Knausgård om AI: – Får lyst til å skrike mot himmelen

• Knausgård mener nye tanker oppstår mens han skriver, og at AI ikke kan gjøre den jobben for ham.
• Han frykter at barn og unge lærer mindre hvis teknologien gjør vanskelige oppgaver for dem.
• Selv har han et helt unikt samarbeid med sin redaktør, uten ham, ingen bøker.

– Jeg får lyst til å skrike mot himmelen og spørre: Hvorfor? Hvorfor er det noen som har laget dette? Hva er poenget?

Utbruddet kommer da VG treffer stjerneforfatteren i London i forbindelse med at «Underjordisk», siste bind i serien om «Morgenstjernen», kommer ut denne uken.

Sjekk anmeldelsen her: Trolldomsaktig bra finale!

I boken reflekterer hovedpersonen Kristian Hadeland over å overlate tenkningen til maskiner, og Knausgård legger ikke skjul på hva han synes om akkurat det.

– Maskinene kan jo bare forholde seg til det som allerede finnes. Men språket er levende. Det forandrer seg hele tiden, sammen med oss. Hvis vi overlater språket til maskinene, vil det stagnere.

– Noe i oss vil dø hvis språket dør, sier Knausgård til VG.

Dette intervjuet ble gjort rett før AI-debatten tok av i forfatter-Norge den siste uken.

Knausgård bare fnyser av argumenter som at man kan spare tid på å bruke AI.

– Jeg ser ikke noe poeng i å spare tid. Hvorfor skal vi det?

Han understreker at han ikke snakker om bruk av AI til administrative oppgaver, men om å overlate selve tenkningen og det skapende arbeidet til teknologien.

For ham er selve skriveprosessen en måte å tenke på.

– Hele poenget med min skriving er jo at jeg ikke har noe klart på forhånd. Jeg vet aldri hvor teksten skal, eller hva som kommer fra den. Så jeg kunne aldri si til en maskin: «Skriv en bok om det og det». Det ville vært totalt meningsløst.

Det er når han skriver at nye tanker oppstår.

– Helt fra begynnelsen har det vært det som er så fantastisk med skrivingen. Det å nå dit at det kommer tanker som jeg selv ikke har, men som kommer gjennom min interaksjon med språket eller med litteratur. Alt jeg har gjort handler om det.

– Og hakket videre: Jeg tenker derfor er jeg?

– Ja, eller: Vi definerer oss gjennom språk. Bare tenk på hvor mye av identiteten vår og forståelsen av virkeligheten som er språklig. Det er så personlig og intimt, og samtidig noe som gjelder alle.

– Språket er på en måte det mest menneskelige av alt.

Knausgård forteller at han har testet teknologien, blant annet ved å stille faktaspørsmål i forbindelse med research.

– Jeg har spurt spørsmål som: Var Luther og Fsaust noen gang i samme by? Det vil si jeg googler, og så kommer den AI-versjonen opp.

Han har også kjørt første side av «Underjordisk» gjennom en AI-detektor.

– Jeg sjekker ikke fordi jeg har brukt AI, men fordi jeg ville se om maskinen er etterrettelig.

– Og det var null prosent, da, sier han.

Aftenposten skrev fredag at en AI-detektor hadde flagget 73 prosent av teksten i Jørn Lier Horsts krimroman «Den siste saken» som sannsynlig AI-generert.

Aftenpostens kommentator Ingunn Økland gikk så langt at hun omtalte saken som et tillitsbrudd.

Lier Horst selv avviser at AI har skrevet bøkene - og det er viktig å presisere at resultatet fra en AI-detektor ikke i seg selv er bevis for at en tilsvarende andel av boken faktisk er skrevet av kunstig intelligens.

Flere forfattere har den siste uken rykket ut mot Lier Horst: Blant annet Anne Holt og Tore Renberg. Forfatter og influencer Sophie Elise Isachsen var også nådeløs i sin kritikk av Lier Horst - som både er medeier og forfatter på samme forlag som henne.

Mens Jørn Lier Horst har beskrevet AI som en form for redaktørhjelp, forteller Knausgård om sitt helt spesielle samarbeid med sin mangeårige redaktør Geir Gulliksen i forlaget Oktober.

– Hver dag sender jeg ham det jeg har skrevet den dagen - og får tilbakemeldinger. Jeg har ikke hørt om andre som gjør det på denne måten, det tror jeg er unikt, sier Knausgård som takker Gulliksen i sin nye roman «Underjordisk» på denne måten:

«... til Geir Gulliksen, som rett og slett har gjort dette mulig – uten ham, ingen bok, heller ikke noe forfatterskap.»

Knausgård er også bekymret for hva AI betyr for barn og unge som skal lære.

– Det er jo gjennom motstand at du lærer ting. Hvis det er lett, så lærer du ingenting, husker ingenting, kan ingenting, sier Knausgård som er redd for makten til selskapene som utvikler teknologien.

– De store selskapene er utenfor demokratisk kontroll, og blir mektige og tjener utrolig mye penger.

– Det er vi mennesker som må bestemme hvordan teknologien skal brukes. Men det har oppstått en følelse av maktesløshet, og det er farlig om vi bare gir etter.