Lege Mina Adampour om overraskende helseeffekter: Deler tre enkle råd

• Lege Mina Adampour oppdaget naturens helseeffekter etter at hennes bror ble syk.
• Adampour søkte i forskning og skrev en bok om hvordan naturen påvirker helsen vår.
• Studier viser at natur kan redusere stress, angst og til og med påvirke immunforsvaret.
• Adampour mener norske helsemyndigheter bør vise fram naturens helsebringende effekt i større grad.

Lillebroren hadde fått beskjed om at medisiner kanskje kunne hjelpe ham. Så spurte han legesøsteren: «Kan naturen hjelpe meg»?

«Jeg er ingen homeopat, jeg er lege» svarte hun tvert. Hennes første tanke var at nå har han blitt «gal».

Dette er Mina Adampour

• 38 år, bor i Oslo.

• Utdannet lege ved Universitetet i Oslo.

• Jobber som lege ved Oslo Universitetssykehus og forsker på hjernen.

• Aktuell med boken «Naturen er kuren»

• Egne utgivelser: «Naturen» (2023), diktsamling og lyrikkdebut. «Sana og øynene» (2024), bildebok skrevet sammen med Hilde Henriksen. «Afsaneh – vår mors historie», skrevet sammen med søstrene Lina, Diana og Sophia Adampour.

• Har bidratt i antologiene «Utilslørt» (2011), «Kjære bror» (2018), «Blod og bein» (2019) og «Abortkamp er maktkamp» (2019).

Ingen på studiet hadde snakket med henne om hva naturen kan gjøre for helsen.

– Jeg var drillet i at medisin handler om diagnoser, prøvesvar og tabletter.

Adampour funderte likevel:

– Hvorfor følte broren seg bedre når han hadde vært ute i naturen?

Overrasket

Mina Adampour begynte å lete i forskningen.

– Jeg ble så overrasket at jeg ble drevet til å skrive en bok om hva naturen betyr for oss mennesker. Flere må bli mer bevisste på hvor helsebringende den faktisk kan være, sier Mina Adampour til VG.

Hun peker på at vi i stor grad har bygd en hverdag der vi tilbringer stadig mer av livet omgitt av skjermer, asfalt, støy og kunstig lys. For 1/3 av verden har Melkeveiens stjerner forsvunnet på grunn av lysforurensning.

– Naturen demper stress

Samtidig peker forskning på at kroppen og hjernen påvirkes av det vi har rundt oss:

– Natur ser ut til å dempe stress, dagslys kan påvirke både syn og psyke, fuglesang kan hos noen roe uro, kontakt med jord og vegetasjon kan påvirke immunforsvaret – og selv utsikten fra en sykehusseng kan ha betydning for smerte, hevder Mina Adampour.

Noe av det Mina Adampour fant i forskningen:

En time i skogen kan roe stress

Flere større studier tyder på at opphold i skog og andre grønne omgivelser kan dempe stress. Metaanalyser har blant annet funnet lavere nivåer av stresshormonet kortisol, lavere puls og lavere blodtrykk etter natureksponering eller sammenlignet med urbane omgivelser.

Mina Adampour trekker blant annet frem en studie der én times skogstur dempet aktiviteten i amygdala, hjernens stress- og alarmsystem. Etter en like lang tur langs en travel handlegate var aktiviteten uendret.

Originalstudien i Molecular Psychiatry

Fuglesang kan påvirke angst

Fuglesang i seks minutter reduserte rapportert angst og paranoide tanker i et randomisert forsøk med 295 friske personer. Deltakere som i stedet hørte trafikkstøy, ble mer nedstemte. Forskerne fant derimot ingen effekt på kognitive prestasjoner.

Kilde: Scientific Reports

En annen studie fulgte 1292 personer i hverdagen via en mobilapp, og her ble det å se eller høre fugler forbundet med bedre psykisk velvære, også hos personer med depresjon. Sammenhengen kunne spores ved neste måling.

Kilde: Scientific Reports

Skogbunn i barnehage påvirket barnas immunforsvar

Da finske forskere la skogbunn, torv og planter i uteområder i barnehager, kunne de etter bare fire uker måle endringer i barnas hudbakterier og i blodprøvene deres.

Endringene kan tyde på en sterkere regulering av immunforsvaret og økt evne til å dempe overdrevne betennelsesreaksjoner. Barna fikk et rikere bakterieliv på huden, og det hang sammen med mer av immunceller og et signalstoff som demper betennelse.

Mer om studien her!

