Mangler svar på angrep: - Vi driver ikke med å hacke kjøleskap

Nato-landene leter etter nye måter å besvare ulike former for hybride angrep som nå rammer Europa hyppig, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

• Alf Bjarne Johnsen

rapporterer fra hangarskipet «Prince of Wales» Oppdatert torsdag 12. november kl. 17:41

• Internt i Nato diskuterer man nye måter å reagere på såkalte hybride angrep, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide.
• Nylig skrudde hackere opp temperaturen i europeiske butikkers kjøleskap og frysere, slik at store mengder mat ble ødelagt.
• Slike angrep utløser ikke Natos plikt til militært motangrep etter artikkel fem. Eide peker på å avsløre hvem som står bak, eller øke støtten til Ukraina, som mulige svar.

Han er spørrende til effekten av en uttalelse med fordømmelse av slike angrep.

– Det holder kanskje ikke å true med skarpere ordbruk neste gang, sier Eide.

Det ferskeste eksempelet på et slikt angrep er hackingen av kjøpeskap og frysere i store butikk-kjeder i en rekke europeiske land, hvor temperaturen ble skrudd kraftig opp og store mengder mat ble ødelagt.

Frankrikes utenriksminister har uttalt at Iran sto bak kjøleskap-angrepene i landet.

Null krig eller full krig

– Det vi har forberedt oss på, er gjerne null krig eller full krig. Men nå er det mye aktivitet imellom. Vi er ikke i krig, men heller ikke i dyp fred. På dette området har vi ikke gjennomtenkte og gode nok svar, sier utenriksministeren til VG.

– Jeg har ikke alle svarene, men det er en pågående diskusjon mangr steder, mellom landene i Nato, og i Norden-Baltikum samarbeidet. Vi er jo enige om at det er lettere å svare på et militært angrep. Det vil få en hard militær respons. Men spørsmålet til diskusjon nå, er hvordan man skal reagere på hybride angrep under terskelen for artikkel fem, legger han til.

Hangarskip-konferanse

Espen Barth Eide tok opp temaet på en stor forsvarskonferanse som Storbritannia arrangerer i Oslo denne uken.

Om bord på det ruvende hangarskipet «Prince of Wales» som ligger til kai i Oslo sentrum, har britene ryddet hangaren for kampfly og helikoptre, og satt opp sikkerhetskonferansen «Atlantic Future Forum» med nesten 1000 deltagere.

Natos artikkel fem forplikter de 32 medlemslandene til å komme hverandre til unnsetning om et land blir angrepet militært.

– Vi kan møte en trussel som møter artikkel fem. Det har Natos øverstkommanderende gjort klart nylig. Problemet er hele spekteret av trusler og angrep under artikkel fem, sier Eide.

– Og dette vet jo Russland, og andre trusselaktører også. Derfor utfordrer de ikke artikkel fem. de utfordrer oss på et lavere nivå, men det er likevel alvorlig. Så det er en pågående diskusjon om respons, fortsetter han.

– Hvordan mener du at Nato-landene bør reagere?

– Jeg har ikke alle svarene, men svaret er jo ikke nødvendigvis å skru av kjøleskap i et annet land, å møte et hybrid angrep med samme mynt.

Han viser til hvordan Tyskland svarte Russland på at eksplosiver var plassert på flyplassen i Leipzig tidligere i høst:

– Det var et godt svar, da Tyskland sa at de ville gi mer penger til Ukraina, fordi formålet med hendelsen trolig var å svekke støtten til Ukraina.

Annonserer ikke

– Er det aktuelt å svare med tilsvarende hybride angrep mot landene man mener står bak?

– Det ville vi aldri annonsere på forhånd. Men vi driver jo normalt ikke med brannstiftelser, eller å hacke kjøpeskap.

Utenriksministeren sier at det ofte er virkningsfullt å fortelle offentlig hvem som står bak hybride angrep, når det kan dokumenteres. Dette kalles for attribuering.

– Attribuering kan virke. Det kan også å si til en trusselaktør at «vi vet hva dere driver med», eller å gå ut med informasjon som motparten ikke vet at du har. Eller det kan være å bremse eller motvirke en aksjon i den grad man har kunnskap om at noe er på gang, sier Eide.