LO-streik mot egen regjering

• Fagforbundet varsler sin første egeninitierte politiske streik mot en Ap-regjering, selv om lederen sitter i partiets sentralstyre.
• Forbundet anslår at regjeringens postkutt kan koste 2000 postbud jobben.
• Fagforbundet vil la postbud hjelpe eldre hjemme, men regjeringen mener ordningen er vanskelig å innføre.

Vi møter henne på Eidsvolls plass foran Stortinget.

– Det er ikke mange her i dag, men mandag 16. mars skal denne plassen fylles opp når vi skal streike mot regjeringens katastrofale forslag til kutt i Posten, sier Harsvik Skeibrok.

For første gang i historien tar LOs største forbund, Fagforbundet, initiativ til en landsdekkende politisk streik mot en Ap-regjering, tre timer på ettermiddagen mandag 16. november, i Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen.

– Så tror vi at det vil spre seg til andre steder rundt omkring i Norge. Og kanskje vil en del innbyggere komme og støtte streiken. Det er et kjempestort engasjement der ute. Det merker vi:

– Folk er forbanna, kanskje spesielt i distriktene, hvor alle kjenner det lokale postbudet.

LO-leder Kine Asper Vistnes sier lenger nede at hun støtter Fagforbundets kamp.

Årsaken til streiken er at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår kraftige kutt i Posten. Fagforbundet har anslått at 2000 av 3000 postbud kan miste jobben.

– Vi finner oss ikke i dette. Det er helt ubegripelig at Ap-regjeringen vil behandle arbeidsfolk på en så brutal måte, sier Skeibrok.

– Det er ikke ofte noen i Aps sentralstyre tar initiativ til streik mot sitt eget parti?

– Vi er først og fremst en arbeidstagerorganisasjon, som er til for våre medlemmer. Når det er kamper vi må kjempe, så er lojaliteten til medlemmene viktigst.

Hun ber sitt eget parti tenke seg om.

– Det har tatt nesten 400 år å bygge opp det nasjonale postnettverket. Nå kan et budsjettvedtak i Stortinget føre til at det blir rasert, sier hun.

Fagforbundslederen har i Fri fagbevegelse kalt det «den største masseoppsigelsen i moderne tid i Norge.»

– Det er en tung anklage mot ditt eget Ap?

– Det er dessverre fakta. 2000 av 3000 postbud kan miste jobben.

– Det er bare et anslag?

– Det er konsekvensen av å kutte postombæringen ned til en dag i uken.

Her er regjeringens kuttforslag:

• Postens budsjett kuttes med 24,4 prosent neste år, fra to milliarder kroner til vel 1,5 milliarder kroner.
• De vil som hovedregel kutte postlevering fra to/tre til en dag i uken fra 1. juli neste år.
• Regjeringen vil avvikle den statlig finansierte lørdagsdistribusjonen av papiraviser i distriktene fra 1. juli 2027. Det kan bety at 20 prosent mister tilgang til ferske papiraviser på lørdager.

En viktig årsak til kuttforslaget er at antall brev vi sender er redusert med 90 prosent, fra 2,5 milliarder rundt 2000 til 250 millioner i dag.

– Da er det ikke unaturlig at det kuttes?

– Ja, vi forstår også at brevombæringen må ned til en dag i uken. Men for å kompensere for et så stort kutt, har vi fremmet et kompromiss; en treårig landsdekkende prøveordning med såkalt dørterskeltjeneste.

Hun legger til:

– Vårt forslag innebærer 250 millioner kroner neste år, siden kuttene skal gjennomføres fra 1. juli 2027, og altså 500 millioner kroner på årsbasis fra 2028.

Dørterskeltjenesten Fagforbundet går inn for innebærer at folk over 75 år får post og informasjon fra kommunen og andre aktører levert på døren én dag i uken.

– Mange eldre trenger eksempelvis ofte praktisk hjelp i en stadig mer digital verden. Postbudet skal bistå dem med informasjon for å gi dem en lettere hverdag.

– Så av de 2000 postbudene som er truet av oppsigelse, må 1000 gå, mens de resterende 1000 skal fortsette som hjelpere i hverdagen?

– Ja, det har allerede vært prøvd ut i ni kommuner, og en vurdering fra Oslo Economics, konkluderer med at det vil være samfunnsmessig lønnsomt.

– Hvordan?

– Fordi å levere post og informasjon fra kommunen og andre aktører en dag i uken har en så stor tilleggsverdi for de eldre, som blant annet gjør at man utsetter behovet for helse- og omsorgstjenester som gjør at eldre kan bo hjemme lenger. Det gir dem økt trygghet.