Mer utetid kan halvere risikoen for nærsynthet

En systematisk gjennomgang fant at 76 ekstra minutter utendørs per dag kan halvere risikoen for at barn utvikler nærsynthet. Utetid så derimot ikke ut til å bremse utviklingen hos barn som allerede var nærsynte.

I en randomisert studie med 1903 kinesiske skolebarn fikk halvparten 40 minutter ekstra utetid hver skoledag. Etter tre år hadde 30 prosent utviklet nærsynthet, mot nær 40 prosent i kontrollgruppen. Det betyr at risikoen falt med nesten en fjerdedel, sier Adampour.

Forskerne undersøker nå hvorfor utetid beskytter øynene. En viktig teori er det sterke dagslyset ute, som kan stimulere frigjøring av dopamin i netthinnen og dermed påvirke hvordan øyet vokser.

En stor genstudie har vist at mange av genene bak synsfeil som nærsynthet inngår i signaler som starter med lys i netthinnen. Hos mus har forskere også funnet en lysreseptor i øyet, OPN5, som reagerer på det fiolette lyset i dagslys og ser ut til å bremse nærsynthet. Mekanismen er imidlertid ikke endelig avklart.

Metaanalysen i Acta Ophthalmologica

Den randomiserte studien i JAMA

Genstudien i Nature Genetics

Musestudien i PNAS

Lite grønne omgivelser - høyere risiko for psykiske lidelser

Den danske studien fant at barn med lavest eksponering for grøntområder hadde opptil 55 prosent høyere risiko for enkelte psykiske lidelser enn barn som vokste opp i de grønneste omgivelsene.

Studien omfattet nær én million dansker og justerte blant annet for urbanisering, sosioøkonomi og foreldrenes psykiske sykdom. Men dette er en observasjonsstudie og kan ikke bevise årsak.

Les den danske studien

Skogen kan påvirke immunforsvaret

Adampour trekker frem forskning som tyder på at skogsduft kan påvirke kroppens naturlige dreperceller (NK-celler), som blant annet angriper virusinfiserte og unormale celler. En mulig forklaring er fytoncider – naturlige stoffer som trær avgir for å beskytte seg.

Små japanske forsøk har funnet økt NK-celleaktivitet etter skogsopphold, og nyere forskningsoppsummeringer peker i samme retning. Det er likevel ikke dokumentert at dette fører til færre infeksjoner eller lavere risiko for sykdom.

Studien om kvinner og NK-celler

Oversikt over forskningen på skogsbading og immunfunksjon

Oversikt over forskningen på natur og immunforsvar

To timer natur i uken forbundet med bedre helse

De som rapporterte minst 120 minutters naturkontakt siste uke, hadde større sannsynlighet for å rapportere god helse og høy livstilfredshet enn dem som ikke hadde vært i naturen, ifølge en observasjonsstudie fra University of Exeter som omfattet 19.806 personer.

Sammenhengen var omtrent den samme enten minuttene ble tatt samlet eller fordelt på flere turer.

Les originalstudien i Scientific Reports

Trafikkstøy og forurensning

Adampour peker på biltrafikk som en kontrast til de naturlige miljøene kroppen vår er utviklet for. Trafikk gir både luftforurensning og støy. Forskning kobler svevestøv og NO₂ til blant annet luftveis- og hjerte- og karsykdom, mens trafikkstøy kan forstyrre søvnen.

En stor forskningsgjennomgang for WHO fra 2018 fant åtte prosent høyere risiko for iskemisk hjertesykdom for hver økning på 10 desibel i veitrafikkstøy.

Les mer om sammenhengen mellom langvarig trafikkrelatert luftforurensning og blant annet dødelighet av hjerte- og karsykdom, iskemisk hjertesykdom, lungekreft og utvikling av astma hos barn og voksne.

Les WHO-gjennomgangen om trafikkstøy og hjertesykdom:

Les hele WHO-gjennomgangen om støy og søvn

Natur kan dempe smerte

Adampour trekker frem studien der opererte pasienter med utsikt til trær brukte mindre sterke smertestillende enn pasienter som så på en murvegg. Nå støttes dette av en større forskningsoppsummering av 62 studier: Samlet rapporterte mennesker mindre smerte når de ble eksponert for natur enn i sammenligningsgruppene. Forskerne understreker samtidig at kvaliteten på studiene varierer.

– Sykehus har begynt å ta dette på alvor. King’s College Hospital i London åpnet i år en takhage der intensivpasienter kan ligge ute i frisk luft uten å kobles fra livsstøtten, ifølge sykehuset den første i Storbritannia. Sykehuset skal nå undersøke om det gir raskere bedring, sier Adampour.

