• Ifølge Agendas regnestykke satt familier med de ti prosent laveste inntektene igjen med rundt 6300 kroner mindre i måneden i 2024 enn i 2019.
  • Bare den rikeste tidelen av familier fikk mer igjen i samme periode, blant annet på grunn av aksjeinntekter.
  • LO mener regjeringens foreslåtte økning i Norgespris er en dårlig idé og håper budsjettforhandlingene gir et bedre forslag.

Kostnadene ved å få et grunnleggende liv til å gå rundt har økt betydelig fra 2019 til 2024, ifølge beregninger fra Tankesmien Agenda.

De har regnet på hvor mye folk sitter igjen med etter grunnleggende utgifter. Regnestykket tar utgangspunkt i inntekt etter skatt, gjennomsnittlige boutgifter og SIFOs referansebudsjett for nødvendige forbruksutgifter.

Regnestykket for utgiftene tar utgangspunkt i en familie med to voksne i jobb og to barn – ett på fem år og ett på elleve år.

– Kostnadene ved å få et helt grunnleggende liv til å gå rundt har økt betydelig de siste årene. Folk flest har rett og slett fått dårligere råd. Og jo lavere inntekt du har, jo hardere har det truffet deg, sier Morgan Alangeh i Agenda til VG.

Morgan Alangeh

Rådgiver i Tankesmien Agenda

Alangeh sier utviklingen har rammet bredt, men at utslagene er størst for dem med lavest inntekt.

Hvis man deler befolkningen i ti like store grupper etter inntekt, er det bare de ti prosentene som tjener mest som har fått bedre råd, ifølge regnestykket.

Fra 2019 til 2024 fikk ni av gruppene mindre penger igjen etter nødvendige utgifter og utgifter til bolig.

Nedgangen var størst i gruppen med lavest inntekt. Der falt beløpet med rundt 6339 kroner per måned per familie, ifølge Agendas regnestykke.

– Svir det litt?

VG har fått tilgang til Agendas rapport og regnestykker før det legges frem på LO Stats kartellkonferanse på Sundvolden tirsdag. Den tradisjonsrike konferansen er et viktig møtepunkt for tillitsvalgte i fagbevegelsen og Ap-regjeringer, og er godt besøkt av regjeringstopper.

LO-leder Kine Asper Vistnes reagerer på funnene i Agenda-rapporten. LO Stat har bestilt rapporten, som Agenda er faglig ansvarlig for.

– Det er en av de store sakene LO alltid har kjempet for, at vi skal ha lavest mulig forskjeller.

– Svir det litt når Ap sitter i regjering?

– Her er det mange som har ansvar. Med den regjeringen vi har nå, har vi et mye bedre utgangspunkt, etter mitt syn, til å gjøre de politiske grepene.

LO-leder Kine Asper Vistnes Foto: Eirik Røsvik / VG
LO-leder Kine Asper Vistnes Foto: Eirik Røsvik / VG

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er blant gjestene på kartellkonferansen. På Stortinget pågår samtidig budsjett­forhandlingene mellom Ap-regjeringen og de fire budsjett­partnerne Sp, Rødt, SV og MDG for fullt.

Den interne fristen for å bli enige har forhandlings­gjengen satt til fredag kveld klokken 23, ifølge VGs opplysninger.

LO-lederen ber budsjettpartnerne – og partiene på høyresiden – «kjenne sin besøkelsestid» i arbeidet med et skatteforlik. Hun håper også at budsjettpartnerne finner bedre løsninger enn budsjett­forslaget der regjeringen foreslo å øke påslaget for Norgespris med fem øre, noe som er godt over prisstigningen og tilsvarer 12,5 prosent før moms.

– Hva synes du om at regjeringen vil øke Norgespris utover prisstigningen når det står sånn til blant vanlige folk?

– Vi har sagt at det er en dårlig idé. Jeg håper de kommer tilbake med et litt bedre forslag enn det de la inn i statsbudsjettet, sier hun.

– Må de skjerpe seg?

– Nei, vi setter vår lit til at budsjettpartnerne klarer å lande et godt budsjett når de setter seg ned og forhandler.

Aksjeinntekter løfter toppen

Alangeh mener også folk med vanlige inntekter har fått det trangere. Han peker på økte renter, boligpriser og strøm, i tillegg til varer som klær og mat.

Regnestykket bruker gjennomsnittlige boutgifter og tar ikke hensyn til hvor dyrt den enkelte har valgt å bo. For 2024 tar Agenda utgangspunkt i at en familie bor i en leilighet som koster dem 13 335 kroner i måneden.

LO ligger i konflikt med regjeringen om flere saker i budsjettet, inkludert beslutningen om å kutte kraftig i postombæringen. Foto: Eirik Røsvik / VG
LO ligger i konflikt med regjeringen om flere saker i budsjettet, inkludert beslutningen om å kutte kraftig i postombæringen. Foto: Eirik Røsvik / VG
Kine Asper Vistnes holdt appell på demonstrasjonen foran Stortinget mot postkuttene mandag ettermiddag. Foto: Eirik Røsvik / VG
Kine Asper Vistnes holdt appell på demonstrasjonen foran Stortinget mot postkuttene mandag ettermiddag. Foto: Eirik Røsvik / VG

Gruppen med høyest inntekt var den eneste som fikk mer igjen, ifølge Agenda-rapporten. Økningen var på rundt 2606 kroner.

Ifølge Agenda får denne gruppen 29 prosent av inntekten fra blant annet aksjer og egen virksomhet. Uten disse inntektene viser beregningen en nedgang på rundt 540 kroner.

Agenda antar her at denne typen inntekt utgjorde like mye gjennom hele perioden. Det gjør beregningen på finansinntekter usikker.

Gunn Karin Gjul, Agenda-leder Foto: Trond Isaksen / Regjeringen
Gunn Karin Gjul, Agenda-leder Foto: Trond Isaksen / Regjeringen

Agenda-leder Gunn Karin Gjul advarer mot at politikere tegner et for positivt bilde av folks økonomi.

– Det har vært reallønnsøkning de siste årene, men jeg vil advare mot at politikere lener seg på et bilde av at folks økonomi er bedre enn den i realiteten er.

– Tøffe år for folks hverdagsøkonomi

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) svarer på vegne av regjeringen.

– Regjeringens tall viser også at det var noen tøffe år for folks hverdagsøkonomi like etter pandemien. Derfor har vi gjennomført en lang rekke tiltak for at folk skal få bedre råd. Det gjelder blant annet Norgespris, billigere barnehager og økt minstepensjon, skriver Reitan i en e-post til VG.

Ellen Reitan (Ap)

Statssekretær i Finansdepartementet

Hun peker på at Agendas tall ikke går helt frem til i dag.

– Agendas rapport ser på tall til og med 2024, som var et vendepunkt i norsk økonomi, der vi igjen så at lønningene vokste mer enn prisene. Medregnet i år har reallønningene nå steget tre år på rad. Siden denne rapporten går til 2024, fanges ikke dette opp der, skriver Reitan og legger til:

– Selv om de fleste har fått bedre råd, betyr ikke det at alle har fått god råd. Regjeringen vil fortsette å samarbeide med LO om å trygge folks hverdagsøkonomi og holde ledigheten lav. Det viktigste er jo at folk har en jobb å gå til, skriver hun.

Source: VG · Eirik Røsvik

At a glance

Topic
World
Country
🇳🇴 NO
Publisher language
NO
Added to Allnira