Le Pens kaosfest

• Ytre høyres Marine Le Pen ligger på topp på målingenefør Frankrikes presidentvalg.
• Fattigdom, høy ungdomsledighet og økende vold gjør mange franskmenn bekymret for fremtiden.
• Le Pens parti, som tidligere var politisk isolert, får nå støtte fra velgere som er lei av de etablerte politikerne.
• Hun lover bedre råd, mindre kriminalitet og strengere innvandringspolitikk.

Frankrike er i opprør.

De siste ukene har vi sett hundretusener demonstrere, et politi som rykker ut med pansrede kjøretøy, og voldelige sammenstøt mellom makten og demonstranter fra alle samfunnslag.

Samtidig, midt i dette dramatiske kaoset, inviterer landets ytre høyre til folkefest. VG ble også invitert med.

For første gang kan Marine Le Pen gå inn i en presidentvalgkamp som den klart største på meningsmålingene. Og denne gangen kan hun faktisk ende opp som Frankrikes neste president.

Dømt for underslag

Det er søndag i forrige uke: I den store kongressalen i byen Orléans er det ingen tvil om hvem de oppmøtte mener skal redde Frankrike: Marine Le Pen.

– «For oss finnes det bare ett fellesskap: Det nasjonale fellesskapet!», tordner kvinnen med den karakteristiske blonde boben fra scenen.

Hun er straffedømt for misbruk av EU-midler.

Hun er frontfigur for et parti med fascistiske røtter.

Tre ganger har hun stilt til presidentvalg – og tapt.

Men nå har Marine Le Pen en enorm ledelse på meningsmålingene foran valget som kan gjøre henne til Frankrikes neste president.

Hva har skjedd i Frankrike som har ført henne til denne posisjonen?

Fra protestparti til presidentmakt

For bare noen år siden ble partiet som da het «Nasjonal Front» fortsatt sett på som et parti som først og fremst kunne protestere mot makten.

Nå kjemper partiet, som er omdøpt til Nasjonal Samling, om å overta den.

En fersk Ipsos-måling viser at Le Pen har støtte fra rundt 33 prosent av velgerne i første valgomgang. Det er nesten dobbelt så mye som nærmeste utfordrer.

Aldri før har målet om å bli «Marine Présidente», som det står på lyskjermene rundt podiet Le Pen står på, vært så nær.

Antisemittiske meldinger

Demonstrasjonene i Orléans mot Le Pens parti var varslet lenge før kongressen startet. 13 000 mennesker gikk ut i gatene i Orléans mot det de hevder er et fascistisk parti.

– De trodde de kunne skremme dere. De trodde de kunne få dere til å la være å komme. Men her er dere!, smiler Jordan Bardella triumferende.

I stram dress og med vannkjemmet hår utstråler partiprinsen Bardella selvsikkerhet nok til å fylle hele arenaen.

30-åringen er ifølge meningsmålingene Frankrikes mest sannsynlige statsminister om et halvt år. Han taler til trampeklapp.

Han er blant venner, for uvennene er kastet ut.

Gravejournalistene i nettstedet Mediapart, som i høst avdekket private meldinger fra Bardellas ungdomstid som inneholdt grove antisemittiske uttalelser, ble utvist på kongressens første dag. Bardella nekter for å ha skrevet meldingene.

Marcel Tourdot (68) og Yvan Christmann (55) synger med på Frankrikes nasjonalsang sammen med resten av de angivelig 8000 oppmøtte. Den 18. april vet disse mennene hvem de skal stemme på.

– Vi vil at de som har styrt oss i femti år og ødelagt landet vårt, skal ut! Vi vil ha Marine og Jordan! sier de entusiastisk.

Bekymret for fremtiden

Géraldine Cendre (55) håper Marine Le Pen kan gi henne følelsen av å være trygg igjen i Frankrike. Særlig er hun bekymret for barnas fremtid.

– Jeg er selv tobarnsmor, og jeg har lyst til å bli bestemor. Men foreløpig vil ikke barna mine ha barn, fordi de føler at de ikke kan se noen fremtid for seg. Det håper jeg Marine kan endre, sier hun til VG.

