Maraton: Derfor holder noen farten - mens andre får trøbbel

• Forskere undersøker hvorfor noen løpere tåler belastningen i maraton bedre enn andre.
• Begrepet «durability» brukes for å beskrive hvordan løpere bevarer sine fysiologiske evner over tid.
• Studiet fokuserer på hvordan utholdenhet påvirkes etter langvarig løping, ikke kun i uthvilt tilstand.

Nå forsøker forskere å måle én av forklaringene på hvorfor.

Du har passert 30 kilometer.

Farten som tidligere føltes kontrollert, krever stadig mer. Pulsen kryper oppover og steget blir tyngre.

Men løperen ved siden av deg ser fortsatt sterk ut.

Hvorfor tåler noen løpere belastningen bedre enn andre?

Det er et spørsmål forskerne nå forsøker å finne bedre svar på.

– Ingen beholder fysiologien fra startstreken intakt gjennom 42 kilometer. Det interessante er ikke om noe endrer seg, men hvor raskt det skjer, sier Dr. Benedikt Meixner, idrettsforsker ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg i Tyskland til VG.

Meixner forsker på utholdenhetsfysiologi og har sammen med Michael Joyner og Billy Sperlich forsøkt å rydde opp i begrepene forskerne bruker for å beskrive hvordan kroppen motstår tretthet.

Ikke en ny egenskap

Fenomenet er langt fra nytt.

Trenere har i flere tiår sett at noen utøvere klarer å opprettholde kapasiteten bedre enn andre. I tysk treningslære finnes til og med begrepet «Ermüdungswiderstandsfähigkeit» – omtrent «motstandskraft mot tretthet».

Det nye er forsøket på å gjøre fenomenet til en målbar, individuell fysiologisk egenskap.

I maratonforskningen brukes gjerne «durability» om hvor godt en løper bevarer fysiologiske egenskaper gjennom langvarig, kontinuerlig arbeid. «Physiological resilience» brukes også, men forskerne er ikke enige om terminologien.

Meixner oppsummerer forskningsfeltets utfordring slik:

– Vi kan se fenomenet tydelig, men vi er dårlige til å måle det.

Interessert i løping? Meld deg på nyhetsbrevet fra VG Puls’.

Problemet med laboratoriet

Utholdenhetsprestasjoner forklares tradisjonelt gjennom tre sentrale fysiologiske faktorer: V̇O₂ maks, hvor stor andel av kapasiteten som kan opprettholdes, og løpsøkonomi.

Meixner understreker at denne klassiske modellen fortsatt står sterkt.

Problemet er tidspunktet vi måler på.

– Vi måler dem vanligvis når utøveren er uthvilt og behandler dem som om de var statiske. Du bør starte et maraton med friske bein. Du kommer ikke til å avslutte det med dem, sier idrettsforskeren.

Hos godt trente maratonløpere kan 90 minutter med vedvarende løping allerede redusere maksimalt oksygenopptak, forverre løpsøkonomien og senke farten knyttet til laktatterskelen.

Etter to timer kan endringene bli større - men graden varierer betydelig mellom løperne.

– En måling på startstreken beskriver løperen på startstreken. Et maraton avgjøres et annet sted, sier Meixner.

Sjekk VG puls´løpskalender her:

Hva kan du gjøre?

Durability ser ut til å kunne påvirkes, men Meixner mener forskningen foreløpig ikke gir grunnlag for bastante oppskrifter.

Styrke- og spensttrening har noe av den tydeligste eksperimentelle dokumentasjonen. Langturer og maratonspesifikk løping når beina allerede er slitne, har sterk støtte i treningspraksis og prinsippet om spesifisitet - men mindre dokumentasjon fra kontrollerte studier.

Og to svært viktige faktorer er ikke treningsformer i det hele tatt:

Pacing og næringsinntak.

– En svært godt trent løper som starter for fort eller får i seg for lite energi, kan fortsatt falle kraftig av, sier Meixner.

Se på pulsen – og gamle løp

Mosjonister kan også lete etter mønstre uten et laboratorium.

Meixner trekker frem pulsdrift som et praktisk, men ufullstendig verktøy. På sammenlignbare langturer kan du følge forholdet mellom fart og puls. Dersom pulsen gradvis stiger selv om farten er den samme, kan det fortelle noe om den fysiologiske belastningen.

Men pulsdrift påvirkes også av blant annet temperatur, væskestatus og fart. Derfor sier én enkelt langtur lite. Det interessante er utviklingen over tid på flere sammenlignbare økter.

Men kanskje har du allerede de beste dataene:

Dine egne konkurranser.

Hvis du gang på gang åpner fornuftig, men taper uforholdsmessig mye de siste ti kilometerne på maraton sammenlignet med løpere som er omtrent like gode som deg på 10 kilometer og halvmaraton, mener Meixner at det kan være et signal om dårligere durability.

Det forteller ikke nødvendigvis hvorfor du taper farten, ifølge idrettsforskeren.

Og det er nettopp dét forskerne nå forsøker å finne ut.

Vil du lese om løping og trening? VGs magasin Puls inneholder 100 sider om treningsprogrammer, løperåd fra fagfolk og historier fra løpere, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)