Klæbos unike støtte: – Han er jordingen i det hele

Morfar er fortsatt den beste treneren Johannes Høsflot Klæbo (30) kan tenke seg. Men Kåre (83) vet at det finnes én ting de ikke kan planlegge.

• Herman Folvik

Granåsen, Trondheim Oppdatert søndag 8. november kl. 12:31

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google

• Etter seks VM-gull og seks OL-gull vil Klæbo bli raskere og mer utholdende fram mot OL i 2030.
• Morfaren Kåre (83) har styrt treningen hele karrieren til Klæbo, men sier han ikke lenger kan legge langsiktige planer.
• Klæbo vil ha ham med så lenge det lar seg gjøre.

– I min alder er jeg ikke i stand til å forbedre meg noe mer. At han vil ha meg i nærheten fortsatt er jo spesielt ..., sier Kåre.

– Det er ikke noe «gæli med haue», sier Johannes.

– Er det dét? spør Kåre.

– Nei! Det er ikke noe «gæli med haue» ..., svarer Johannes.

Det høres ut som det kunne vært en hvilken som helst morfar og barnebarn som småerter hverandre, jovialt og kjærlig.

Men det er tidenes mestvinnende vinterolympier som sitter med treneren sin i en gang på Granåsen-anlegget og svarer om den eventyrlige suksessen og fremtiden i et eksklusivt intervju med VG.

Rett utenfor ligger oppløpet der Klæbo vant seks av seks VM-gull i 2025. Sist vinter fulgte han opp med seks av seks OL-gull i Val di Fiemme.

– Det har gått så langt det går an, sier Kåre før en ny sesong starter på Beitostølen 20. november.

Den oransje sekken

Klæbos bragder og måten han sprang opp den siste bakken i Italia, gikk viralt langt utover det nordiske ski-publikummet. Det har ført til internasjonale prisutdelinger og intervjuer med mange av verdens største medier.

Hverdagen med den jordnære, lavmælte morfaren er den ultimate kontrasten til all mulig glans og fristelser som har dukket opp for «skisportens Justin Bieber».

– Han er jordingen i det hele på et vis. Det ligger noen verdier i ham som jeg prøver å ta med meg og etterleve så mye som mulig, sier Johannes.

Langrennsløperen Klæbo

Meritter i internasjonale mesterskap:

• Olympiske leker (OL):
  11 gull, 1 sølv, 1 bronse
  Pyeongchang 2018: Gull på sprint (klassisk), lagsprint (fristil) og 4 × 10 km stafett.
  Beijing 2022: Gull på sprint (fristil) og lagsprint (klassisk), sølv på stafett, bronse på 15 km klassisk.
  Milano-Cortina 2026: 6 gull (sprint klassisk, lagsprint fristil, 20 km skiatlon, 10 km fristil, 50 km klassisk og stafett). Tidenes mestvinnende vinterolympier.
  
• Verdensmesterskap (VM):
  15 gull, 2 sølv, 1 bronse
  Lahtis 2017: Bronse på sprint.
  Seefeld 2019: Tre gull (sprint, lagsprint, stafett).
  Oberstdorf 2021: Tre gull (sprint, lagsprint, stafett).
  Planica 2023: Tre gull (sprint, lagsprint, stafett), to sølv (skiatlon, 50 km klassisk).
  Trondheim 2025: Seks gull av seks mulige (historisk storeslem på hjemmebane: sprint, lagsprint, 10 km klassisk, 20 km skiatlon, 50 km fristil og stafett).
  

Verdenscupen og Tour de Ski:

• Sammenlagtseire i verdenscupen: 6 (2017/18, 2018/19, 2021/22, 2022/23, 2024/25 og 2025/26).
• Sprintcupen: Vunnet seks ganger.
• Enkeltseire i verdenscupen: 113 seire (tidenes mestvinnende herreløper i verdenscupen i langrenn).
• Tour de Ski: 5 sammenlagttitler (2018/19, 2021/22, 2022/23, 2024/25 og 2025/26).

Hen mener ingenting er mer artig enn en treningsdag sammen på syv timer der morfaren kjører etter, mens han sykler og går på rulleski.

– Man kan si mye om at folk kan miste bakkekontakten, men å ha morfar for meg og gå bak ham med den samme oransje ryggsekken på jakt, med reimer som er så råtne at det er rart den henger sammen, som da jeg var fem år ... Det er noen grunnleggende verdier som gir en trygghet. Den holdningen tror jeg er viktig, selv om vi synes det er stas med priser og sånn.

– Men når vi kommer hjem, så er det opp på hesten og ut på tre timers treningsøkt i regnværet.

Morfar har vært mesterhjernen bak treningen.

Planen var at Klæbo først skulle hevde seg i sprint og bygge en kropp som tålte 1000 treningstimer i året. Deretter skulle kapasiteten utvikles gjennom høydetreningsregime og systematisk utholdenhetstrening.

Og egentlig så enkelt ble Klæbo en av de mest overlegne utøverne som finnes.

– Han har stort sett truffet på nesten alle punkter han har fortalt meg. Vi har fått til mer enn vi hadde turt å tro på. Jeg tror mange tenker at jeg har vært heldig, og det har jeg. Men det har også vært en veldig langsiktig plan bak det hele. Vi har bygd på sten på sten, sier Johannes.

