- Marie (31) oppdaget en kul i brystet som viste seg å være kreft. Kreften hadde også nådd lymfeknuter i armhulen.
- Behandlingen satte barnedrømmen på vent. Hun håper å kunne ta en pause i medisinene om to år og prøve å få barn.
- Forskning viser at flere kreftformer øker blant yngre voksne, men alle årsakene er ikke avdekket.
Marie Victoria Strand Standal (31) sitter hjemme i huset på Lahelle i Sandefjord som hun og samboeren Roar Gulliksen (31) kjøpte i november i fjor. De hadde planene klare for fremtiden.
– Vi kjøpte hus i november 2025, og tenkte at 2026 skulle bli vårt år. Vi gledet oss til å ta over «livets hus» og gjøre det til vårt. Endelig skulle vi lande etter jobbskifter og flyttinger. Nå skulle livet 2.0 begynne. Så går alt i grus.
For i desember fikk Marie vite at hun hadde brystkreft. Hun var bare 30 år gammel.
– Det passer aldri å få kreft, men det passet søren ikke nå.
Oppdaget kul i brystet
Det startet under Rosa sløyfe-aksjonen i oktober 2025. Marie bestemte seg for å undersøke brystene sine, og kjente at noe var annerledes i det høyre brystet. Hun tenkte først at det kunne skyldes hormoner eller normale forandringer i brystene.
Mormoren hennes hadde også hatt brystkreft, men fikk sykdommen først i 60-årene. Derfor hadde familien snakket en del om brystkreft.
Marie delte hva hun hadde oppdaget med venninner, men slo seg i første omgang til ro med at det neppe var noe alvorlig. I desember tok hun likevel opp kulen med fastlegen, som henviste henne til videre undersøkelser.
Etter ultralyd og mammografi ble det tatt vevsprøver fra brystet og armhulen. Marie fikk beskjed om å komme tilbake til sykehuset mellom jul og nyttår, og om å ta med seg noen. I den første tiden var det bare Marie, samboeren Roar og en venninne som visste at hun ble utredet for kreft.
Støtte fra samboeren
Roar gjorde det klart at hun kunne reagere akkurat som hun ville.
– Han sa at nå er alle reaksjoner lov, enten det er å gråte, bli sint, lei seg eller le. Det betydde mye å bli møtt på den måten.
Hun forteller at det var surrealistisk å sitte på julaften og lure på om dette ble den siste julen.
29. desember var hun og samboeren tilbake på sykehuset i Tønsberg. De ble møtt av en lege og en kreftkoordinator.
– Jeg får vondt i magen, og skjønner at det her ikke er bra.
Legene hadde funnet en kreftsvulst i høyre bryst på fem ganger fire centimeter, og kreft i to lymfeknuter i armhulen. Senere undersøkelser viste at det ikke var spredning til andre deler av kroppen.
Flere yngre får kreft
I 2025 ble det registrert 3622 krefttilfeller blant personer mellom 20 og 49 år i Norge, ifølge Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet. Det utgjorde ni prosent av alle krefttilfellene.
Selv om kreft fortsatt er langt vanligere blant eldre, har forekomsten av enkelte kreftformer økt blant yngre voksne.
En omfattende nordisk studie publisert i The Lancet Regional Health – Europe viser at forekomsten økte for 12 av 18 undersøkte kreftformer blant personer mellom 20 og 49 år i perioden 2003–2022. Blant disse var brystkreft og tarmkreft.
I Norge har brystkreft blitt vanligere blant yngre kvinner:
- Ifølge Kreftregisteret har forekomsten av brystkreft blant kvinner mellom 20 og 49 år økt med 32 prosent fra perioden 2001–2005 til 2021–2025.
- Bare i 2025 fikk 892 kvinner i denne aldersgruppen brystkreft.
Lancet-studie
- Forskere analyserte kreftregisterdata fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland og Færøyene i perioden 2003–2022.
- Den største årlige prosentvise økningen blant personer mellom 20 og 49 år ble funnet for kreft i tykktarmen, nyrene og skjoldbruskkjertelen.
- Forekomsten av tykktarmskreft økte med 2,7 prosent årlig blant personer mellom 20 og 49 år, mot 0,4 prosent blant personer mellom 50 og 84 år. Økningen var størst blant dem under 35 år.
