– Mange ønsker nå å ta tilbake sine skogfinske navn, men gir opp før de en gang prøver. Derfor må regjeringen gjennomføre oppgaven de fikk fra Stortinget, sier Erik Vadholm, leder i Skogfinneforeningen.
Han snakker om et av vedtakene Stortinget gjorde i 2024 for å ta ansvar for fornorskingspolitikken samene og nasjonale minoriteter ble utsatt for.
Som en del av fornorskingen ble mange samer, kvener og skogfinner blant annet presset eller oppfordret til å bytte slektsnavn til «mer norskklingende etternavn».
Derfor ba Stortinget regjeringen vurdere endringer i navneloven, slik at det blir lettere å ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.
I forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2027 konkluderte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) imidlertid med at de ikke vil endre loven.
I sitt forslag skriver departementet at de eksisterende unntakene i loven er «tilstrekkelege til å sikre at det er mogleg å ta tilbake gamle slektsnamn».
Departementet vil heller vurdere nærmere «om det er behov for å gi føringer i rundskrivet til lova for å tydeleggjere høvet til å utvise skjønn i desse sakene».
Med dette har Stortingets vedtak blitt fulgt opp, slår departementet fast.
Vadholm er ikke fornøyd med konklusjonen. Han mener at erfaringen tydelig har vist at loven ikke gir skogfinnene mulighet til å ta tilbake sine gamle slektsnavn.
– Det er et slag i ansiktet at Justisdepartementet anser seg ferdige med stortingsvedtaket. De brukte to år og ender med at «nei, vi har ikke tenkt å gjøre noen ting».
Det skogfinske flagget.
Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK– Det er nedverdigende
NRK har tidligere skrevet om hvordan dagens navnelov har hindret urfolk og nasjonale minoriteter i å ta tilbake sine fornorskede slektsnavn.
Reidar Harju ønsket for eksempel å endre etternavnet sitt fra «Harjo» til «Harju», den korrekte finske og kvenske skrivemåten, men møtte motstand fra Skatteetaten.
Og da Per-Ivar Nerby ønsket å ta tilbake sitt gamle skogfinske etternavn «Käiväräinen», fikk han to ganger avslag fra Skatteetaten og senere fra Statsforvalteren.
Årsaken var at én av dagens navnebærere sa nei.
– Det er nedverdigende at vi må be vilt fremmede om lov til å bruke vårt eget etternavn. Det er en fornærmelse, sa Nerby tidligere til NRK.
På høyre underarm har Nerby tatovert slektsnavnet Käiväräinen – navnet han har fått avslag på å bruke offisielt.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRKIfølge Erik Vadholm er Nerbys tilfelle et godt eksempel på hvordan dagens lov gjør det vanskelig for skogfinnene, og de andre minoritetene, å få slektsnavnene sine tilbake.
Etternavn med 200 eller færre brukere er nemlig beskyttet. For å få bruke et slikt navn, må man få samtykke fra alle som allerede har det.
– Det er mulig å få unntak om man for eksempel kan dokumentere at en av tippoldeforeldrene har hatt det som etternavn. Men på grunn av fornorskingen må man ofte lenger tilbake i slektstreet for å finne det opprinnelige navnet.
Vil ikke endre loven
I tillegg til gyldig dokumentasjon finnes det et annet unntak: Om man har «en særlig tilknytning til navnet», kan man få bruke det.
Ifølge Justisdepartementets konklusjon er det dette unntaket som allerede gir urfolk og nasjonale minoriteter «tilstrekkelig mulighet til å ta navn som er gått ut av bruk i slekten».
Det skriver også statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli (Ap) til NRK i en e-post.
– Etter forarbeidene kan dette gjelde et navn som er forsvunnet ut av slekten på grunn av fornorskingspolitikk, og det skal da vises romslighet i kravene til dokumentasjon.
Ole Martin Stenberg Slyngstadli er statssekretær for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRKIfølge Slyngstadli viser departementets gjennomgang av praksis fra Skatteetaten og statsforvalterne at dagens lov heller ikke anvendes for strengt med hensyn til å tillate navneendringer.
– Statsforvalterne oppgir generelt å ha få eller ingen klager i disse sakene.
Når det gjelder endringer i rundskrivet til loven, mener Slyngstadli at det er for tidlig å gå inn på hva slike eventuelle endringer vil gå ut på.