Treningstrender har kommet og gått. Men morfaren og barnebarnet fra Byåsen har holdt fast ved det de tror på, men uten å lukke døren for ny kunnskap.

– Vi er ikke helt låst, men vi endrer ikke en hel filosofi fordi noen sier noe i en ny studie, sier Johannes.

Det gamle hodet

Kåre sier at barnebarnet er blitt mer og mer selvgående med årene.

– Jeg synes det er fryktelig artig så lenge han vil ha meg. Også er han blitt veldig selvgående. Han vet akkurat hva han skal holde på med. Men det hender han ringer og spør om ting. Det krever jo litt av et gammelt hue å prøve fornye seg, sier Kåre.

Klæbo lurer på de samme tingene som for ti år siden.

– Når jeg er på treningsleir i høyden ringer jeg hver dag, eller sender spørsmål på melding. Så går det litt tid før jeg får en laaang melding tilbake. Eller så kommer det som regel på mail. Det kan komme en kortere mail samme dag på en liten A4-side på hva han har funnet ut. Dagen etterpå har han reflektert mer over det. Da kommer en ny mail med konklusjonen.

Evnen til å undersøke hva som fungerer unikt for spesielt ham, gir Klæbo trygghet og på et vis arbeidsroen han trenger. Det er hovedårsaken til at han fortsatt mener morfar er den beste treneren han kan ha.

– Han er 83 år, men han er fremdeles ekstremt innovativ. Spør du han om dobbeltterskel, som er inn nå, er det ikke sånn at han avfeier det. Han leser seg opp på kunnskapen, så vi kan ha en best mulig formening om hva som er best for meg. Det er unikt, føler jeg. Jeg har vært borti mange trenere, og det er mange som ikke er nok pålest. De finner hva som fungerer for dem, og så ber de utøverne sine om det samme.

Tiden de har

Klæbo er i norsk målestokk en superstjerne. Men han er også en ekstremt familiekjær, ung mann.

Da betyr det mye at morfar får være tett både i hverdagen og de største øyeblikkene i mesterskapene.

– Jeg føler meg veldig privilegert og heldig som får ha ham med meg så mye. Han er virkelig på innsiden, og jeg hadde ikke stått på startstreken uten ham.

– Forholdet er bygget opp så godt over tid at man tar det nesten litt for gitt, men man kan ikke ta for gitt at en så voksen mann kan være der fortsatt. Så lenge jeg holder på, skal jeg ha med ham så mye det lar seg gjøre. Det er noe vi prioriterer, for det er veldig viktig for meg. Jeg har opplevd å vinne VM-gull i Oberstdorf uten at det var noen der ... VM i Trondheim og OL i Italia med gjengen samlet rundt betyr mye mer.

Men de vet begge at tiden har en grense, selv om de ikke snakker så høyt om det.

Kåre trener nesten hver dag, gjerne på ergometersykkel tidlig om morgenen (så klart). Men han har vært gjennom prostatakreft og hatt til hjerneslag. Nå sliter han litt med det ene øyet og balansen.

– Jeg kan ikke legge noen lang fremtidsplan lenger. Plutselig er det kroken på døra, sånn er det i min alder, svarer Kåre da VG spør om hvordan den nye epoken i Klæbos karriere blir, veien mot OL i 2030.

Han ler litt tørt. Det er litt trøndersk galgenhumor i det, men også et alvor bak.

– Nei da. Svaret på det er ganske enkelt, sier Johannes og tar over ordet:

– Denne vinteren er det VM i Falun. Før det kommer et år uten mesterskap i 2028. Det er da jeg vil finne ut hvordan vi kan bli enda bedre. Det er en prosess vi har startet litt på, men vi har ikke spikret det i detaljer. Men det er noen spennende ting vi må finne ut.

Han ser for seg at det kan bli endringer i treningsopplegget før VM i Lahti i 2029 og OL i Frankrike i 2030, hvor langrenn skal gå i høyden i La Clusaz.

Mot fysiske lover

Klæbo har to konkrete mål for de neste årene: Han vil beholde den enorme hurtigheten tross at alderen jobber mot ham på det, og samtidig undersøke om kapasiteten kan bli enda bedre.

– Det kan hende det er å jobbe mot de fysiske lovene, men det må vi prøve. Jeg er ikke hundre prosent sikker på at jeg har fått alt på kapasiteten. Jeg tror vi har noe å gå på, det kan være jeg tar feil, men vi får se.

Utfordringen er at restitusjonstiden blir lengre med årene. Klæbo erkjenner at det kanskje ikke vil være mulig å gå tre verdenscuprenn hver helg gjennom resten av karrieren.

– Til nå har det gått fint, men hvis restitusjonen blir enda lenger begynner det å koste, sier Johannes.

– Det må vi ha åpne øyne for og følge hva som skjer. Det er stor forskjell på en 30- og 20-åring, sier Kåre.

De mener likevel at ikke alle kortene er brukt.

– Vi har et par ting til i ermet som vi fortsatt kan gjøre noe med. Du får ikke vite hva, men vi har heldigvis ikke brent lyst i begge ender ennå. Håper jeg.

Konkurrentene er herved advart for de neste årene.

Få mer innhold fra VG i Google-søk

Gjør VG til en foretrukken kilde, så dukker sakene våre lettere opp når du søker.

Legg til VG.no på Google Publisert: 08.11.26 kl. 12:31