– Ingen fremtid

I Orléans lover Marine Le Pen å gi franskmennene håpet tilbake. I Paris møter VG mennesker som har mistet det.

Det er knappe to dager siden de heftige demonstrasjonene.

I Belleville, nordøst i hovedstaden, ligger slakterbutikkene tett.

Hos Boucherie Les Frères Chaaba står Oubeid i hvit frakk og øser glinsende kyllingfett over fuglene som roterer inne i varmeskapet. Det er fortsatt tidlig på dagen, og lunsjkundene har ennå ikke kommet.

Men Oubeid møter ikke lenger kundene med samme glede som før.

– Det er ingen fremtid her lenger. Folk har ikke penger. Mange er arbeidsløse. Jeg ser ofte eldre mennesker som må lete etter mat i søppelkassene, sier han til VG.

Hvor dårlig står det egentlig til i Frankrike?

Fattigdom: 9,8 millioner mennesker, eller 15,4 prosent av befolkningen i det europeiske Frankrike, lever under fattigdomsgrensen. Det er det høyeste nivået siden målingene startet i 1996.

Dårlig råd: 9 millioner franskmenn mangler penger til minst fem grunnleggende behov, som oppvarming, klær eller sosialt samvær. Andelen har økt fra 11,4 prosent i 2017 til 13,1 prosent i 2025 i det europeiske Frankrike. Andelen som ikke har råd til å varme opp boligen tilstrekkelig, er nesten doblet siden 2020.

Arbeidsledighet: I 2026 var 8,3 prosent av arbeidsstyrken i Frankrike arbeidsledig, mot 7,6 prosent samme kvartal året før. Blant 15–24-åringer i arbeidsstyrken steg ledigheten fra 19,1 til 21,6 prosent. EU-gjennomsnittet for ungdomsledighet var rundt 15 prosent.

Statsgjeld: Frankrikes offentlige gjeld er på rundt 3460 milliarder euro, tilsvarende 115,7 prosent av BNP. Bare Hellas og Italia har høyere statsgjeld målt mot BNP i EU.

Kriminalitet: Antallet politiregistrerte ofre for fysisk vold har økt med rundt 70 prosent siden 2016. Over halvparten gjelder vold i familien. Samtidig har boliginnbrudd og flere typer tyverier gått ned.

Lykke: Frankrike ligger på 35. plass i World Happiness Report 2026, som måler hvor fornøyde folk er med livet. Norge ligger på sjetteplass.

Kilder: INSEE, Eurostat, Frankrikes innenriksdepartement (SSMSI) og World Happiness Report. Tall fra 2024–2026.

I løpet av en dag med intervjuer treffer ikke VG én eneste innbygger som mener det står bra til med Frankrike. Og skal man tro de mange hundretusen franskmennene som har tatt til gatene de siste ukene, er det mye å være misfornøyd med.

Riktignok har franskmenn lenge ligget et godt stykke ned på listen over hvor tilfredse folk er med livet. Men også de harde tallene viser at utviklingen går i feil retning:

• Ikke på tretti år har så stor andel av franskmenn levd under fattigdomsgrensen.
• Antallet politiregistrerte ofre for fysisk vold har økt med rundt 70 prosent siden 2016.
• Ungdomsledigheten er betydelig høyere enn EU-snittet.
• Frankrike sliter med en statsgjeld så enorm at bare Hellas og Italia har høyere målt mot BNP i EU.

Litt lenger opp i gaten står Reda (45) og vasker butikkvinduene med en sprayflaske. Heller ikke han har mye positivt å si om livet i Frankrike.

– Livet er redusert til å jobbe for å betale husleien. Det er ikke noe liv lenger. Før kunne vi gå ut og ha det gøy. Ikke nå.

«Travail, dodo» er alt det er tid til, sier han: Jobbe, sove.

Mayako (47) haster gjennom den nordøstlige delen av Paris på vei til jobb. Hvilket ord mener hun beskriver Frankrike i dag?

– Katastrofalt, svarer hun og rister litt på hodet.