– Som nevnt rommer loven allerede i dag en skjønnsutøvelse som gjør det mulig å ta tilbake navn som har vært i slekten for lang tid siden
NRK har bedt departementet om et intervju for å få en forklaring på vurderingen og svar på kritikken, men ingen har hatt anledning til å stille.
Usikker på om det er nok
Det er ikke bare Skogfinneforeningen som reagerer på departementets konklusjon.
Stortingspartiet Venstre har lenge jobbet for at navneloven skal endres, slik at det blir lettere å ta tilbake fornorskede etternavn. Derfor er Grunde Almeland (V) ikke imponert over departementets vurdering.
– Da regner jeg i hvert fall med at Justisdepartementet sender ut et rundskriv slik at praksisen faktisk endrer seg. Men hvis tilstanden fortsetter slik den er i dag, har justisministeren rett og slett ikke gjort jobben sin, sier han til NRK.
Grunde Almeland (V) er skuffet over at Justisdepartementet ikke vil endre navneloven.
Foto: Siri Storheim / NRKSelv om Almeland gjerne skulle trodd Justisdepartementet på at dagens lov gir rom for å justere praksisen, er han svært skeptisk.
– Justisministeren har nå lagt alle eggene sine i denne kurven og mener dette er en riktig måte å gjøre det på. Da får hun også vise at hun vil gjøre det som skal til for å få en fungerende praksis.
Har tro på dagens lov
Stortingsrepresentant Even Eriksen fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at det er på høy tid å oppdatere navneloven.
Etter å ha lest Justisdepartementets begrunnelse for vurderingen, har han imidlertid tro på at dagens lov faktisk gir samene og nasjonale minoriteter en mulighet til å ta tilbake slektsnavnene sine.
– Først ble jeg overrasket over vurderingen, men så leste jeg at justisministeren faktisk har innhentet opplysninger fra statsforvalterne, som er klageorgan i slike prosesser. Det viser at får eller ingen som har prøvd å få tilbake familienavnet sitt, har blitt møtt med en stengt dør.
– Derfor ser jeg nå at departementets vurdering er riktig. Så lenge ingen får problemer med å få navnet sitt tilbake.
Even Eriksen (Ap) har selv skogfinske og samiske aner. Derfor er forsoningsarbeidet en viktig sak for ham.
Foto: Lars Os / NRK– NRK har jo tidligere belyst flere tilfeller hvor vedkommende ikke har fått tatt navnet sitt tilbake. Hvorfor har de fått avslag hvis loven fungerer som den skal?
– Man har søkt etter feil lovbestemmelse. Hvis man søker etter riktig lovbestemmelse, altså at man har «særlig tilknytning» til navnet, så vurderer jeg at praksisen er slik at man får det godkjent, forklarer Eriksen.
Eriksen mener imidlertid at urfolk og nasjonale minoriteter som har søkt på feil grunnlag, burde ha fått bedre veiledning fra forvaltningen.
Ifølge ham må forvaltningen gi særskilt god veiledning om disse gruppenes rettigheter til personer som prøver å få tilbake slektsnavnet de har mistet på grunn av fornorskingspolitikken.
– Jeg har en forventning om at man veileder godt her, slik at folk så raskt som mulig kan få tilbake navnet sitt.
21. juni feirer skogfinnene i Norge og Sverige, sin kultur, tradisjoner og historie.
Men hvis det dukker opp tilfeller hvor man likevel får avslag på søknaden selv om man har søkt etter riktig lovbestemmelse, er Eriksen klar for å dra i nødbremsen:
– Da er det behov for å endre loven. Og jeg skal være den første som tar til orde for det. Det kan jeg love, sier han til NRK.
Er i tvil
Skogfinneforeningens Erik Vadholm tviler på at situasjonen kommer til å endre seg før loven oppdateres, eller før det gis tydelige føringer i rundskrivet.
Derfor slår han fast at noe må gjøres nå, slik at skogfinnene og de andre minoritetene endelig kan få navnene sine tilbake.
– Det er nedslående at vi nå må vente og se om noe kommer til å endre seg. Vi har jo allerede ventet i to år, sier han til NRK.
Publisert 19.11.2026, kl. 15.17 Oppdatert 19.11.2026, kl. 15.21
Source: NRK · Tomi Vaara
At a glance
- Topic
- World
- Country
- 🇳🇴 NO
- Publisher language
- NO
- Added to Allnira