- Forskerne peker på flere mulige forklaringer, blant annet påvirkninger tidlig i livet og økt diagnostisering, men har ikke fastslått årsakene.
Kilde: The Lancet Regional Health – Europe (2026).
Drømmen om barn
For Marie fikk diagnosen store konsekvenser for fremtidsplanene. Hun fikk påvist hormonfølsom brystkreft, som var østrogenpositiv (ER 100 %) og HER2-negativ. Det betyr at hormonet østrogen kan stimulere kreftcellenes vekst.
Marie ble også gentestet, men det ble ikke påvist noen kjent arvelig variant av brystkreft.
Behandlingen skulle omfatte cellegift, operasjon, stråling og langvarig hormonblokkerende behandling.
– Det neste de spør om på sykehuset er om vi har barn, eller om vi vil ha barn. Da knakk jeg sammen.
Marie får tårer i øynene mens hun forteller. Dette føltes ekstra tungt siden de hadde forsøkt å få barn i over to år. Etter flere utredninger fikk de beskjed i mars samme år om at Roar var steril.
– Vi hadde bestemt oss for å bruke donor, og prosessen skulle starte på nyåret. Men så kom kreften i stedet.
De får beskjed om å kontakte en fertilitetsklinikk raskt, før kreftbehandlingen starter.
Samboer Roar Gulliksen har gitt samtykke til at denne informasjonen deles.
Tungt å dele
Samme dag som de fikk beskjed om kreften, var planen å dra på hyttetur med venner. Det ble utsatt for å rekke oppstart med egguttak.
– Da vi kom dit, trodde de først at vi skulle si at vi var gravide, for de skjønte at det var noe. Vi er jo i den alderen, og ikke i kreftalderen.
Marie synes det var tungt å dele den dårlige nyheten med omgivelsene.
– Det verste var å si det til mamma, og se hvordan hun tok det.
Hun er selv utdannet sykepleier.
– Det har vært ordentlig vanskelig at det nå er jeg som er pasienten.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen peker på at kreft kan ramme unge mennesker i en særlig sårbar livsfase.
Generalsekretær i Kreftforeningen
– Det er krevende å få kreft uansett alder, men for unge kan sykdommen treffe midt i en livsfase der de skal studere, etablere seg i jobb, få barn og bygge livet sitt.
Såpebobler og cellemagi
Marie bestemte seg for å skape små lyspunkter gjennom behandlingen.
Etter å ha lest om gleden ved å blåse såpebobler i en håndbok for kreftpasienter, gjorde hun det til et ritual etter cellegiftkurene.
– Vi gikk ut i vintersolen og blåste såpebobler på parkeringsplassen utenfor Radiumhospitalet.
Marie hadde langt hår som rakk ned til midjen.
Da hun fikk vite at cellegiften ville føre til hårtap, inviterte hun venninnene til en hårfest.
– Vi drakk champagne, blåste såpebobler og klippet av håret sammen.
Håret ble senere donert til barneparykker.
Hun synes cellegiftbehandlingen har vært tøff.
– Å få cellegift var som å miste seg selv. Livsgnisten forsvinner, og du blir en skygge av deg selv. Det er som å være evig fyllesyk, og alt gjør vondt.
Likevel valgte hun å kalle behandlingen «cellemagi».
– Fordi det skulle være magi for oss. Den skulle gjøre meg frisk.
Marie har senere vært gjennom operasjon og strålebehandling. Hun må fortsatt bruke hormonblokkerende medisiner for å redusere risikoen for tilbakefall.
Ensomheten etterpå
For Marie har sykdommen ikke bare handlet om behandlingene og de fysiske belastningene. Hun og samboeren har vært åpne om kreften og opprettet en egen meldingsgruppe for familie og venner. I starten opplevde hun stor støtte fra menneskene rundt seg. Men etter hvert gikk hverdagen videre for de andre.
– Da blir man veldig mye alene. Alle andre er på jobb, har små barn og er opptatt. Men jeg står like mye i kreften, og det føles ensomt. Dette huset som skulle være fullt av liv, ble fryktelig stille.
Etter behandlingen er hun satt i medisinsk overgangsalder, med plager som hetetokter, hjernetåke og muskelverk.
– Hvis vi er heldige, kan jeg ta en pause i behandlingen om to år, og prøve å få barn.