– Vi har en enorm gjeld. Unge har ikke noe håp, ingen fremtid, og stemningen er skikkelig dårlig. Når jeg ser meningsmålingene foran presidentvalget neste år, tenker jeg at alt kan bli enda verre.

Det som skremmer Mayako, vekker begeistring hos millioner av andre franskmenn.

For hvordan har det seg at et parti som så lenge var politisk isolert, nå har fått så bred støtte?

Hvordan ble partiet stuerent?

Under Jean-Marie Le Pen var Nasjonal Front politisk isolert. Partiets grunnlegger var kjent for rasistiske og antisemittiske uttalelser, og kalte nazistenes gasskamre en «detalj» i andre verdenskrig.

Da Marine overtok i 2011, begynte hun arbeidet med å kvitte partiet med det belastede ryktet. Hun ekskluderte til og med sin egen far.

På tribunen i Orléans treffer VG den politiske kommentatoren Michel Taube. Han har fulgt Marine Le Pens politiske karriere i tre tiår og har brukt store deler av sitt voksne liv på å advare mot Nasjonal Front, partiet som i dag heter Nasjonal Samling.
Men nå har han snudd. Også han er nå villig til å stemme på Marine Le Pen.
– Hvis valget i andre runde står mellom Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon, vil jeg ikke nøle. Ikke bare vil jeg stemme på henne, jeg vil også oppfordre andre til å gjøre det, sier Taube til VG.

Taube mener Le Pens fremgang skyldes at de etablerte politikerne har skuffet velgerne. Han peker på velgere som mistet troen på presidentene Hollande, Sarkozy og Macron. Samtidig mener han Le Pen har endret budskapet sitt.

– Marine Le Pen snakker fortsatt mye om innvandring, men jeg synes hun snakker mindre om det enn før. Nå snakker hun langt mer om folks kjøpekraft, at pengene ikke strekker til. Det treffer folk.

«Gjenfødelse»

Endringen Taube mener å spore, blir tydelig når Marine Le Pen entrer scenen i Orléans.

Foran tusenvis av jublende tilhengere forsøker hun å gi det høyrenasjonalistiske partiet et nytt ansikt: Mindre dommedag, mer håp.

Hun snakker stadig om renaissance – gjenfødelse. Om å gjenreise et Frankrike verden igjen skal beundre. Et land som er patriotisk, trygt, samlet og stolt av seg selv – eller med hennes egne ord – «vakkert».

– Jeg vil at folk over hele verden skal si: «Det er vakkert! Det er fransk!», sier hun kokett fra scenen.

Men det er når Le Pen lover å slå hardt ned på kriminalitet og uønsket innvandring, at jubelen i salen virkelig tar av.

Hun lover nulltoleranse for lovbrudd, at de som begår de alvorligste forbrytelsene, aldri skal slippe ut av fengsel, og at utenlandske lovbrytere skal utvises.

Når det gjelder de pågående protestene, anklager hun Macron-regjeringen for ikke å ha lyttet til franskmennenes frustrasjon. Samtidig lover hun langt hardere reaksjoner mot dem som står bak volden og ødeleggelsene.

Fra scenen i Orléans lover hun at de som plyndrer og ødelegger, skal betale for skadene de påfører andre.

– Hvis de må betale hele livet, skal de betale hele livet, sier hun.

Under lørdagens demonstrasjoner i Paris ble en molotovcocktail kastet mot franske sikkerhetsstyrker. En politibetjent ble lettere skadet, og påtalemyndigheten etterforsker angrepet som drapsforsøk mot personer som utøver offentlig myndighet. Les mer om angrepet og etterforskningen her.

Le Pen-velger Juliette Hippeau (28) er ikke i tvil om hvem som bør overta etter Emmanuel Macron.

– Vi trenger noen som kan skape en bedre fremtid for oss og barna våre. Mer patriotisme. Vi må vekke til live alt det vakre som franskmenn før oss har kjempet for.

Hun sier at landet er skjønt nå, at de er i ferd med å miste seg selv. Og mener Le Pen har kuren. – Vi må sette Frankrike foran alt annet.