Metaanalysen i Nature Mental Health

Takhagen ved King’s College Hospital:

– Naturopplevelser påvirker kroppen

– Studiene tyder på at naturopplevelser kan påvirke kroppen på forskjellige måter – blant annet gjennom stressresponsen, nervesystemet, immunforsvaret og utviklingen av barns syn, sier Mina Adampour til VG.

Hun legger til at det ikke finnes én enkel forklaring på hvordan natur kan påvirke helsen vår.

Og forskningen dokumenterer heller ikke at naturen i seg selv fungerer som én samlet «kur».

– Jeg vil aldri fraråde syke fra å ta imot hjelp fra det norske helsevesenet. Men jeg tror at mange vil ha god helsegevinst av å oppsøke naturen i sin hverdag, før eventuell sykdom, sier Adampour til VG.

Lenger vekk fra naturen

Da Adampour begynte å grave i forskningen, var det særlig tre utviklingstrekk som fikk henne til å stusse: Stadig flere av oss bor i byer, CO₂konsentrasjonen i atmosfæren øker, og svært mange mennesker sliter psykisk.

I 1950 bodde bare rundt 30 prosent av verdens befolkning i byer. I dag gjelder det over halvparten, og FN anslår at 68 prosent vil bo i byer i 2050. Og i byene er det ofte lite natur.

Samtidig lever over èn milliard mennesker med en psykisk lidelse, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Angst og depresjon er blant de vanligste diagnosene, ifølge Adampour.

– Snakker for lite om det

Utviklingen har fått henne til å stille et spørsmål som går igjen i boken:

«Lever mange av oss i omgivelser kroppen vår aldri ble bygget for?»

– Da jeg begynte å sjekke hva forskningen faktisk sier, oppdaget jeg at det finnes svært mye forskning på området.

Samtidig mener hun vi snakker for lite om naturens betydning for helsen i det daglige.

– Ja, vi snakker om naturen som et sted for friluftsliv, eller som noe vakkert å se på. Det har blitt diskutert høyt og lavt hva vi putter i kroppen de siste tiårene.

Kanskje er det på tide å diskutere hva som er rundt kroppen også?

Luftrenser

Hun peker på at vi til stadighet får høre om hva som er galt med atmosfæren vår, men sjelden hva fraværet av dagslys og natur gjør med vår fysiske og mentale helse.

– Vi lærer om luftforurensning, men vi hører sjelden om de enkle grepene, som for eksempel å bruke luftrensere i hjemmet for å beskytte lungene.

– Blindfelt!

Mina Adampour mener norske helsemyndigheter har et blindfelt når det gjelder naturens helsebringende effekt.

– De har ingen nasjonale helseråd om dette. Dersom naturmiljøet påvirker helsen utover selve effekten av fysisk aktivitet, er naturkontakt mer enn friluftsliv. Da er natur helse.

Etterlyser nasjonale helseråd

Hun mener det som står om naturens betydning i offentlige rapporter er vanskelige å finne frem til.

– Nasjonale myndigheter har svært konkrete og målbare helseråd når det gjelder alkoholforbruk og mosjon, men når det kommer til konkrete råd om naturen – som har så dokumentert positiv effekt – er det altfor stille fra offisielt hold, sier Mina Adampour til VG.

– God dokumentasjon

VG har spurt Helsedirektoratet hvorfor det ikke finnes konkrete nasjonale råd om hvor mye tid vi bør tilbringe i naturen, slik Adampour etterlyser. Direktoratet svarer ikke direkte på dette, men skriver på epost at det er «god dokumentasjon for at naturen er viktig for helse».

De viser til at natur allerede inngår i flere råd på Helsenorge, særlig i forbindelse med fysisk aktivitet.

– Aktiviteter ute i natur og friluftsområder gir flere positive tilleggseffekter, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Nye råd om uteområder

Adampour er imidlertid opptatt av mer enn fysisk aktivitet. Hun viser blant annet til forskning på hvordan grønne omgivelser, dagslys, fuglesang og kontakt med naturens mikroorganismer kan påvirke helsen.

Helsedirektoratet svarer ikke konkret på om denne forskningen gir grunnlag for egne råd om naturkontakt. De opplyser imidlertid at det snart kommer nye råd om uteområdene ved norske skoler, blant annet om naturelementer.

En innendørs art

Det at vår art nå oppholder seg så mye innendørs mesteparten av døgnet mener hun bør gjøre at vi undersøker nærmere hva dette betyr for vår helse.

Bare det at sollys og dagslys treffer oss, skjer det mer enn bare produksjon av vitamin D, ifølge Adampour. Solstråler kan frigjøre nitrogenoksid fra huden, det får blodårene til å utvide seg og kan føre til fall i blodtrykket.

Vitamin D spiller samtidig en viktig rolle i reguleringen av immunforsvaret.

– Du kan se for deg at vitamin D er som motoroljen i en bil. Du kan pøse på med drivstoff, men dersom motoren er tom for motorolje, vil bilen til slutt bli ødelagt.

Byenes problem

Og mens hun snakker om bil, passer hun på å nevne byene med all sin trafikk og grå asfalt.

– Bilene kjører i gatene dag og natt. Biltrafikken bidrar til svevestøv og NO₂, noe vi vet øker risikoen for luftveis- og hjerte- og karsykdom, påpeker hun.

– De som kan kjøper seg vekk fra forurenset byluft og flytter til steder med mindre trafikk, grøntområder og friskere luft.

– Glemmer vår egen biologi

Samtidig som forskningen peker på betydningen av dagslys, utsyn og gode bomiljøer, har det vært foreslått å lempe på kravene til vinduer og dagslys for å gjøre boligbyggingen billigere.

– Dette er en skremmende utvikling hvor vi glemmer vår egen biologi, mener Adampour.

Sitt eget liv på Løkka

Hun har selv vokst opp på Grünerløkka i Oslo, i et område med nattlige mat- og vareleveranser til restauranter og butikker fra klokken fire-fem om morgenen.

– Foreldrene mine var de i familien som ofret seg og tok soverommet ut mot den støyende gaten for at vi barna skulle få ro mot bakgården. Kort og forstyrret søvn er forbundet med høyere risiko for høyt blodtrykk, demens og kronisk stress.

Søvnforstyrrelser

Hun peker på at støy og søvnforstyrrelser er en enorm belastning for mange, særlig i byer.

– I Norge er det beregnet at transportstøy alene bidrar til rundt 7000 tapte friske leveår og om lag 300 for tidlige dødsfall hvert år, ifølge Det europeiske miljøbyrået. Langvarig eksponering for trafikkstøy gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og er koblet til type 2-diabetes og økte stresshormoner.

Høye støynivåer kan også utløse stresshormoner, ifølge Adampour.

– Hos barn ser vi at mye trafikkstøy er forbundet med langsommere utvikling av arbeidsminne og oppmerksomhet ifølge en studie av over 2600 skolebarn i Barcelona, sier hun og etterlyser tiltak fra politikerne også på dette feltet.

Bygger ned naturen

Målt per innbygger bygger Norge ned mer natur enn noe annet europeisk land, ifølge en kartlegging av 30 land, ifølge NRK.

– Dette må vi snakke mer om, før vi har bygd ned for mye av naturen vi trenger å være på lag med, sier Mina Adampour.

– Hva ønsker du skal bli det varige resultatet av at du brakte denne debatten på banen?

– Mitt mål er å gi folk og beslutningstakere kunnskapen som skal til for å kreve en endring. Vi bør slutte å se på naturen som noe fjernt vi bare besøker i feriene, og heller bringe den inn i hverdagen der folk bor.

Minas tre beste råd for mer natur i hverdagen

1. - Få to timer natur i uka. Gå i skogen, parken eller andre grønne områder – gjerne fordelt på flere korte turer. Lag faste turavtaler hvis det gjør det lettere å komme seg ut.
2. – Lys dag, mørk natt. Kom deg ut i dagslys tidlig på dagen, og begrens kunstig lys om kvelden. Ha det mørkt på soverommet om natten.
3. – Søk grønt, frisk luft og ro. Slipp inn dagslys, velg utsikt mot trær og grønne omgivelser når du kan, og begrens støy. Luft ut før du legger deg og sov på den stille siden av boligen hvis det er mulig.

Slik gikk det med broren:

Broren til Mina er ikke frisk, men medisinene holder sykdommen i sjakk.

– Det skyldes først og fremst medisinene, og dernest livsstilsendringer der naturen er en fast del av hverdagen, sier Adampour.

Ifølge Mina er broren ute i naturen så ofte han kan. Også på dager der han ikke har orket stort annet, har han kommet seg ut på tur.

– I dag er turen like fast i hverdagen hans som medisinene.

Hva ville hun som lege svart dersom broren igjen spurte om naturen kunne hjelpe ham?

– Ja, som et tillegg til behandlingen - aldri i stedet for den.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)