Britisk studie om kreft blant yngre
- En omfattende studie publisert i BMJ Oncology (2026) undersøkte utviklingen i kreftforekomst i England fra 2001 til 2019.
- Blant kvinner mellom 20 og 49 år fant forskerne en økning i 16 av 22 undersøkte kreftformer. Hos menn gjaldt dette 11 av 21.
- Forskerne undersøkte også om kjente risikofaktorer kunne forklare økningen. Overvekt og fedme hadde betydning, men kunne ikke forklare hele utviklingen.
- Samtidig hadde flere andre risikofaktorer, blant annet røyking og forbruk av rødt og bearbeidet kjøtt, blitt mindre utbredt.
- Forskerne peker på mulige forklaringer som påvirkninger tidlig i livet og endringer i tarmfloraen. Studien fastslår ikke årsakene til økningen.
Kilde: BMJ Oncology.
Hvorfor får flere unge kreft?
Marie har selv undret seg over hvorfor hun fikk brystkreft i så ung alder.
– Når du ikke røyker, har normalvekt og lever sunt, så er det ifølge legen uflaks.
Forskerne vet fortsatt ikke fullt ut hvorfor enkelte kreftformer øker blant yngre voksne.
Paula Berstad, forsker ved Kreftregisteret i Folkehelseinstituttet, understreker at kjente risikofaktorer fortsatt har betydning.
Forsker ved Kreftregisteret, FHI
– De kan ikke forklare all økning, men de forklarer noe av økningen av kreftforekomst, også hos unge mennesker.
Hun trekker særlig frem overvekt og fedme i barne- og ungdomsårene. En annen mulig forklaring er endringer i tarmfloraen, blant annet som følge av antibiotikabruk tidlig i livet. Berstad understreker at dette foreløpig er en hypotese som ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Kreftforeningen
– Trenger mer forskning
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen er bekymret for økningen i kreft blant yngre voksne.
– Det er spesielt urovekkende at forskerne ikke klarer å forklare utviklingen fullt ut med de risikofaktorene vi allerede kjenner til. Vi trenger mer forskning for å forstå hvorfor dette skjer, samtidig som det er viktig å huske at kreft fortsatt er langt vanligere blant eldre enn blant unge.
Unge bør sjekke seg
Marie har trent sammen med andre kreftpasienter gjennom hele forløpet.
– Selv om de er mye eldre enn meg, har det gitt mye å møte andre som har vært gjennom det samme.
Nå har hun lånt hunden Bror, en miniatyr-amerikansk gjeterhund, av venner. Han skaper liv i huset, og sammen går de turer i skogen.
Etter hvert håper hun å vende tilbake til jobben som rådgiver innen digitalisering i kommunen, en stilling hun valgte for lettere å kunne kombinere jobb og familieliv.
Marie håper at historien hennes skal gjøre andre unge mer oppmerksomme på forandringer i egen kropp.
– Heldigvis, på grunn av Rosa sløyfe-aksjonen, så sjekket jeg brystene. Ellers vet jeg ikke når jeg ville oppdaget det.
Kreft blant yngre i Norge
- Totalt: I 2025 ble det registrert 3622 krefttilfeller blant personer mellom 20 og 49 år. Det utgjorde ni prosent av alle krefttilfellene i Norge.
- Brystkreft: Forekomsten blant kvinner mellom 20 og 49 år økte med 32 prosent fra perioden 2001–2005 til 2021–2025. I 2025 fikk 892 kvinner i denne aldersgruppen brystkreft.
- Skjoldbruskkjertelkreft: Kreftformen med størst prosentvis økning blant yngre voksne fra 2001–2005 til 2021–2025, både hos kvinner og menn.
- Tykk- og endetarmskreft: Forekomsten har økt blant yngre voksne, mens utviklingen har vært mer stabil blant personer over 50 år. I 2025 ble det registrert 322 tilfeller i aldersgruppen 20–49 år.
- Eggstokkreft: Forekomsten har gått ned både blant yngre og eldre kvinner, mest blant de yngre.
- Kjønnsforskjell: Blant personer mellom 20 og 49 år får flere kvinner enn menn kreft. Brystkreft er en viktig forklaring på dette.
- Kilde: Kreftregisteret ved FHI
Source: VG · Anne Bergseng, Line Møller (foto)
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira