun hadde selvmordstanker, opplevde at hun var forfulgt og overvåket, og at hun trodde hun mottok direkte budskap fra Gud.

– Hun har en betydelig svekket virkelighetsforståelse, sier sakkyndig Susanne Nordby Johansen.

Både Johansen og Lyngstad mener at kvinnen har hatt sikre sykdomstegn på schizofreni siden hun var 16 år gammel, og at hun har hatt tidlige tegn på sykdommen siden hun var 6 år.

De er kritiske til at psykologene ikke fanget opp at 21-åringen var psykotisk.

– I journalene står det at hun fortalte om å ha opplevd tankelesing, at hun ikke turte å gå ut, og at hun ble overvåket og lette etter kameraer. Dette visste DPS, sier Lyngstad.

Begge de sakkyndige mener at drapet skyldes lidelsen hennes.

21-åringen har forklart at hun ble utsatt for vold, mobbing og omsorgssvikt gjennom barndommen.

Da hun ble henvist til DPS våren 2025, ble det raskt satt i gang traumebehandling.

– Det var mest hensiktsmessig å behandle det, forteller kvinnens tidligere psykolog.

En del av behandlingen var eksponeringsterapi, der kvinnen skulle oppsøke steder som trigget angsten hennes. Dette skal ha vært svært belastende for henne.

Behandlingen kan være tøff i begynnelsen fordi den henter frem vonde minner. Likevel anbefalte psykologen kvinnen å fortsette.

Kort tid senere ringte hun likevel DPS og sa at nok var nok. Hun var ferdig.

På denne tiden sluttet hun også å møte opp på skolen, isolerte seg og begynte å søke på nettet etter religiøst innhold om hvordan det er å bli innsatt i fengsel. Hun bestilte også flere kniver.

21-åringen forklarer at hun forberedte seg på å dø.

– Jeg tenkte at jeg ikke trengte å leve lenger, og at jeg måtte ta med meg familien min, sa hun.

De sakkyndige mener at hun på dette tidspunktet kan ha fått klarhet og at behandlingen falt i bakgrunnen, ettersom hun allerede kan ha bestemt seg for å gjennomføre en dramatisk handling.

Likevel troppet 21-åringen opp til en samtale med psykologen sin dagen etter.

Hun skal ha fortalt psykologen om drapstankene sine og sagt at hun skulle ta livene deres med gift.

Det ble vurdert at hun hadde høyere selvmordsfare enn tidligere. Da samtalen var over, ble hun sendt hjem med nummeret til akutten og beskjed om å ringe om hun fikk det verre.

En uke senere avsluttet hun behandlingen for godt.

På spørsmål om de ansatte ved DPS kunne ha gjort noe annerledes, svarer kvinnens tidligere psykolog at dette er noe som har blitt diskutert etter at de fikk vite om drapet.

– Vi tenker at vi har gjort alt riktig, forklarer hun.

De kunne ikke forutsi det som skjedde, mener hun, og sier at de forsøkte å holde henne i behandling. Kvinnen ønsket ikke dette og ble vurdert som samtykkekompetent.

– Da kunne vi ikke gjøre noe mer, dessverre.

De sakkyndige er ikke bare kritiske til at psykologene ikke oppdaget at kvinnen var psykotisk eller hadde symptomer på schizofreni. De mener også at traumebehandlingen kan ha vært uheldig.

Lyngstad mener at de burde ha utelukket mer alvorlige tilstander før behandlingen startet, og sier at schizofrenipasienter ikke skal utsettes for eksponeringsterapi.

– Dette kan ha vært med på å utløse stress som trigget det psykotiske, sier hun.

– Har DPS sett at hun ble verre? spør aktor.

– Det tenker jeg absolutt, sier Lyngstad.

Kvinnens forsvarer reagerer sterkt på at klienten hennes kan ha fått behandling som gjorde henne sykere.

VG har møtt moren til den drapstiltalte kvinnen, som mener at drapet kunne vært avverget om DPS hadde arbeidet annerledes.

– Jeg ba om hjelp mange ganger, forteller moren til VG.

Hun er kritisk til at datteren fortalte om drapsplanene sine, og at politiet ikke ble varslet.

Hun sier at datteren er veldig syk, og at drapet ikke er hennes feil.

– Hun er ikke en som dreper eller slår. Hun er egentlig veldig snill og rolig.

VG har forelagt påstandene fra de sakkyndige, kvinnens forsvarer og kvinnens mor for Oslo universitetssykehus og Søndre Nordstrand DPS.

De vil ikke gå inn på selve rettssaken eller kommentere konkrete påstander.

– Ved inntak til vurdering/behandling ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) blir alle pasienter vurdert med tanke på selvmord, vold og psykose. Alle inntaksvurderinger kvalitetssikres av spesialist, svarer psykologfaglig rådgiver Inger Selvaag i en e-post.

Hun sier at helsepersonells oppgave er å redde liv.

– Dersom vi frykter for våre pasienters eller andres liv og helse, er vi lovforpliktet til å handle.

Dette svarer Søndre Nordstrand DPS

VG har sendt Oslo universitetssykehus og Søndre Nordstrand DPS en rekke spørsmål i denne saken. Blant annet om rutiner for varsling dersom en pasient forteller om planer om å drepe andre eller seg selv.

DPS har også fått spørsmål om de ansatte har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om psykose og schizofreni til å ta imot pasienter på en forsvarlig måte.

Dette svarer Inger Selvaag, som er psykologfaglig rådgiver ved Søndre Nordstrand DPS og påtroppende konstituert fag- og kvalitetsleder ved Klinikk for psykisk helsevern og avhengighet:

«Ved inntak til vurdering/behandling ved et Distriktspsykiatrisk senter (DPS), blir alle pasienter vurdert med tanke på selvmord, vold og psykose. Alle inntaksvurderinger kvalitetssikres av spesialist (lege eller psykolog). Dersom det er indikasjon for å henvise til spesialisert tilbud kan dette gjøres når som helst i et behandlingsforløp, men oftest etter at diagnostisk utredning er ferdigstilt.

Behandlere ansatt ved DPS har kompetanse til å utrede og behandle moderate til alvorlige psykiske lidelser. Behandling og behandlingstilnærming diskuteres med spesialist i de tilfeller der det er ikke-spesialist som er hovedbehandler. Behandlingsforløp diskuteres og kvalitetssikres fortløpende i tverrfaglige behandlingsmøter.

Helsepersonell sin oppgave er å redde liv. Dersom vi frykter for vår pasienters eller andres liv og helse er vi lovforpliktet til å handle. Lovverket gir føringer for hvilke plikter og hvilke tiltak som kan iverksettes.»

Kvinnen er i dag tvangsinnlagt og i behandling ved en regional sikkerhetsseksjon.

Om hun ikke fortsetter i behandling, er risikoen for fremtidig vold høy, fastslår de sakkyndige.

Selv om hun flere ganger har vært voldelig mot ansatte, mener 21-åringens nye behandler at det har vært en positiv utvikling i helsetilstanden hennes siden tvangsinnleggelsen høsten 2025.

Hun sier at kvinnen er sterkt plaget av traumer på grunn av handlingen hun er tiltalt for.

– Hun lukter og ser blod, har mye skyldfølelse og kjenner på en stor håpløshet, sier hun.

Hun sier at 21-åringen trenger god, tilrettelagt behandling på et sykehus.

– Dette er en ung kvinne som er kjempesyk.