– Postbudet skal også være helsearbeider?

– Nei, men erfaringene tilsier at de kan fylle en viktig funksjon som informasjonskanal i hverdagen til eldre. Vi vet at det er en utopi å fylle behovet for helsearbeidere i fremtiden, og dette kan avlaste noe.

Litt mer her:

Sp vil ha postombæring i distriktene på lørdager, for å sikre ombæring av lørdagsaviser.

– Vårt mål er å sikre dørterskeltjenesten. Men hvis flertallet på Stortinget vil sikre våre ansatte ytterligere, er vi selvsagt positive til det, sier Fagforbund-lederen.

Fagforbundet er giganten i LO med 416.000 medlemmer. Til sammenligning har det nest største forbundet i LO, Fellesforbundet, 175.000 medlemmer.

Streiken er historisk:

– Når Fagforbundet nå går til streik, er det første gang forbundet selv tar initiativ til en landsomfattende politisk streik i egen regi mot en Ap-regjering, sier Harsvik Skeibrok.

Harsvik Skeibrok sier at streik er siste utvei, fordi dialogen med regjeringen ikke har ført frem.

– Vi har gjennom lang tid hatt kontakt med Arbeiderpartiet om hvor dramatiske konsekvenser kuttene vil få, både for forbundets medlemmer og for postnettverket i Norge.

– Dere ber om 250 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år og har fått nei?

– Ja, vi har fått høre at det er for vanskelig å innføre en ordning som dreier seg om mange ulike områder, post, kommune, helse og samfunnssikkerhet. Da sier jeg at regjeringen må slutte å tenke i lukkede siloer. De må være med på å tenke på tvers. Og tenke nytt.

Hun sier at hun håper at de andre rødgrønne partiene kan få Ap på gli.

– Vi har tro på at vi får Sp, SV, MDG og Rødt til å stå fast ved det de har lovet. De må få Ap med på en budsjettavtale som sikrer dette.

– Uansvarlig

Hun sier at å verne Posten også er viktig for nasjonal sikkerhet og beredskap.

Mer om det her:

– Norge er sårbart for bortfall av strøm og teleforbindelser, noe vi nylig har sett utslag av. Forrige uke gikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ut i VG og advarte om at cyberangrep kan ramme strøm- og telenettet i Norge.

– Da er det uansvarlig av regjeringen å svekke det nasjonale postnettet i dagens situasjon. I krise- og krigstid trenger vi et fysisk distribusjonsnett som kan nå hele befolkningen, sier forbundslederen, og viser til at postnettverket har hatt stor betydning i krigsrammede Ukraina.

LO-leder Kine Asper Vistnes støtter Fagforbundets kamp mot dramatiske kutt i Posten.

– Postens nettverk av postbud i hver krik og krok av landet er viktig for oss alle, sier Vistnes:

– Posten er mer enn brev og pakker. Posten er viktig for at vi kan løse flere av utfordringene vi har i samfunnet. Dagens postbud bidrar til et fysisk beredskapsnett i alle kommuner. Dette handler også om arbeidsplasser i distriktene, gode, trygge lokalsamfunn og lokalt næringsliv.

LO-lederen understreker at LO ikke er imot omstilling i Posten.

– Vi anerkjenner at folk sender færre brev, og våre folk i Posten forstår bedre enn noen behovet for omstilling.

Litt mer her:

– Våre medlemmer og tillitsvalgte er de beste til å bidra til at Posten skal bli enda mer fremtidsrettet, der brevomdeling effektiviseres og kostnadene reduseres, sier Lo-lederen.

Hun sier at omstillingen må gjennomføres på en best mulig måte for de som omfattes av den og at Postens betydning for totalberedskapen må tas hensyn til i den videre prosessen.

Ingen løfter fra regjeringen

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam svarer på vegne av regjeringen. Hun gir ikke ved dørene og innleder med å si at «trangere økonomisk handlingsrom krever at vi må prioritere bedre.»

– Når folk snart mottar bare ett brev i uken, men staten betaler rundt to milliarder for levering 2,5 dager, så må vi tenke nytt om fremtidens posttjenester. Samtidig er det viktig med god oppfølging av de ansatte i en slik omstillingsprosess.

Hun lover ikke penger og peker på lokale initiativ.

– Jeg er opptatt av at Posten finner gode løsninger for sine ansatte, og jeg forventer at de aktivt involverer dem i arbeidet videre.

Hun legger til:

– Kommunene våre er ulike, og har dermed ulike behov. Dersom noen av kommunene mener en dørterskeltjeneste passer deres behov, er dette noe som kan innføres lokalt.