Meldinger avslører kriminelt nettverk: – Ekstremt provoserende

Bedragerier kan i verste fall utfordre tilliten til velferdsstaten, mener justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

• Sofie Hoff Fraser
• David Bach
• Jorun Gaarder
• og Tore Kristiansen (foto)

• Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) reagerer på E24s- sak om et kriminelt nettverk som driver med bedragerier og salg av narkotika i Norge.
• Artikkelen om nettverket bygger på over 20.000 krypterte meldinger fra 2023–2024.
• Bedragerier er det raskest voksende området innen organisert kriminalitet. Bedragerinettverkene kan knyttes til annen kriminalitet, som vold og narkotika
• – Det er en stor bekymring knyttet til det vi ser av bedragerier. Det er en stor samfunnsutfordring, sier justisministeren.
• Hun sier regjeringen har satt i gang en «kraftfull satsing» mot kriminelle nettverk.

Søndag skrev E24 om et kriminelt nettverk som jobber over landegrensene mellom Norge og Sverige.

Meldinger mellom de kriminelle viser hvordan nettverket forsøker å svindle vanlige nordmenn og Skatteetaten, selger narkotika og flytter penger ut av landet.

Nettverket har koblinger til den svenske gjengtoppen Ismail «Jordgubben» Abdo.

– Det er ekstremt provoserende. Det viser koblingen mellom organisert kriminalitet og den økonomiske kriminaliteten, sier justisminister Astri Aas-Hansen etter å ha lest E24s sak.

Hun sier saken viser at det er rett av regjeringen å prioritere satsing mot kriminelle nettverk og økonomisk kriminalitet.

– Det er en stor bekymring knyttet til det vi ser av bedragerier. Det er en stor samfunnsutfordring. Det er også ekstremt provoserende å se at både den tilliten vi som personer og bedrifter har til offentlige og private institusjoner, og den tilliten vi har oss imellom, utnyttes, sier Aas-Hansen.

– Det gjør stor skade, og kan gjøre virkelig stor skade, og i verste fall utfordre tilliten vår til velferdsstaten.

– Enorm skam

Bedragerier er det raskest voksende området innen organisert kriminalitet.

Bedragerinettverkene knyttes også til annen kriminalitet, som vold og narkotika, og midler fra bedrageri brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet, skriver Økokrim i sin trusselvurdering.

Aas-Hansen viser til en høy grad av digitalisering i Norge. Både det å betale regninger, å innrapportere MVA, og kontakten mellom enkeltpersoner og offentlige organer og bankene foregår digitalt.

– Det er de tillitsbaserte systemene som også disse organiserte kriminelle ser at er mulig å utnytte, sier hun.

– Vannet finner sin vei. De finner de sprekkene som er, enten det er oss som enkeltpersoner som agerer litt for raskt, eller det er offentlige store systemer hvor kontrollen ligger bakpå. Og da er skaden skjedd og pengene sendt videre eller flyttet ut av landet.

Materialet som E24 skriver om, består av over 20.000 Signal-meldinger fra 2023 og 2024. Meldingene viser hvordan nettverket jobber med ulike former for bedragerier for å tjene penger.

På dette tidspunktet jobbet justisministeren som dommer i Oslo tingrett.

– Som dommer har jeg fått beskrevet den enorme skammen som mange føler etter bedragerier, og hvor store utfordringer det har skapt, enten det er for enkeltpersoner eller bedrifter.

600 millioner

Astri Aas-Hansen mener regjeringen har satt i gang en «kraftfull satsing» mot kriminelle nettverk. Hun trekker frem:

• 600 millioner kroner årlig til bekjempelse av kriminelle nettverk, og en egen satsning på 90 millioner kroner øremerket innsats mot økonomisk kriminalitet..
• At Økokrim er styrket sentralt, også hva gjelder teknologi
• Regionkontorer for Økokrim over hele landet og økoteam i alle politidistrikt
• Økt fokus på inndragning. Det er foreslått nye regler som skal gjøre det enklere å inndra midler som stammer fra kriminalitet.
• Et nytt Ø-krimsenter fra 1. januar neste år, der politiet og representanter fra det offentlige og private vil jobbe sammen for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
• At det nå er mulig å anmelde bedragerier digitalt, noe som gjør det lettere for politiet å kunne se saker i sammenheng
• Styrket internasjonalt samarbeid

Hun er tydelig på at politiet har et stort ansvar for å stanse den økonomiske kriminaliteten, men sier at det er viktig at politiet også klarer å ansvarliggjøre andre myndigheter og dele informasjon som avverger kriminell virksomhet.

Ministeren trekker blant annet frem Skatteetaten, Nav, bankene, forsikringsselskaper og telekom.

– Har politiet nok ressurser til å kunne gå hele veien opp til bakmennene i disse bedragerisakene?

– Der er en av hovedbegrunnelsene for at vi har gått inn for en så kraftfull satsing mot de kriminelle nettverkene og den organiserte kriminaliteten. En skal bekjempe dette. Det betyr at politi og påtalemyndigheten selv har forutsigbarhet og handlingsrom til å rigge seg slik at de har størst mulighet til å ta bakmennene, sier Aas-Hansen.

– Skal man bekjempe denne kriminaliteten, må man komme helt til topps, og da kan ikke norsk politi jobbe alene. Da er du virkelig avhengig av langsiktighet og tålmodighet fra politikere, men også at du har internasjonalt samarbeid, også på etterretningssiden, fortsetter hun.